lørdag, juni 30, 2018

div artister - Ungt Blod #1 (Rock & Metal 2017/2018) (album anm.)


Det første som slår en etter noen lyttinger er kvaliteten på låtene og musikerne (herunder komponist/tekstforfatterne/arrangørene). Dette er folk som for knapt ett år siden ikke viste om hverandres eksistens og som søkte seg inn på rock og metal linjen ved Buskerud folkehøgskole. Dette er som du har gjettet resultatet av et skoleår med bånn pinne på kreativitet og samspill.

(cover av Emil Vestre)
Å plukke ut noen låter her er urettferdig og bortimot umulig da kvaliteten er så høy på alt. 18 låter langt er dette albumet, som i hovedsak svinger seg avgårde fra ekstrem metal til mer progressive metal, med en enslig eksperimentel industrial låt oppi der, fra Strangerous. På en eller annen merkelig grunn glir den inn og høres helt naturlig her, selv om sjangerbruddet nesten ikke kunne vært mer brutalt. Hun har allerede begynt å få seg et navn i det norske støymusikk miljøet og her viser hun hvorfor. Dette er bunnsolid håndverk kombinert med en sterk utforskertrang.

Dette er definitivt et album som alle som liker metal må sjekke ut. Dessverre er det kun på strømmetjenester (ennå). Men hvis det finnes et plateselskap med fnugg av framtidsplaner så bør de snarest begynne å signere disse folkene, for dette er framtiden for norsk metal. Først må hele albumet ut i fysisk form og deretter må de forskjellige musikerne få dyrke sin egenart. For dette er musikere som man om få år vil nevne som den nye generasjonen, som da vil ha overta hegemoniet. Mark my words.

Oversikt med kort sjangerbeskrivelse;
1. Emil Vestre - Rotten Plant - Melodic Death Metal
2. Jon Rikard I. Olsen - Revolution Against God - Thrash Metal
3. Nikolai Selmer-Olsen - Hunter's Mark - Djent, Progressive Metal og Groove Metal
4. Tor Brian Surdal - Revive The Dead Sorcerers - Crossover-Thrash Metal og Blackened Death Metal
5. Emil Vestre - The Devil's Language (live) - Melodic Black Metal
6. Nikolai Selmer-Olsen - Bittersweet - Progressive Metal og Djent
7. Strangerous - Ubrad 3322 - Industrial, Ambient og Experimental
8. Monastery - Fjorden - Depressive Black Metal
9. Tobias Antun & Jon Anders Krogh Eggen - Deep Hatred - Black Metal
10. Tor Brian Surdal - Discomfort - Blackened Death Metal og Groove Metal
11. Gutted Whore - Plague Infected - Deathcore og Brutal Death Metal
12. Tobias Antun & Jon Anders Krogh Eggen - Lost and Always Forgotten - Black Metal
13. Emil Vestre - Interstellar Escape - Progressive Metal, Melodic Black Metal og Blackgaze
14. Tobias Antun & Jon Anders Krogh Eggen - Welcome to the Asylum (live) - Black Metal
15. Covesthur - Hunger Strike - Prog Rock og Progressive Metal
16. Monastery - Faceless - Depressive Black Metal og Melodic Black Metal
17. Morningstar - Rats in the Wall (live) - Blackened Death Metal
18. Covesthur - What the Actual Fuck (live) - Prog Rock og Progressive Metal
(med takk til Nightmare Lyre for hjelp med sjangersettingene)

Du finner albumet her; Amazon, Google Play, iTunes, Spotify, Tidal, YouTube.

torsdag, juni 21, 2018

Kulturmagazinet Nye Oppstøt! #18 + «It´s Grand» EP (anm.)


Endelig er #18 av det som en gang i tiden var pønkezinen Nye oppstøt ute. Noen nummer forkortet til NO! og er nå tilbake som Nye oppstøt. Som det ett magazine for oppdagelser og nye opplevelser. Navneskiftet fram og tilbake til tross så har de tatt vare på gi faen holdningen og forlengst sprengt alle rammer for hva et kulturmagasin kan inneholde. Tenkt deg en mix mellom gode gamle Nye takter, Folk & røvere, Gateavisa og svenske ETC., med litt attåt. Da nærmer du deg.

