torsdag, desember 31, 2015

Sverre Knudsen - 1979 (bok anm.)

Vet ikke om denne kan settes som dokuroman eller selvbiografi? Uansett en ærlig og fengende fortelling om Knudsens vei til evig berømmelse i The AllerVærste (TAV). På veien dit følger vi han fra pub til band til berømmelse via sammenbrudd og oppturer.

Det starter med at han sitter på toget til Bergen, dvs er på do og klipper håret med en neglesaks. Deretter hopper man tilbake til begynnelsen og nøster oss vei til sommeren 1982. På veien dit følger vi hans iherdige forsøk på å bli musiker som ikke vil lære seg noter, forfatteren som heller vil gjøre pub til pub runder og mennesket som strever med å finne sin plass i det evige kaoset som en personlighet i et samfunn ubønnhørlig er.

Situasjoner mange har vært i, ihvertfall de av oss som vokste opp i brytningen mellom hippietilværelse eller politisk bevissthet på slutten av 1970 tallet. Stemninger og innfallsvinkler stadig fler kan se seg selv i lys av å kanskje få en rødere tråd i sine liv, men denne boken handler først og fremst om Knudsens sin kamp for å finne sin røde tråd i tilværelsens alt annet enn uutholdelige letthet. Det går mer i vekk herfra det er mitt mål enn å ha kommet i mål. En evig kamp med seg selv og sin plass i samfunnet. Sånn sett føyer den seg inn i en tradisjon som kan settes i sammenheng med mange andre forfattere og bøker, men i norsk sammenheng er denne relativ ny da den tar utgangspunkt i punkens fremvekst her på berget. Det burde ikke skremme folk uten større interesse i punken til å lese den, men en smule innsikt og interesse i rytmisk musikk gjør nok boken mer lettlest, da det referes ofte og tidvis mye til hva som har kommet ut av utgivelser og konsertopplevelser etterhvert som boken skrider fram. Folk uten det minste kjennskap til disse artistene vil nok finne boken vanskeligere å forstå enn de med større innsikt i hva disse artistene/utgivelsene innebærer av musikalske åpenbaringer og skuffelser (alt ettersom ståsted og smak).

Boken er lettlest for de som er inne i rytmisk musikk spesielt fra og med 1970 tallet og fremover, uten at det trengs noen større dybdekunnskap, og mesteparten kan oppdateres eller oppdages igjennom strømmetjenester så ikke la slike ting forhindre deg i å fordype deg i Knudsens ferd mot berømmelsen i TAV. Hans ærlige beskrivelser av sin kamp mot psykisk sykdom gjør også at boken får et utenom musikalsk tilsnitt som åpner for en annen innfallsvinkel til bokens innhold enn den rent musikalske. Alt i alt en viktig og god bok som alle som lever og ånder for norsk rock rundt punkens inntog her hjemme bør lese. Om ikke annet for å få røsket opp noen minner fra den gang eller for de utenforstående/nye som er kommet til siden dengang, få et innblikk i norsk rocks største musikalske revolusjon.

Dessverre er det noen faktafeil som irriterer vettet av en faktafanatiker (og som 9999 av 10000 lesere ikke vil bry seg om eller legge merke til) som jeg må kommentere. Først og fremst var ikke Boastein sin «Jeg har min egen luke» fra 1977 (s. 231) Norges første uavhengige LP. Det er nok mest sannsynlig Pleym/Andersen sin «Have Your Own Feeling, Have Your Own Way» fra 1971. Likeledes så stemmer det ikke at Bazar ikke fikk kontrakt med Mai i 1976/77 (s. 174), de fikk gitt ut sitt andre og siste album «Drabantbyrock» på nettopp Mai i 1974 (uten at det renvasker Mai for deres antiholdning til rockartister. Det første kom på Samspill som var en forløper til nettopp plateselskapet Mai). At Knudsen mener 26 november 1976 er punkens første dag er en mening han må få lov til å ha, men i følge Kris Needs bok om New York duoen Suicide, «Dream Baby Dream», så debuterte de i 1970 med en konsertplakat der deres musikk ble omtalt som «punk music». Punk tok de fra Lester Bangs beskrivelse av en Stooges konsert. Med det legges det i det minste inn en protest mot 26 november 1976 som dag 1 for pønken. Den startet minst seks år tidligere (og så kan folk få krangle limskjiten av seg når pønken startet andre steder enn her.).

Kort oppsummert en brutalt ærlig og lettlest bok om den viktigste musikalske omveltningen i norsk musikkliv siden rocken kom til Norge på andre halvdel av 1950 tallet. Boken bør leses av deg.


tirsdag, desember 29, 2015

Nytt Personal Best ute rett over nyttår

Marhaug forlag melder at nå kan man forhåndsbestille #6 av fanzinen Personal Best direkte fra forlaget.

Som alltid får man servert ett engere utvalg intervjuobjekter som får stor plass sånn at man kan komme under huden på intervjuobjektet. Denne gangen er de fordelt utover 100 sider og av temaene får mann vite mer om hvordan å spille på glass i ansiktet (!), eller hva med hvordan å spille trommer på trampoline. Kort sagt intervjuer som er utenom det vanlige.

mandag, desember 28, 2015

Ny låt fra Forsvaret

MultiNO!! 2016

MultiNO!! festivalen er tilbake og arrangeres i Oslo og Tønsberg i tidsrommet 4-14 januar 2016.

Festivalen arrangeres av Multiversial Edge Of Wrong for andre gang og inneholder en rekke musikere fra inn og utland. Festivalen har som utgangspunkt å fremføre "ikke musikk", nærmere bestemt nonfigurativ musikk. Musikk for svært få kan man kanskje oversette det til? Uansett er rekken av artister og konstellasjoner lang og svært imponerende. Sjekk ut eventen på Facebook for nærmere detaljer.

søndag, desember 27, 2015

Neonato – The End Of Music (album anm.)

Neonato er italiensk og betyr visstnok nyfødt baby, da er tittelen på debutalbum fra den andre enden av skalaen når de kaller albumet for slutten av musikken. Skal albumet sees på som et livsløp? Deres trang til å føde spørsmål og ikke gi svar øker absolutt spenningen. Man jakter ubønnhørlig svaret på gåter som kanskje ikke skal eksistere, bare antydes?

Når man har latt seg imponere av innpakkingen fra utbrettalbumet til den marmorerte blå vinylen blir man ikke mindre imponert av lyden som stiger ut av høytalerne. Samtidig fortsetter spørsmålene å springe ut i full blomst. Hvordan er det mulig å utgi et instrumental album i det herrens år 2015? Er ikke det å krype baklengs i rockens utvikling? Svaret er definitivt nei til det siste spørsmålet og det klarer herrene i kvartetten mesterlig på det andre spørsmålet. Instrumental og instrumental fru Blom, det er ikke helt klinisk instrumental da det innimellom dukker opp noen vokal samples som riktignok må mer ansees som ett rytmisk innslag mer enn vokal innslag. Suma sumarium må nok albumet klassifiseres som et instrumentalalbum.

Glem synthonani og annen gigantomani fra 1970-tallet eller senere tiders instrumentalflipper på B-sider på 1980-tallet. Dette er nåtidsmusikk, der man bare aner røtter tilbake til de to nevnte tiårene. I en låt som «Clouds Seen From Above» aner vi synthtema fra Thomas Robsahm som hinter tilbake til White Lord Jesus dagene og Tognazzi solo. På åpningslåten «Neonato» slipper gitarist Bård Torstensen løs sitt mest atmosfæriske gitarspill som viser vei tilbake til de få rolige øyeblikkene i musikken til Clawfinger. Sammen med trommeslager Tom Rudi Torjussen og bassist Geir Emanuelsen greier disse fire eks Arendalingene og skape fantastisk stor musikk fordelt på åtte smakebiter fra deres musikalske univers.

Musikken til Neonato er rytmisk og samtidig har den en luft i seg som kan høres atmosfærisk ut. Ikke som ambientmusikk, men mer som soundtracks til kortfilmer, da å bryte opp låtene i korte sekvenser for å underbygge stemninger i spillefilmer ville vært en forbrytelse. Dette er filmmusikk for filmer som må tilpasse seg musikken og ikke omvendt. Endelig har musikken tatt tilbake sitt domene som premissleverandør i stedet for å slave for bildenes magi. Denne musikken skaper så mange bilder at de burde vært en drøm for enhver regissør som har vandret ut i en kunstnerisk ørken og ikke finner veien ut igjen.

Musikken kan i enkelte tilfeller minne noe om Philip Glass sin musikk til «Koyaanisqatsi» andre ganger kan det minne om Pink Floyd i de rytmiske hjørne på «Echoes» men mest av alt er de Neonato. Et meget samstemt band som drar kollektivt i samme retning. De finner ikke opp kruttet på nytt men gjør ett meget iherdig og troverdig forsøk på det. Må ta med at albumet er meget godt produsert og er med på å skape en helhet i låtutvalget. Lyden går som en blå tråd igjennom hele albumet. Dette er musikk som fortjener større oppmerksomhet enn det de har fått til nå. Får håpe at festivaler og konsertarrangører vet sin besøkelsestid og booker Neonato til første og beste anledning, for dette fortjener virkelig flere å få ta del i.

Albumet kom ut i kun 300 eksemplarer på vinyl (alle vedlagt CD). Ny singel fra bandet er lovt tett utpå nyåret. I mellomtiden kjøp albumet og sjekk deres videoer på YouTube

lørdag, desember 12, 2015

Beste album fra Norge i 2015

(med et lite forbehold på at det ikke dukker opp en klassiker i løpet av årets gjenstående tre uker)
3 Brutal kukBerusalem (re, med bonuslåter!!)
17 div artister – Mørk materie
20 div artister – Sannhet på boks

(og ja jeg er en smule inhabil på #2 og #8 (skrevet tekst(er)), #4 (skrevet liner notes) og #17 har jeg satt sammen, men lar det stå til åkke som)

onsdag, oktober 21, 2015

Hefte om Mosjøen selskapet Experience ute nå.

Nå er endelig Kurt Johansen sitt hefte med Experience-diskografien ferdig fra trykkeriet. Ca.100 utgivelser på 120 sider der 95% kan spilles av via QR-koder til YouTube. Førsteopplaget er begrenset til 50 stk, og blir det utsolgt så lager jeg flere. Ca 20 hefter er sendt til Snorre Roger Simensen, slik at han kan selge lokalt i Mosjøen (fra begynnelsen av neste uke).

Pris pr.stk. kr. 200,- + kr.31,- i porto for dem som bestiller direkte fra Johansen. Forskuddsbetaling merket med navn og adresse til konto 0539 17 30360. Selges også på lørdagens platemesse i Skien.

Som om ikke det var nok vil platesamler magasinet/fanzinen Platesamleren Nr.119, som nå er bare dager unna å komme fra trykkeriet, ha en større sak om Experience sine vinyl utgivelser. I tillegg vil det selvsagt bli mye annet stoff i Platesamleren.

søndag, oktober 18, 2015

Joddski dokumentar

torsdag, oktober 15, 2015

onsdag, oktober 14, 2015

Ny video fra Shining

fredag, oktober 09, 2015

Nytt fra NXP

Forrige helg ga NXP ut en singel i lag med OddMusicMan (komponist/musiker fra Bodø) som var svært rytmisk og ulikt mye av det NXP har stått for, likefullt var det noe der som kunne sies å ha en rød tråd til resten av hans katalog.

I dag ga NXP ut ett nytt album "Mind Mantras". Dette er det første på to år, og som sammen med singelen forrige helg markerer at han er tilbake etter nesten ett års pause. Det nye albumet er innen dark ambient sjangeren og er nok NXPs mest nedstrippa album.

I tillegg til disse to er flere album fra hans bak katalog lagt ut på NXPs Bandcamp, de aller fleste til gratis nedlasting.

Anders Brørby aktiv som aldri før.

Forrige fredag ga Anders Brørby ut to EPer under eget navn. Den eksperimenterende og elektronisk orienterte "And All Became Death" og den akustiske kjærlighetsorienterte EPen "Heartbreaking Lovemaking 2". Dette blir høyst sannsynlig den siste pop-relaterte utgivelsen til Brørby. Begge kan lastes gratis ned fra hans Bandcamp.

I dag kommer Strawberry King med sitt nye album "Unnatural Pregnancy" via Brørby sin label Feral Delight.

Som om ikke det var nok jobber han også med et par nye samarbeidsprosjekter om dagen, både med Rune Clausen (Strawberry King), og med gitarist Ola Vaage Wang. Førstnevnte blir en ambient-plate med fokus på natur, og det andre blir en improv støy-drone plate, med frijazz elementer og blås. I tillegg er det fjerde albumet snart ferdig, et rent "Dark ambient" album som forhåpentligvis slippes mot slutten av året, eller rett over nyttår. Som ikke det var nok har han brukt sommeren og høsten til å lage film og dokumentarmusikk i tillegg. Imponerende.

Anmeldelse av "Unnatural Pregnancy" kommer i neste uke.

Hamarfestivalen 1981 - nå som bok

Endelig er Erland Bekkelunds bok om Norges mest utskjelte festival her. Hamarfestivalen som skulle bli festivalnorges store flaggskip men som gikk ned allerede rett etter sjøsettingen som ett Wasa skip.

Mytene er nok flere enn sannhetene skal en eller annen ha sagt om denne festivalen, og det er nok sant. I takt med årene og hukommelsessvikten inntar i større takter enn unotene fra festivalledelsen begynner alt å gli ut i de villeste farvann. Nå har Bekkelund tatt tak i materialet som finnes i alt fra avisredaksjoner og fotografers arkiver til privatpersoners bildearkiver og erindringer. Tilsammen med en rekke intervjuer med folk som på en eller annen måte hadde en finger eller to med i spillet.