Det heter seg at man ikke skal gape over for mye, for da treffer man ingen. Vel her er beviset på det motsatte, så lenge man er opptatt av det som for letthets skyld kalles undergrunn, eller heller subkultur. Dette er redningen for alle oss som ikke bryr seg om VG listen, trendmagasiner eller høyverdig menings-diktaturer. Sjelden blir man mer trigget på å gjøre noe sjøl som etter å ha lest NO! Etter at Gateavisa gikk inn (for det ble vel med det forsøket tidligere i år?) er dette det eneste litterære vannhullet i Norge for alle oss som tilhører et subkulturelt miljø og samtidig trenger åndelig påfyll.

I løpet av 192 sider (!) i 10" x 10" størrelse (samme størrelse som EPen som kommer med hvert nummer, mer om det lengre ned.) får man også denne gang ca halvt om halvt med musikkrelatert stoff og andre innfallsvinkler til den mangfoldige subkulturelle verden som venter på at du skal oppdage dem. Her er saker om Werner Herzog, intervju med Anne Krigsvoll, en sak om Asbjørn Sunde og Osvaldgruppa osv til et portrett av Genesis P. Orridge, kortversjon av historien om Residents, filosofiske intervjuer med Johnny Yen og Bjørn Müller med mye mer. Dette magasinet er en oase i en ellers heller uinteressant norsk bladjungel der fler og fler skriver om mer eller mindre akkurat det samme.

Sakene er gjennomarbeidet og vitner om skrivekløe og etterrettelighet og det smitter over på leseren. Når man setter seg ned med NO! #18 dras man fort inn i en verden som er frodig og fargerik og man kommer definitivt til å få seg både en og flere aha opplevelser på ferden fra perm til perm. Som vanlig fin og leservennlig layout, spreke illustrasjoner og tvers igjennom et kvalitetsprodukt som vi trenger i Norge i dag. Rett og slett ett fornøyelig gløtt inn i virkeligheten.

Nye oppstøt er også NO!, et plateselskap som hver gang det kommer en papirutgave, kommer med en 10" EP på flunkende flott vinyl. Denne gangen med tittelen "It´s Grand!" og temaet er melodi grand prix og fem norske artister har tatt for seg hver sin kjente MGP låt og omarrangert den sånn at de gjør sin versjon i sin stil og utforming. Slike forsøk kan fort falle i fisk, men denne gangen er det blitt en herlig og forfriskende og ikke minst variert reise i den elskede og hatete MGP historien.

Soup åpner side A med sin nedstrippet og nedtonete versjon av Brotherhood Of Man sin 1976 vinner «Save Your Kisses For Me». Her i en indieaktig versjon som får frem kvaliteter i den låten knapt noen har oppdaget før. Siden fullføres av Gautomatikk sin versjon av Jahn Teigens kanskje mest kjente åt «Mil etter mil» i en versjon som nok får opphavsmannen Kai Eide og Teigen til å lure på hva som har skjedd. Her er låta i en slags Cure aktig drakt, rundt «Boys Don't Cry» albumet bare ett par hakk mer trøndersk og eksperimentelt. Nok en uforglemmelig versjon.

Side B åpner med en rå Lucky Malice pønk versjon av Luxembourg sin 1965 seier, «Poupée de cire, poupée de son», som i norsk språkdrakt har fått tittelen «Lille dukke». Klassisk hardcorepønk med et lite glimt i øye som kan få selv den mest hardbarka Blitzer til å nynne på en gammel MGP vinner. Deretter Oscillate med sin versjon av Arne Bendiksen kultlåten «Intet nytt under solen», som Åse Kleveland udødeliggjorde i Eurovisjonen i 1966. Nok en litt forstyrrende versjon men samtidig respektfullt og vakkert og vel verdt platen alene. Må høres. Hele festplaten avsluttes av en litt lavmælt coctailjazz versjon av Nora Brockstedt klassikeren «Voi voi» av det til nå ukjente orkestret Lørdag hele uken. Ingen MGP hyllest uten den. Forøvrig er det en duo av redaksjonssekretær Tanja Iveland og kontrabassisten Håkan Henriksen som til daglig er å finne i Trondheim symfoniorkester.