Boken Hamarfestivalen 1981 - mot rus er blitt både historien om hvorfor det gikk galt, hva som gikk galt og ikke minst en historiebok for de som var der (og de som ikke kom seg på den festivalen). Dette er pensum for enhver som tenker på å lage festival, og sikkert for de som har noen år bak seg som festivalarrangør. Lær av andres tabber og unngå de selv.

Men kanskje det største med boken er de personlige anekdotene fra artister, arrangører og ikke minst publikum. Bildene må ikke glemmes. Tilsammen smelter dette sammen til ett praktverk av en bok. Dette er nok den mest ærlige festivalboken som er utkommet i Norge, hvor både pluss og minus sider utleveres med største selvfølgelighet.

torsdag, oktober 08, 2015

Noen nyheter

Det tidligere Mo i Rana bandet Rechtum Immortalis sitt siste album "...finnes det en død etter livet?..." som tidligere har vært utgitt som DL er fra i dag av tilgjengelig som strømming via Spotify.

Sheviles tredje singel "The Death Of Silence" slippes 23. okt.

Vederkast er et band som stammer fra den produktive musikkscenen i Nord Norge. Medlemmene har et mangfoldig bakgrunn fra stoner-, metal-, hardcore- og popband. Denne erfaringen smir de sammen til melodiske, hardtslående og rifftunge fortellinger om tap og frelse i sin debutskive "Northern Gothic" som utgis på CD, vinyl og digitalt 23 oktober. Ordet vederkast brukes i nordnorsk mytologi om forhekselser som underjordiske vesener kaster på intetanende uskyldige.

Likholmen – Lillelivet (album anm.)

Bak det nye konseptet Likholmen finner vi relativt etablerte navn som Erling Ramskjell (aka Æ mm), Ingeborg Oktober, Kåre Ramskjell (Nagel mm), Hallstein Sandvin (produsent, Hide Unas mm) og kunstneren MartinLosvik som står for det visuelle uttrykket til orkesteret. De debuterte før jul i fjor og har siden spilt bl.a. på Trænafestivalen og på Festspillene i NordNorge til stormende jubel og kritikerros. Nå er reisen i gang igjen og album kommer ut digitalt nå på fredag (9/10) og samtidig gjør de en liten turne. Den 16/10 kommer det også ut som en fullskala videoproduksjon på en USB pinne.

Det er en svært lavmælt plate Likholmen debuterer med. Vokalen er det bærende elementet med i hovedsak gitar og pumpeorgel som utfyller lydbildet. Melodiøs moderne NordNorsk visesang som tar med seg sine røtter med stolthet og samtidig ser frem
over mot ett nytt publikum. Når det er sagt så vil nok visefolket elske dette albumet da det tar opp i seg røtter fra en lang visetradisjon, men samtidig vil nok spesielt ett yngre publikum finne dette albumet forfriskende og være ett alternativ eller supplement til indiebølgen.

To ting som klart trer frem her er at 1) melodiene må være knallsterke og 2) tekstene ligger åpent som en holme ytterst i havgapet. Det gjør at begge deler må ha kvaliteter over seg som gjør at de tåler å bli etterprøvd i langt større grad enn det som pop og indie låter blir. Her er det ingenting å gjemme seg bak. Det er bare å konkludere med at det klarer de svært så overbevisende.

De omtaler sin musikk som lyden av utkant-Nord-Norge, noe som er meget betegnende, for dette er nakent, ærlig og lar seg ikke stoppe av noen. Tekstene er ramsalte i sin ærlighet om det å stå han av enten det er kjærligheten, hverdagen eller naturen som tar en sjekk på om du klarer å ta en dag til. Til tross for en kanskje litt dyster vinkling her og der skinner sola bakom skyene hele tiden. Vanskelig å sette fingeren på hva det er som slipper håpet fram i låtene, men på ett eller annet magisk vis er det håp her.

Dette er en meget solid produksjon fra A til Å og nei, dette er ikke ett Æ album. Dette er ett album Æ er med på, og som er like mye ett Ingeborg Oktober produkt som de andre tre sitt. Her er det kollektivet som har seiret og gitt verden nok en grunn til å leve. La deg forføre du også, det fortjener du.

Foreløpige turnedatoer er;
14/10 Saltdal kirke, Rognan
15/10 Samfunnshuset, Nesna
16/10 Sinus, Bodø
17/10 Hamsunsentret, Oppeid
22/10 Kulturfabrikken, Sortland
23/10 Arbeidern, Kabelvåg
24/10 Nyksund brygge, Nyksund
30/10 Kooperativet, Vadsø
(flere datoer er under planlegging)

onsdag, oktober 07, 2015

Bård Torgersen med ny bok i dag.

Bård Torgersen som forfatter gir ut i dag sin tredje diktsamling, som har fått tittelen "Romaner". På releasen senere i dag i Brugata 3, i Oslo, vil 10 forfattere lese fra boken. Event med all nødvendig info her.

///

verdensrommets ende
avkappede hoder
brødre i kamp
meksikanske narkokarteller
språk som ikke finnes
atommissiler
reinkarnasjon
mc-gjenger
villhester
en dykker
en tømmerhogger
tretti nazister i en hule
sola og alle planetene

vår verden
mulig og ikke mulig

///

tirsdag, oktober 06, 2015

Rockefeller jubilerer med bok hvor du kan bidra!

Til neste år er konsertscenen Rockefeller i Oslo 30 år. I den forbindelse søker de deg som har vært på en eller flere konserter der og som husker nok i etterkant til å kunne skrive noen ord om det. Her er en nærmere utdyping fra en pressemelding de har sendt ut:

"I anledning vårt 30-årsjubileum i 2016 ønsker vi å hedre, løfte og vekke til liv noen av disse minnene og historiene og presentere dem i bokform. Publikum har sammen med artister vært avgjørende i vår historie og vi ønsker blant annet fylle boka med publikumsminner. Har du en helt spesiell opplevelse, et minne, gjenstand, bilder eller noe du vil dele fra Rockefellerhistorien? Kanskje du møtte kjæresten din her? Ble unnfanget her? Delte en kebab med Iggy Pop i Torggata eller tok toget videre i Europa med Public Enemy? Fikk t-skjorta til Joey Ramone eller har samlet autografer og bilder fra våre scener i 30 år? Eller rett og slett ditt livs konsertøyeblikk? Vi vil høre om det!"

Har du noe å bidra med så send en mail til post@rockefeller.no

Nye utgivelser (snart)

Først kommer en singel 9 november med Kalandra, så kommer en EP rett over nyttår. Med sin sound som er hakket mer poppa enn der Gåte slapp har de sakte men sikkert blitt en snakkis. De som ennå ikke har hørt bandet kan gjøre det her. Utgiver er Ghost Town som nylig har signet dem til sin stall.

Vi lover å komme tilbake til Barren Womb sitt nye album "Nique Everything" som er ute 27 november. Det blir utgitt av Spartan Records.