Platen kommer på fiolett vinyl i kun 300 eksemplarer og kommer til å bli ett etterspurt objekt i MGP kretser i mange år fremover, for dette er en plate som vekker minner og skaper nye store øyeblikk. Helt klart en plate alle må ha.


søndag, juni 17, 2018

Leif Gjerstad – Kalvøya festivalen (bok anm.)

Etter flere bøker om musikkfestivaler i Norge står nå kanskje den viktigste av dem alle, Kalvøya for tur. Festivalen som ble startet i 1971 (forøvrig samme året som Roskilde festivalen) og hadde sine røtter tilbake i en viseklubb og ble alle festivalers mor i norsk sammenheng. Her får man historiene samlet på ett brett med både oppturer og nedturer. Ærlig og brutalt slik som virkeligheten ofte er.

Riktignok var det andre festivaler før dem, og da hovedsaklig jazzfestivaler, men Kalvøya favnet bredere og ble på mange måter Norges svar på Woodstock. En festival som favnet bredt. En festival som i løpet av få år var på «alles lepper». En festival som den dag i dag, over 20 år senere omtales med en egen klang i stemmen fra de som var så heldige å få lov å oppleve den en eller flere ganger.

Selvsagt var ikke ferden uten skjær i sjøen. Sterke personligheter har ført til dype personlige konflikter blant de tre hovedpersonene. Det omtales allerede i forordet, hvor forfatter Leif Gjerstad klargjør for prosessen med hvordan å oppnå tillit mellom de tre og andre sentrale skikkelser igjennom 26 års festivaldrift. Deretter å sjekke og grave i opplysningene og finne fram til en historie som er nærmest mulig en objektiv sannhet. Noen ganger har han bragt til torgs de forskjellige historiene andre ganger skjært igjennom, men alltid men en respekt for intervjuobjektene og deres virkelighetsoppfatning. Respekt er absolutt en rød tråd i denne boken og respekt fortjener de alle sammen.

Respekt for historiens gang er det absolutt også. Den starter med viseklubben Hades og avsluttes på etterfest med Nick Cave. Dvs. etterord om spede forsøk på å gjenopplive festivalen, noe som misslyktes hører selvsagt med. Innimellom her får vi for hvert år festivalplakaten, anekdoter, små intervjudrypp og hovedpersonenes syn på saker og ting. Tilsammen blir dette en svært leservennlig bok, som burde være pensum for alle som har laget festival og ikke minst de som vil gjøre det.

Dette er også en bok om norsk musikks utvikling fra tidlig 1970-tall til tett over midten av 1990-tallet. Her får man presentert visebølgen i Norge, rockens oppstandelse og fra andre festival av i 1972, internasjonale stjerner. Her får man en unik historisk reise fra år til år. Dette er en bok som man bare må ta seg tid til å lese fra perm til perm for det skal godt gjøres å legge den fra seg hvis man først har begynt. Dette er en bok om norsk musikk fra Jan Garbarek til a-ha, via Veslefrikk og Dumdum Boys. De har alle gjort sine konserter ute på Kalvøya.

Det er bare å gi alt av tomler opp i været og anbefale boken på det varmeste. For Kalvøya var så mye mer enn bare en musikkfestival. De var et kulturelt fyrtårn som man drar veksler på den dag i dag.

tirsdag, juni 12, 2018

Nytt Goldies

Av de fanzinene som ennå kommer på papir og hovedsaklig skriver om musikk, så er Goldies den man kan stille klokken etter. Hvert kvartal kommer det en ny svart/hvit A5 hefte på tett over 30 sider. Som alltid fullpakket med sånt som vinylnerder elsker å lese om.

I lederen kan man lese at det opprinnelige Goldies ble startet for 35 år siden! og 12 år siden denne utgaven av Goldies startet (først som Nye Goldies og raskt redusert til kun Goldies). Nå drives det fra Spania (men er norskspråklig, ingen grunn til å finne fram Spansk-Norsk ordboken). Der har trykkerirt tvunget Goldies til å gå over til tykkere papir = mer i porto så heretter er abonnementet økt til 170 kr. På + siden økes sidetallet fra 32 til 36 sider så man får fire ekstra sider for hvert nummer.

Denne gangen er hovedsaken en komplett internasjonal Bobbysocks diskografi. En liten korreksjon. Det Russiske flexi heftet inneholder også låten "Don't Bring Lulu" (som Лулу) i følge Discogs. I tillegg en større sak om The Merseybeats med Nordisk diskografi. Man får også en liten sak om The Who sine singler og EPer. I tillegg faste spalter som leserbrev, auksjon-snytt, Scandinavian battle og Auduns blinkskudd.

Som vanlig er dette noe alle vinylsamlere bare må ha.

mandag, juni 11, 2018

Nytt(ige nyheter)


Straw Dogs var muligens Norges første band som spilte heavy metal og som fikk dette eviggjort på vinyl. Musikk fylt til randen med element av tung blues, hard rock og ikke minst NWOBHM. De var unike i sitt slag på den tiden i Norge og blir nå hyllet med et album som består av låter fra deres EP, bidrag på samleplaten «Kraftrock» og to demo låter som ikke har vært utgitt før. Alt innpakket i ny design. Bandet ble mest kjent rundt på Trondheims scener men også med noen knallsterke konserter i Oslo, før Gilly døde og bandet ble oppløst i 1982.

Iskald kan opplyse at de kommer med albumet 'Innhøstinga', som er ute 31 august i år! Samme dag blir det releasekonsert på Sinus i Bodø. 

Intervju med Lasse MarhaugBandcamp sin www i anledning hans selskap Pica Disc som er aktiv som bare det. Siden sist har Marhaug gravd fram i fra sitt arkiv et live opptak fra Inferno festivalen 26 mars 2005, hvor Lasse er gjesteartist med selveste SUNN O))).

Når man er inne på Inferno så har de allerede solgt ut første runde med billigbilletter til neste års festival. Ennå ingen grunn til panikk da det er flere igjen, men erfaringsmessigst er denne festivalen gjerne utsolgt i god tid før førstkommende påske, så ta på spanderbuksene og gi deg selv en strålende julegave i god tid før jul. Navn som Taake, Gaahls Wyrd, Avast og noen fler er allerede sluppet og flere kommer. Sjekk festivalens web for flere artister etterhvert som de slippes. 

Minner om at Fysisk format er 10 år (gratulerer) og at det markeres på Blitz til helga med stor bursdagskonsert over to dager!

Stian Fjelldal er svanger med sitt femte album og i den forbindelse slipper han singelen "Verdensrom" 15 juni.

Death metal bandet Art of Deception slipper singelen "Dark Psychosis" 15. juni på Rob Mules Records. De har gjort norske scener utrygge siden 2012 og gjort flere festivaler og varmet opp for navn som Kvelertak, Entombed A.D. og Blood Red Throne. Albumet"Path Of Trees"er ute 22 juni.

«Blood Money» er Blood On Wheels sitt tredje album. Man har forsøkt å beholde det enkle, men det råe og skitne lydbildet fra livebandet Blood On Wheels, og latt være å bruke unødvendig pynt. Det er fremdeles rock av den høylydte sorten, men det finnes også spor av lange utpust innimellom slagene. Tematikk om forbrukersamfunnet, verdensbildet, love & hate, bensin og fart setter standarden på dette albumet. Kommer i limited utgave i 500 eksempler på 180 gram grønn gjennomsiktig vinyl (CD inkludert) og er i butikk 29 juni. Kommer også på strømmetjenester. 

"Rex" er første singel fra Endoliths kommende foreløpig navnløse andre album. Låten tar for seg en tenkt situasjon der den mektigste skapningen i sin verden har åpenbare, uoverkommelige svakheter. Låten viser Endolith på sitt mest primale men samtidig storslåtte, med strykere fra NOSO/Arctic Philharmonic, arrangert av Bernt SimenLund. Låten representerer første steg i en ny retning for bandet, samtidig som om kjerneelementene er de samme.  

Pønkerne i Astmatisk Gapskratt fra Steinkjer slipper fredag 8. juni sin debutskive "Heller Fargerik Enn Kald" på vinyl og digitalt. Høsten 2015 og starten på 2016 bød på noen personlige nedturer og tunge lærdommer om at livet var kort og flyktig, og bandet svarte med å satse enda hardere. De slo tilbake i desember 2016 med singelen «Reis Dæ Opp!» og tilhørende musikkvideo. Det påfølgende året ble det satset hardt både på å spille ute, lage ny musikk og jobbe med debutalbumet, som nå er sluppet løs på almenheten.  