Shevils kom i dag med andre singel fra deres kommende album "The White Sea" som skal være i butikkene 6 november. Singelen kan høres og lastes ned her; 

I disse dager burde vel kassettutgaven av "Krankenhaus" med Lydia Laska være ute? Skal komme i en limited utgave i 125 hand nummererte ex.

mandag, oktober 05, 2015

Nærmer seg Joddski sin releaseturne for Bygdedyret


Nødutgangfestivalen 2015

Så er årets Nødutgangfestivalen over. Den 10ende festivalen de avholder. Som alltid fullstappet av kvalitet, og i anledning jubileumet hadde de hentet oppover noen artister som hadde spilt før, og noen ferske fjes.

Det hele startet med en nærmest ren elektronika aften på Dama di på torsdag før man inntok nye Sinus i Bodø for første gang i festivalens historie. De tidligere årene var man på et sted som nå må omtales som mellomperioden til Sinus. Nå er stedet lokalisert i splitter nye Stormen kulturkvartal i sentrum av Bodø.

Dross The Drone
På fredagen hadde Dross The Drone fått æren av å åpne ballet. Det er soloprosjektet til Vidar Evensen. Musikalskt er det som navnet tilsier dronemusikk, der han kanskje var litt utålmodig på å spille inn nye lyder i miksen, men likefullt lagde ett nydelig stykke musikk på rett under havtimen som fikk tankene til å streife både Sketch og Conrad Schnitzler.

Origami Böe (Tore H. Böe) åpnet svært lavmælt med i hovedsak akustiske lydkilder som gradvis ble malt inn og ut av effektbokser, lydprogrammer og annet. Av dette bygde han opp sin konsert bokstavelig fra grunnen opp mot ett svært mektig og støyende crescendo. På vei dit var det en lengre sekvens som var rytmisk oppbygd med lyden av stålfjær som rytmebærer og ett lydlandskap som skylte inn over publikum som en audiovisuell vegg. Vakkert var det rett og slett og samtidig en lydrik vegg av støy til slutt.

Neste ut var Arctic Cymru Orchestra var ett samarbeidsprosjekt mellom Ann Matthews og Alan Holmes fra Ectogram, og duoen Psykisk tortur. De åpnet med en låt som var dedikert til en spesiell person, uten å navngi denne. Tror nok de fleste forstod det dithen at det var en hyllest til Maeyc Hewitt, trommeslageren i Ectogram som døde etter kort tids sykeleie få dager før denne konserten. En konsert som var tiltenkt nettopp Ectogram. De spilte noen få låter som hørtes litt pønka Swans med tidlig Sonic Youth og Ectogram blanda inn i det hele. Håper virkelig kvartetten fortsetter for de hadde noe udefinerbart som pirret nysgjerrigheten.

Så var det tekno/electronika/glitch artisten Captain Credible som kom på. Pyramide skulpturer og hjemmelagete (?) instrumenter kombinert med masse breaker og stor trivselsfaktor gjorde konserten hans til ett gledelig gjensyn. Hans tidvis morbide humor holdt hele konserten sammen slik at dette tidvis lignet en eksperimentell stand up. Herlig driv og sceneshow gjorde dette til en ypperlig konsert.

Lasse Marhaug
Fredagen ble avsluttet av Lasse Marhaug solo. Vi snakker her om Marhaug i det virkelig støyende hjørnet av sin mangeslukende karriere. Han er kongen av wall of noise, i hvertfall her hjemme i Norge. Fullstendig kompromissløst satte han looper og andre støykilder opp mot hverandre til de utgjorde en ubegripelig vegg av lyd. Det var høyt, heftig og hinsides fantastisk. Det er ingen i Norge som lager mer fysisk musikk enn Lasse Marhaug når han er i det hjørnet. Den kompakte lyden må inntas uten noen hemninger og lytteren må la seg bergta inn i det musikalske universet. Smalt, javel, men utrolig vakkert. Å prøve å beskrive konserten med ord er umulig, dette er musikk som må oppleves, og da live. Det er da du virkelig får føle på brutaliteten og blir brakt til din ytterste toleransegrense og kanskje får den flyttet noen meter også. Genialt og en konsert for minnebøkene, nok en gang.

Lørdagen starter med en performance fra duoen NOHmads. En danser/skuespiller fremfører det visuelle i et imaginært rom mens en fremfører elektronisk ambient basert på looper/ekko/delay med innslag av vokal. Det hele var veldig lavmælt og vakkert. En veldig rolig start på kvelden.

De ble avløst av en annen duo, Oilskin som viste seg å være 2/3 av Deathcrush. I motsetting til trioen var dette basert kun på støykilder og dertilhørende vokal. De gjorde en svært stemningsfull konsert der de bygde opp musikken sakte mot et crescendo. Det føltes tidvis som lydbølger som brøt mot stranden når havet flør. En magisk stemning som enten rev deg med eller holdt deg utenfor, som så mye annet fra støyscenen. Bølgene ble gradvis til en vegg av støy som brått ble slukket.

Etter ett innslag med en frijazz duo (er utenfor undertegnes kompetansefelt så det forbigås i stillhet) kom Psykis tortur på scenen. På denne konserten var støymakeriet til Ronny Wærnes dempet til fordel for mer vokalarbeid, med Lars Nicolaysens tette og stødige tidvise metal aktige tromming. Om det var ett heldig trekk får de lærde strides om, men det musikalske uttrykket ble mer nakent åpent enn noen gang siden de ble en duo for ni år siden. Om denne stilendringen er noe de vil utvikle videre vil jeg håpe at de sørger for å tilføre mer støy i lydbildet i tillegg til vokalen så de høres mer kompakte ut.

Faust
Sist ut i år var de tyske krautrock veteranene i Faust. Dette var deres tredje opptreden på festivalen, så det kom ekstra mye publikum kun for å se dem. Legendene har forlengst gjort seg til helter i Bodø bys musikkmiljø. De spilte en solid konsert som ikke etterlot noen tvil om hvorfor de er så berømte som de er. Deres eminente måte og evne til å kontrollere støypartiene til å bli en nærmest umerkelig del av trioens musikk, som egentlig er basert på bass, gitar og trommer med tilleggende støykilder. Desverre forsvant prikken over ien med at de hadde en improvisert tombola mellom låtene der publikum skulle trekke ut hvilken låt de skulle spille. ette førte til litt for lange pauser mellom låtene. Uansett en meget sterk onsert som også inkluderte to strikkende damer plassert på scenekanten.

Alt i alt nok en strålende festival, så er det bare å fordøye denne med glede før abstinensene melder seg. For er man hekta på denne typen musikk er Nødutgangfestivalen både juleaften og bursdag på en og samme tid. En høytidsstund fylt av musikalske gaver. I etterkant av årets festival inviterer Nødutgangfestivalen til gratis performance og filmaften førstkommende tirsdag kl 19:00, på Stormen. Det burde dempe litt av abstinensene.

søndag, oktober 04, 2015

Ny video fra Vreid, hentet fra albumet som kommer i løpet av oktober!

Ny sangbok fra Asa Krogtoft

Asa Krogtoft er nok mest kjent fra sin tid som hovedlåtskriver i 1960-talls bandet 1-2-6. Etter det gikk han både solo og var sentral i bandet Taboo. Både soloprosjektet og Taboo lever i beste velgående ennå.