«Skjømming» er første singel fra Ingeborg Oktobers andre plate "Skjømmingsboka" som slippes til høsten. Selv sier hun følgende om utgivelsen; «Den kommende singelen kjennes som den viktigste og personligste låten jeg har gjort hittil. Ordet skjømming, som er beslektet med ordet skumring, bærer med seg en lengre, nordnorsk tradisjon. "Å sitte skjømming" er å ikke tenne lys før det har blitt fullstendig mørkt ute. Jeg tror mange opplever nettopp det å ikke tenne lys før det har blitt mørkt i livet.» Siden slippet i 2014 har Ingeborg Oktober spilt på en rekke festivaler, vært opptatt med å være frontfigur i bandet Likholmen (med bl.a Stefan Sundström) og spilt i blant annet Grønland, Finland og Danmark. 2016-Duetten "Kanskje..." med artisten Æ, ble lista på blant annet P1 og Ordentlig Radio, og medførte opptreden på blant annet God Morgen Norge på TV2. 8. august. skal Ingeborg og bandet Likholmen fremføre årets Northern Soul under Varangerfestivalen. 

Konserter fra Skambankt i nærmeste framtid:
June 22 - Tons of Rock, Halden, NO
June 23 - Steinkjerfestivalen, Steinkjer, NO
July 13 - Måkeskrik, Kristiansand, NO
July 14 - Rootsfestivalen, Brønnøysund, NO
July 19 - Bukta, Tromsø, NO
July 28 - Hillbilly Huckfest, Ål, NO
August 4 - Audunbakken, Odal, NO
August 9 - Varangerfestivalen, Vadsø, NO
August 24 - Kartfestivalen, Gvarv, NO
September 9 - Huseby Harvest, Skedsmokorset, NO
Steptember 20 - Hotel Cecil - København, DK
September 21 - Atlas - Århus, DK
September 22 - Posten - Odense, DK
og mens man venter på at de kommer til deg kan man hvile ører og øyne til denne:  

tirsdag, juni 05, 2018

Andre Doomsday nå på lørdag


Doomsday startet i fjor som en endagers metal fest(ival) i Bodø. Da med Iskald som selvsagt avsluttet kvelden med låten «Doomsday». En festaften av de sjeldne for et sulteforet metalpublikum i Bodø city, Bodø by. I fjor som i år blir det kun artister fra Salten, men ambisjonene og planene er klare allerede for å bygge ut til neste år. For at det skal skje må årets Doomsday bli like knall som fjorårets.

Årets plakat
I år åpner fest(ival) aften med to relativt ferske Bodø band; Avada og Nekrosis. Begge har gjort runden på de lokale ungdomsklubbene og er mer enn klar til å innta Sinus scenen nå på lørdag. Begge har bygd seg opp et repertoar av egne låter som de har komponert selv, og begge oser av talent. Dette er framtiden for byens metalscene, ikke gå glipp av de nå.

Sacramental Fall er et ekstrem metal band som ble startet høsten 2003. Våren 2005 spilte de inn det som til nå er deres eneste utgivelse; Purgatory. Etter dette en rekke personellskifter før de ble oppløst i 2007. I 2012 kom de så smått sammen igjen men har ikke gjort konserter før nå! Deres comeback konsert vil du ikke gå glipp av.

Opprinnelig var Massive Failure booket men de måtte kaste inn håndkledet før de rakk å gjøre sin debutkonsert. Inn på kort varsel har Skadefro kommet. Et av Bodøs hardeste og mer rutinerte metalband. De har de senere årene gjort noen konserter det ennå går gjeteord om. Kompromissløst på en måte som får veggene til å skjelve og publikum i ekstase.