Nå kommer det altså en bok med alle låtene (inkludert akkorder og melodilinjer) til 1-2-6, samt låtene til Taboo og solokarriere til og med 1970. Vi snakker her om tidsrommet 1963-1970. På forsiden av boken står det "1. bok", og det faktum at det meste av solokarrieren ikke er med her samt Taboo etter at de ble samlet igjen, må vi tolke dithen at det kommer en bok med mer etterhvert.

Tidligere har det kommet en bok med 1-2-6 sine låter, men den er forlengst utsolgt.

tirsdag, september 29, 2015

tirsdag, september 22, 2015

Punx. TV serie, film og album.

Noen har sikkert vært borti at filmskaper, musiker og ex pønker Thomas Robsahm har fått i oppdrag av NRK å lage en TV serien om pønken i Norge. Nå nærmer det seg endelig realisering på TV (og blir liggende i minst ett år på NRKs web til fri avspilling) serien.

TV serien vil ha premiere (altså første episode) 25 november i år. Noen dager før vil filmen med samme navn ha premiere. Den vil bli litt kortere enn TV serien, og ha utgangspunkt i TV serien. Samtidig som filmen har premierer i Oslo og Trondheim vil soundtrack LPen bli sluppet. Den vil bli trykt i 500 eks i grønn vinyl og være en dobbel LP, med vedlagt CD og en fanzine med nyskrevet materiale. Lyden på platen vil naturlig nok være av utgitt fra før av.

Serien er sentrert rundt pønk, new wave og hardcore i Norge og dets utvikling til dags dato. Det er første gang ett slikt prosjekt gjøres for TV mediumet, i Norge, så spenningsnivået ligger høyt blant utøvere, fans, historikere og andre spesielt interesserte. Det har vært enkelt innslag og programmer før, men altså første gang man ser på sjangerens historiske utvikling utover en serie.

For å finansiere soundtrack albumet er det opprettet crowdfunding. Der kan man kjøpe albumet på forhånd og diverse andre pakker. Sjekk inn og finn ut hvilken pakke som passer deg best.

Datoer for førpremieren på filmen kommer vi tilbake til når de blir fastlagt. Sjekk ellers serien/filmens Facebook for løpende informasjon om prosjektet.

Hide Unas – Noishism (album anm.)

Noishism er en samling vakre mantraer som hamres skånsomt inn i hodet ditt og vil i de fleste tilfeller berike ditt liv.

Albumet åpner med to virkelig overraskende vare og rolige låter basert på ett gjentakende tema som smitter av på deg garantert. Catchy som bare det. Overraskende for oss som ennå har dette prosjektets forrige album friskt i minne. Det kom riktignok for 11 år siden men var med sin eksperimentelle form og innhold ett nytt friskt inn i norsk musikkliv. Nå er det vokalbasert i hovedsak, der låtene er bygd opp rundt ett riff/tema som gjentas til du enten blir sprø eller ubetinget elsker det.

Det vare blir etterhvert avbrutt av mer eksperimentelle innslag som gjør at man føler at noe av det som var kjennetegnet fra forrige album er ivaretatt til en viss grad. Man kjenner prosjektet igjen men bare i korte sekvenser før man er tilbake i et musikalsk landskap som kan minne om Young Marble Giants i deres storhetstid, andre ganger til tidlig Durutti Column rundt «LC» albumet. Den repeterende rytmikken kan få tankene mot Dome på den ene siden og Eyeless In Gaza i rolige øyeblikk på den andre. I det hele tatt er stemningen i albumet satt inn i ett historisk sett engelsk lydlandskap rundt første halvdel av 1980 tallet. Samtidig er arrangementene og ikke minst den prikkfrie produseringen helt klart av nyere dato.

I all sin helhet er dette ett album som trekker trådene fremover og er tidvis tidløs i sitt musikalske univers. Av og til kommer det album som er en boble i tilværelsens stadig omveltende trender. Musikk med noen faste holdepunkter som ikke lar tid, sted eller trender bestemme innholdet. Dette albumet er definitivt ett slikt album. Det burde appellere til folk i alle leirer innen rytmisk musikk, men kanskje mest til de som vil bli utfordret litt, men ikke for mye. Samtidig må låtenes fengende førsteinntrykk fremheves, deretter slitesterke melodilinjer krydret akkurat nok til å gi lytterne noe nytt å oppdage selv ved svært mange avspillinger. Det er nok det som er albumets sterkeste kort. Men her er det mange esser som spilles ut over to LP sider.

Æ sin vokal er umiskjennelig og kler musikken perfekt, overraskende nok da vi kjenner han mest fra vise og poprock i all hovedsak. Uvant å høre han synge på engelsk også, men også det behersker han forbløffende bra. Han har i tillegg skrevet alle tekstene på albumet, men til tross for det så er ikke dette ett typisk Æ album, til det skiller musikken seg for mye fra det man er vant til fra den kanten. På den annen side er du fan av Æ vil du garantert elske dette albumet også. De resterende musikerne gjør også fremdragende bidrag slik at sluttresultatet er en perle av et småeksperimentelt poprock album. 

Konklusjonen er at dette er en kommende klassiker som det fort kan havne i kategorien som folk gir blod for å få tak i. Dette er ett sånt album som blomstrer med modningstiden og gjør at de fleste vil oppdage dets storhet lenge etter at det lille opplaget forlengst er utsolgt. Du er herved advart.

mandag, september 21, 2015

En liten oppsummering etter en lengre sommerferie...

Det har vært mindre aktivitet på denne bloggen i lengre tid så da har det hopet seg opp med diverse nyheter i varierende form og innhold. Så da er det på tide med en "oppdatering".

Vi starter med at Michael Krohn har startet egen blogg, som bærer det klingende navnet michaelkrohn.no. Godeste Krohn er indirekte svært aktuell i og med at det kommer en samleboks (både CD og LP) i november der bokstavelig talt hundrevis av norske artister coverer hver sin Raga Rockers låt. Mer om den boksen når den tid nærmer seg men låt fra White Lord Jesus feat. Einmal Kommt Die Libe kan man lese (og høre) mer om her. Boksen finansieres etter crowd funding prinsippet. Andre ting som finansieres på lignende vis er den ultimate boken om Motorpsycho, som skal være ute 16 oktober. Samme dag åpner det en større utstilling om bandet på Rockheim.

Ingvild Hammer, ex Behind Bars, Lost Luggage mm er tilbake. Nå som Suzy Dahl og har releaseparty for et album under det navnet på Internasjonalen i Oslo førstkommende onsdag (23/9). 1 til 3 oktober er det den årlige Trondheim Metal Fest fullpakket med band ytterst på den tyngste grenen av rocken. Neste års Inferno Metal Festival har startet å slippe artister, for de som er skikkelig utålmodige. Andre metalnyheter er at Kvelertak gjør 9 konserter i november som oppvarming for Anthrax og Slayer!! Av tyngere utøvere kan det også nevnes at Kampfar kommer med nytt album i november. Samme måned drar Shining på en svært omfattende Europaturne.