Doom- og Stonerduoen Hellavator fra Fauske er kveldens hovedband (eller sist ut om man vil). Bandet, eller rettere sagt duoen, er en konsert du definitivt kommer til å huske når du har opplevd det. Med en vegg av lyd og en innstilling som tilsier at det ikke finnes en morgendag, er Hellavator en opplevelse fra begynnelse til slutt. Det «trøkket farlig bra av at de kun er en trommis og en vokalist/gitarist på scenen, hvor savnet av en bassist ikke var der overhodet» (Metal-Norge.com). Debutalbumet «Ruin» slippes 10 august 2018. Allerede nå er singelen «The Hangman» sluppet digitalt. Møt opp og få en forsmak på hva verden har i vente i august i år.

Dørene åpner 20:00. Første band går på 20:30 og billetter kan du kjøpe her. Det blir under 18 år på balakinen og over 18 i selve salen på Sinus. Etter konserten fortsetter festen på Public (for de som er over 18 år)

mandag, juni 04, 2018

Æ legger inn årene....


Artisten og hedersmannen Æ legger inn årene og lar karrieren skli inn på Likholmen. Dette markeres med samlealbumet "Farväl till Æ" (Rötjut) som slippes 08 juni i år. På den finner man et imponerende knipe artister som tolker Æ klassikere;

2. "La det vær med det" - Ingeborg Oktober & Henriette Stoltenberg (fra "Avvikerike" 2012)
3. "Låt alla gamla drömmar dö" - Dan Fägerquist feat Malin-My Wall (Fra "AE" 2015)
4. "Nettopp begynt" - Mari Boine (fra "Endetidsbilda" 2016)
5. "Kenties..." - Jaakko Laitinen & Darya Pakarinen (fra "Endetidsbilda" 2016)
6. "Kanskje samme vei?" - Bjørg Riibe Ramskjell & Kåre Riibe Ramskjell (fra "Avvikerike"2012)
7. "Malenkiy Prince" - Gaya Arutyunyan (minefeltsdanser fra "Endetidsbilda" 2016)
8 "Voggis" - Sunniva Lotte Wormsen (fra "Avvikerike" 2012)
9 "Tida e knapp"- Vanja Renberg & Philip Fritz (fra "Avvikerike" 2012)
10 "Fin fyr/Idiot"- Klish (fra "Voksensløvsinn" 2008)
11 "..Blå" - Eva-Louise Rønnevig (fra "Udyrbarmark" 2011)

I anledning avviklingen av Æ har hans alter ego Erling Ramskjell sendt omverden sin versjon av hendelsesforløpet og et lite glimt av planene fremover. Hva er vel bedre enn at hovedpersonen selv får ordet?

«Æ, eller Erling som jeg heter, legger av meg artistnavnet Æ. Det skjer ved at denne siste Æ-skiva blir sluppet: Farväl till Æ - en samling med hedersfolk som gjør versjoner av låter jeg ga ut fra "Voksensløvsinn" i 2008 og utover.

Jeg snakket med Stefan Sundström- kanskje den beste fyren i Norden og en usannsynlig bra mann å konspirere med, om at jeg hadde gjort mitt som Æ. Så vi fant rett og slett ut at vi skulle invitere til musikalsk begravelses-dugnad: Gjøre ei siste Æ-skive der folk vi har stor respekt for, og gjerne folk som rent demografisk skiller seg fra meg, skulle gjøre hva de ville med hver sin Æ-låt: Legge på ny vokal, spille inn greier på nytt etc. Vi koblet selvfølgelig på Hallstein Sandvin: Medprodusent, medmusiker og generell helt gjennom mange år.

For en komplisert mann fra bygda, er det en ekstremt stor ære å få bli assosiert med disse menneskene. Også å ha få jobbet med de som har vært med meg på skive og live i Æ-tida.

Jeg er ikke helt dau ennå, og har ikke tenkt å pensjonere meg umiddelbart.

Etter å ha bruk noen uker på sosiale medier på å hylle de jeg har fått jobbe med opp gjennom årene, skal jeg blant annet:
* Gjøre åpningskonserten/bestillingsverket Northern SoulVarangerfestivalen i august som en del av Likholmen
* Få gleden av å gjøre en spesialgigg med Jon-Are Masternes aka KLISH, under Hamsundagene
* Spille kirkekonserten på Trænafestivalen + et par andre steder i sommer.
....så får vi se hva som skjer.

Takk for epoken, takk for oppmerksomheten
Mvh Erling»

For de som ennå ikke er familiær med Æ, her er en dokumentar som er en ypperlig introduksjon;