Ny video (i hvertfall siden før sommeren) fra Joddski som allerede har rukket å bli en kult hit. Releaseturne i løpet av oktober. Se og nyt (mer nytt under videoen).

Årets OktoberRock i Orkanger arrangeres 3 oktober med bl.a. Tindrum, Bente Smaavik m.fl. Sistnevnte kommer forøvrig med nytt album til neste år. Singel fra det kommende albumet slippes 25/9. Anbefaler alle som elsker kassetter og artister litt utenfor allfarvei å sjekke ut selskapet Take It Easy Policy. De ga nettopp ut KZer med Kim Hiorhtøy og Espen Friberg i ekstremt små opplag.

Fysisk format fortsetter der de aldri slapp og gir ut plater Verden ikke viste at de hadde gått glipp av. En rekke utgivelser og videoer har kommet i løpet av sommeren. Sjekk ut deres web for å bli oppdatert. Definitivt ett av de mest spennende selskapene i Norge. Det samme kan man si om Rune grammofon som heller ikke hviler på sine laurbær.

Bodøbaserte Identisk identitet har sluppet ny mixtape. Utgitt av Bodøs mest aktive label Draug media. Et selskap som er dypt involvert i Nødutgangfestivalen mm. Ett annet navn som popper oftere og oftere opp er debutanten Malene Markussen som kom med sin debutsingel 17/9. Ett annet navn i pop/rock leia er MEER som også slapp sin første singel 17/9 og det er fra ett kommende album. Tidligere i måneden kom det en ny singel fra DRM Klikk

søndag, september 20, 2015

Årets NØDUTGANG tar form.

Fra før av er både tyske Faust og Lasse Marhaug sluppet til årets Nødutgangfestival. Nå kommer nesten hele det resterende programmet for 10 års jubileumet.

Det er utrolig at en festival som søker å vise hva som skjer blant de artistene som utfordrer sjangerne, som bryter med de usynlig og usagte reglene, har klart å holde på i 10 år. Men det har de. Skiftende styresammensetninger, opp og nedturer (mest opp) og jevnt tilsig av publikum uten at man akkurat kan si at de har tydd til noe kommersielt publikumsfrieri. Til det er de for opptatt av at det kunstneriske innholdet går foran alt annet.

Nødutgangfestivalen i Bodø har sitt faste og svært trofaste publikum som vet at de ikke vet hva de får, men at det alltid er kvalitet i det de får servert. Det kriteriet med kvalitet er nok den største grunnen til at festivalen lever i beste velgående og er såpass vital ennå. For det er ingen tvil om at festivalen har betydd mye for mange, ikke minst for musikerne i Bodø by, men også for mange av de tilreisende.

Opp igjennom årene har festivalen fått artister som Famlende forsøk til å samle seg igjen (noe man kan lese om på deres siste album) og fått Tangle Edge til å gjøre sin første konsert på, var det over 10 år? Lenge var det ihvertfall. Det viser at festivalen har hatt en funksjon i å revitalisere band langt utenfor bygrensen. På samme tid har de fått oppover artister som aldri har vært i Norge før, enten det var franske La STPO eller Canadiske/ Amerikanske GX Jupitter-Larsen & The Haters.

Starten på festivalen var at to kompiser satt på fest og drømte om å få Faust til Bodø. Der og da satt de seg det hårete målet at det måtte da la seg realisere. For 10 år siden sto de på scenen på gamle Sinus og leverte en konsert som er omtalt som en av de sterkeste konsertopplevelsene i Bodø uansett sjanger og scene. Hva er vel da mer naturlig enn at de returnerer i år?

En annen som har fått Sinus til å riste i sine grunnvoller er Lasse Marhaug. Utdrag fra en av hans konserter på Nødutgang endte på hans eminente konsertalbum Alive. Utdraget fikk tittelen Sinus Shakedown og var definitivt akkurat det. Marhaug er den utenbysartisten som har opptrådt flest ganger på Nødutgangfestivalen i løpet av disse 10 årene, men da i forskjellige konstellasjoner.

Psykisk tortur er nå en duo av Lars Nicolaysen og Ronny Wærnes, og har tidligere spilt flere ganger på Nødutgang. En av konsertene ble til konsertalbumet Live At Bremnes Fort. Wærnes har også rekorden i antall opptredener på festivalen så det er naturlig at han også opptrer i år. Tidligere i høst fikk de gjenutgitt sitt tredje album Nightrider.

I tillegg til disse vil både nye og gamle kjenninger av festivalen opptre. Hele programmet er ikke ferdigspikret så følg med på deres web for fullstendig oversikt over artister.

At festivalen er en suksess vitner 10 år om. Æren for det skal samtlige av de over hundre menneskene som har vært involvert på ymse vis, fra å være vakt noen timer til å ha stått på hele tiden under alle festivalene. Enten de har vært utøver, laget mat, designet plakater, organisert, gjort regnskap og alle de andre tusen tingene som må gjøres og som heldigvis noen har gjort. Så får man bare håpe at de 10 neste årene blir like mye (om ikke større) suksess enn de som har vært.

onsdag, september 16, 2015

torsdag, september 10, 2015

Finn Coren - På jorden et sted (album anm.)

Finn Coren er tilbake med sitt tredje album "På jorden et sted", som kommer i serien "Nordiske Lyrikere". I motsetning til de to forrige, er ikke dette albumet basert på en dikter, men her har han tonsatte enkeltdikt fra ikke mindre enn 14 nordiske lyrikere.

Dette er sanger Finn Coren har skrevet innimellom sine to kritikerroste prosjekter på 2000-tallet, albumene "Idraumar fær du - dikt av Olav H. Hauge" (2008) og "Mitt hjerte - dikt av Jens Bjørneboe" (2011). Således må det sies at dette albumet i tematikk og musikk legger seg opp til disse, uten at de direkte kan sammenlignes, selvsagt. Men diktets tekst er hovedbasis. Rundt dette har Coren bygd opp, kanskje rettere sagt, underbygd diktenes innhold til noe mer enn ord i en bok.

Her lever ordene og får ett nytt liv som forhåpentligvis vil nå langt utover kretsen av de som ennå leser dikt. Formen lider under manglende interesse, nesten på kunstig åndedrett. Her gjør Coren diktene en stor tjeneste, ja faktisk bringer han de fram og aktualiserer dem og viser deres iboende styrke og skjønnhet.

Musikken tar aldri overhånd og lar innholdet i ordene være det bærende element. Der noen dikt er minimalt akkompagnert med Corens vokal og akustisk gitar, har andre mer fyldig lydbilde, men som sagt aldri for mye, bare underbyggende. Dette er en form som Finn Coren har bevist gang på gang at han behersker bedre enn de fleste, så også denne gang.

"På jorden et sted" er nok ett solid album fra Corens hånd som trygt anbefales alle som er opptatt av ordets betydning i såvell diktning som i musikken. Det er svært lenge siden noen har klart å aktualisere nordisk diktertradisjon på en så overbevisende måte som Coren har gjort med dette albumet. Dette bør alle ihvertfall låne sitt øre til, men vær oppmerksom på at det krever minst tre avspillinger og da garanterer jeg at det vil gro og du som lytter vil la deg begeistre. I hvertfall de av dere som er åpne for en kommende klassiker.

Albumet er ute 18 september på CD og på alt av strømmetjenester. 

Boka om Hamarfestivalen 1981 ute snart.

I dag ble omslaget til den kommende boka om Hamarfestivalen 1981 offentliggjort. Boken er i handelen fra 1 oktober. Vi kommer selvsagt tilbake med fyldig omtale når den foreligger.

onsdag, september 09, 2015

Nye Bodø utgivelser

5 september i år kom endelig PLX-15 sitt nye album ut (er jo "bare" 28 år siden forrige album kom ut). Noen har blitt grå i håret siden sist men nå er det altså endelig her. Siden forrige album har de blitt en trio og gitt ut noen EPer og ett mini live album. Dette er studio innspillinger og i hovedsak nye låter. Kom ut på vinyl i 100 nr eksemplarer så her er det bare å få fingeren ut å få bestilt før opplaget er revet vekk.

Samme selskap, No Pop For No People i Tyskland ga samme dag ut Psykisk tortur sitt utsolgte album "Nightrider" på nytt med nytt cover. Også det i 100 eksemplarer. Anmeldelse av det finner man her (men da med det første coveret, men innholdet er identisk)

Tidligere i høst, nærmere bestemt 21 august kom Æ & Der Dunkelheiters sitt album "Æ". Det inneholder både nye og eldre låter.

tirsdag, september 01, 2015

Årets Nødutgangfestival med første artistslipp.

Nødutgang 2015 er bare en måned unna og ventetiden avkortes med å slippe første navn. Det er tyske Faust.

Bandet er essensiell for festivalen da den ble startet for å få nettopp Faust til Bodø i 2006, noe de klarte. Faust sin konsert det året er en av de mest legendariske konsertene på Sinus og på festivalen. At de kommer tilbake på den 10 ende festivalen er vel å regne som en selvfølge. Uansett så utgjør de ikke programmet alene så spenningen er stor med tanke på hva resten av programmet skal fylles med. Vi kommer selvsagt tilbake når de slippes.

Lasse Marhaug er nå også bekreftet til årets festival. Han har opp igjennom årene hatt konsert både som soloartist og i diverse konstellasjoner og grupperinger. Marhaug har fra en av disse konsertene inkludert ett utdrag kalt "Sinus Shakedown" (oppkalt etter konsertstedet Sinus) som ble inkludert på hans kritikerroste konsertalbum "Alive". Hva han skal gjøre denne gang er usikkert ennå, men det er jo lov å håpe på en ny shakedown, er det ikke?

Ryktene om at Tore H. Böe kommer, er forsterket etter han har indirekte annonsert på sin Facebook konto at han skal til Bodø i høst. Det er bare å håpe ryktet slår til.

søndag, august 30, 2015

onsdag, august 19, 2015

Årets viktigste konsert (i Bodø)?


























Facebook event her og mer informasjon finner du også på Amnesty sine sider, her.

mandag, mai 25, 2015

Behind The Pieces debut album ute nå.

Endelig er Behind The Pieces debutalbum Auto Destruct ute. Du finner det her. Og tro meg, liker du rock vil du elske dette. Greit jeg er inhabil så det hyler etter men dette har fått knallbra anmeldelser og tilbakemeldinger over hele fjøla, så dette er bra.

Bandet har eksistert siden desember 2012 og har siden starten vært en del av den nye bølgen av Bodøartister som er blitt omtalt som den nye vinen. Behind The Pieces er den første av disse som gir ut album. Først digitalt og så i løpet av høsten på LP (vinyl utgivelse).

Albumet er ett resultat av et intenst ønske om å skape egen musikk og samtidig gi lytteren en positiv opplevelse igjennom musikken som er en egen mix av hard rock, punk og metal. Behind The Pieces har brukt tiden fra starten fram til det endelige resultatet til å finpusse på låtene de selv har laget, fremfor å satse på å spille coverlåter. Ønsket om å skape har vært og er en av bandets viktigste egenskaper og viser at de fint klarer å stå på egne ben til tross for sin unge alder (fra 16 til 18 år).

Bandet har bevist at deres musikk appellerer både til popfolk og svartkledde rockere både igjennom gode kritikker på utgivelsene og på sine mange konserter. En hyppig konsertvirksomhet som innbefatter konserter på Nordland MusikkFest Uke, Bynatta og Filmfest Salten i Bodø spektrum, Mørketidsrocken på Nygårdsjøen, Fauskedagan, Kjerringråkk mm. Ambisjonene er klare, de vil opp og frem. 

fredag, april 10, 2015

torsdag, april 09, 2015

Østfold Pønk Fest til helga

Event og mer info finner du her.

fredag, mars 27, 2015

Dr. Akbar - Kjærlighet håp revolusjon (album anm)

Det første som slår en når man setter på Kjærlighet håp revolusjon med sine 33 revolusjoner i minuttet, er rytmene. Rytmikken er eksotisk i den norske musikkheimen. Her er det rocka låter basert på latino og reggaelåter som skakker seg avgårde i noe som nærmer seg ska takter. Her blandes musikkstiler over en lav sko og resultatet er svært forfriskende. Det er som om sommeren kom tidlig i år.

På en måte kan man si at dette er en naturlig videreutvikling fra Dr. Akbars band JungleMedics (for de som husker det). Begynner å bli noen år siden deres album men det var også overpowered med rytmikk fra funk til punk. OK ikke mye punk på dette albumet i utgangspunktet men punkeånden siver kraftig frem i tekstene. Lyrikken er da også Akbar sin prikken over ien.

Allsangfaktoren er tilstede hele veien og meldingene er klinkende klare. Miljøet må gå foran profitt, og det må skje nå. Likeledes er Akbar levende opptatt av de svake i samfunnet og leverer bensin til bålet av misnøye, for rettferdigheten skal seire. Tekstmessig ligger han nok opp mot Harald Lange i Bøyen beng, men Akbar har sin egen vri på kav nordlending som gjør han til en unik og viktig stemme i ett musikklandskap som i alt for stor grad neddynges i totalt likegyldige låter.

Musikerne i Tøyen total (backingbandet på platen) har gjort en formidabel jobb med å tonesette låtene på en måte som det spruter energi ut av rillen etterhvert som stiften får jobbe seg fremover. Dette er rett og slett svært så solid dansevennlig politisk musikk for hvem som helst. Med den kommende (pågående?) valgkampen i bakhodet kan dette fort bli soundtracket for sommeren som kommer og mange sommere etter det, for Akbars visjoner om levelige forhold, likhet og ukuelig optimisme om en bedre verden en gang i framtiden er nok ikke fullbyrdet etter høstens valg. Til det er visjonene for altomfattende.

Dette er et album som er en bombe av rytmer og venstresideorientert politikk som nok mange vil finne provoserende, men som svært mange andre har savnet. Dette albumet føyer seg inn i aksen fra Vømmøl spellmannslag til Gatas parlament med musikk som innehar originalitet, humor og gravalvor i en og samme mix. Det er bare å gratulere med ett fantastisk album som burde passe inn i de fleste hjem med en litt åpen tilnærming til musikk og politikk.

Albumet er i salg i butikkene fra i dag av, på vinyl og strømming. Tekstene er trykt på innercoveret på LPen.  Releasepartyet er i kveld også. Trykk her for mer info om det.

O.T et reggaeprosjekt direkte fra Oslo fengsel.

Signal/// - Echoes (EP anm)

Duoen Signal/// som består av Andrea Barsnes og Niklas Bystrøm har i disse dager gitt ut en EP (både på 12" vinyl, strømming og DL) med navnet Echoes, på Handmade Records. Dette er Oslo duoens første fysiske utgivelse og definitivt ikke deres siste, hvis de skrider fram slik de har gjort her. Vi snakker musikk i kryssningspunktet mellom den udefinerte postpunken, ett snev av goth og litt eksperimentelt, men først og fremst herlig dystert. 

En vegg av lyd som trenger seg inn i hodet ditt er det som møter deg på EPen. Referanser som Swans, Einstürzende neubauten og Young Gods popper opp, men passer ikke helt inn. Uansett det gir en pekepinn på hvilken retning i det musikalske landskapet vi snakker om her. Første låten er mektig og krever sin lytter. Her gis det ikke ved dørene og vil du inn i Signal sitt musikalske univers må man belage seg på at her møter man ikke minste motstands vei.

Det er mørkt og dystert noe man for alvor får føle på fra andre låt som er roligere i sin oppbygging men ikke mindre mektig. Men litt mer eksperimenterende i sin ytre form. Nesten drømmende. Dette blir fulgt opp på tredje låten som er nesten 12 minutter lang og gir assosiasjoner til Faust når de er på sitt mørkeste.

Platen avsluttes nesten like hardt som den begynner med et tema som Young Gods ville ha kværnet mye lengre enn de 4 minuttene og 39 sekundene Signal/// bruker på å fremvise hva som bor i dem. Rytmisk vakkert med ett teppe av lyd oppå som viser noe av potensialet i låten.

Denne instrumental EPen er en åpenbaring i sin kompromissløshet, men samtidig er den inviterende for de som lar seg suge inn i lydbildet. Dette er ikke musikk for den jevne VGliste lytteren, men en perle for de av oss som elsker musikk bortenfor VGlisten og i retning av rytmisk kontrollert rock med eksperimentelle tilsnitt. Dette er en kommende klassiker, definitivt. Løp å kjøp. 

Her er en smakebit fra EPen; 

torsdag, mars 26, 2015

Nytt nr av Goldies

Som alltid med Goldies så vet man hva man får og samtidig blir man gledelig overrasket av innholdet. Det er skrevet av folk som lever og ånder for sin platesamling og like viktig, å få dokumentert historiene til de artistene de brenner for. Så også i dette nr.

Som alltid er det faste spalter med auksjonsnytt, bokanmeldelser, platemessedatoer og slikt som er viktig for aktive platesamlere. I tillegg i dette nr finner man en større sak om The Flies, portrett av samlergalningen Kurt Johansen, denne utgaves syngedame som får sin historie bevart for ettertiden er Lillian Harriet. Progrockens giganter får man del 2 i ett grunnkurs i av Geir Hasnes. Man får reportasje fra Rainy Day Records. Utgaven avsluttes med prisvurderinger på sjeldne plater, gullsitater og oppgulp.

Som alltid er Goldies en dyd av nødvendighet for platesamlere og folk som er over middels interessert i musikk.

tirsdag, mars 24, 2015

Göttemia - Trigger Happy Fat Family (mini album anm)

Göttemia har holdt på siden 2002 og siden vært Europa rundt og spilt punk for folk og fe. Det har blitt en tradisjon for bandet å dra på en skikkelig heisatur av en turne rundt påsketider hvert år, og da passer det fint å ha med en plate som viser bandet fra sin beste side. I år går turen til Tyskland, Tsjekkia, Polen og Slovakia. Turneen dras i gang med slippfest på Last Train i Oslo 26.mars.

I desember i fjor fikk bandet med seg Ricky Norum (synth/vokal) og gikk dager senere (!!) i studio og spilte inn minialbumet som slippes førstkommende torsdag. Vi snakker her om en plate med 10 splitter nye låter. Göttemia sitt første album er også rett til rundt hjørnet, men først Trigger Happy Fat Family.

Det er bare å gi f i å sette seg i godstolen for nilytting når man setter dette albumet på. Side A fyker avgårde som ville hester over alle hauger og åser som finnes. Det spruter av energi som umiddelbart spretter over på lytteren. Denne platen er rett og slett en energibombe av en hardcore utgivelse. Klassisk hardcore fra 1980-tallet i 2015 utgave. Oppi lyden så hører man glimt av alt fra Discharge til Crass. På side 2 roer de seg litt, der en av låten er en uptempo OI låt, som her høres ut som balladen på albumet. Grunnen til det er bare at de andre låtene er så forrykende raske og flotte.

Legg inn sterk allsangfaktor på flere av låtene, at bandet tydeligvis har hatt det svært morsomt under fotosession til coveret (masse bilder i bookleten som følger med plata) og at lyden slettest ikke er så værst så har du en flunkende flott HC plate. Platen holder stien ren og burde falle i smak for alle som elsker HC, men tvilsomt at folk utenfor pønkesektoren vil falle for denne, til det er den for tro til sjangeren. Uansett en knallsterk utgivelse som anbefales alle pønka sjeler å sjekke ut.

Å se bandet live må være en svært innholdsrik aften. Sjekk dem ut på den fårestående påsketurneen deres. Platen ligger også ute på strømmetjenester rundt om kring, men det er bare på vinyl at den svinger 45 ganger rundt sin egen akse i løpet av ett minutt.

torsdag, mars 19, 2015

Harald Fossbergs bok om norsk svart metal har bokbad i Oslo i kveld.

Mayhem 2014-11-23 Sinus, Bodø (foto: Tore Stemland)
Popsenteret og Cappelen Damm inviterer til lansering av den etterlengtede svartmetall-boka "Nyanser av svart" på torsdagskvelden, kl 18.00 – 19.00 på Popsenteret i Oslo.

Espen NørvågSlapgård, redaktør Metal Hammer Norway bokbader forfatter av boka, Harald Fossberg. Det blir lydspor fra boka, og det vises svartmetallbilder av fotograf Paal Audestad på storskjerm. De åpnes også for spørsmål fra salen og boksignering.

Gratis velkomstdrikke til de 100 første!

Norsk black metal ble tidlig på 90-tallet forbundet med kirkebranner og drap. Røttene til denne musikksjangeren, der norske band nå er blant de største i verden, ligger imidlertid et tiår lenger tilbake i tid. Musikkjournalist Harald Fossberg forteller her historien om norsk black metal fra begynnelsen, og viser hvordan musikkscenen utviklet seg.