mandag, oktober 05, 2020

666 – 666 (album anm.)

Få, om noen nordnorske band er så myteomspunnet og hausa mer opp enn 666. Nå er de endelig å få på vinyl fra Amerikanske Nuclear War Now! Productions (ANTI-GOTH 497) Det er alt for få som har fått gleden av å høre black metalens første røtter i Norge. Låtene har vært gitt ut før på CDr utgivelser i ekstremt små opplag og bortimot hemmelig for alle andre enn «menigheten» da de tre utgivelsene neppe rundet 100 eksemplarer hver. Alt dette og mere til gjør dette til pliktkjøp for enhver som har ett fnugg av interesse for tungrock, og svartmetal i særdeleshet.

Inspirert av det råeste og tøffeste på metalfronten dengang da (les Venom, Motörhead osv) kombinert med røtter i pønken (les Stooges, MC 5), så er mixen klar. Hardt, rått og for datiden fort nok. I dag ikke så fort, men tøffere enn toget er de definitivt ennå. Musikalsk holder dette overraskende høyt nivå ennå for de av oss som liker de hardere banda av NWOBHM bølgen og norske Flax (som var sørgelig alene på metal utgivelsesfronten her hjemme i mange år).

Det som nok får noen til å steile er lyden, da vi snakker her om over middels bootleglyd. For de som har hørt CDr utgivelsene vet de hva det snakkes om, men lyden er ett par knepp bedre her. Uansett HIFI folket kan bare glemme denne utgivelsen. Men så er denne mer ett etterlengtet historisk dokument over ett av de viktigste bandene i norsk metal. Som nevnt snakker vi her om starten på en av Norges største musikalske eksportartikler.

Det bør vel anmerkes at tekstene er nok støtende for mange da det fokuseres på de mørke sidene ved kristendom, samfunnets mørkere sider og på sex av en sort som de fleste forbinder med Fifty shades of grey eller Historien om O. Provoserende ja, men samtidig med en snev av samfunnskritikk, som nok henger igjen fra da store deler av bandet utgjorde pønkebandet Norgez bank.

Denne kommer i to utgaver. En på svart vinyl med A2 poster med diverse fotos, tekster og utklipp. I tillegg en begrenset utgave på rød vinyl i 100 eksemplarer, som i tillegg inkluderer tøymerke og klistremerke. Platen er for salg over disk i Tromsø på Backbeat og i Oslo på Katakomben. Støtt platebutikkene og dra innom/bestill fra en av dem. Husk dette er kommet i lite opplag så ikke tenk deg om, bestill nå!!

tirsdag, september 01, 2020

Fucking North med 50 utgivelser!!!

Vi bøyer oss i støvet og takker Fucking North Pole Records (FNPR blant venner og fans) for svært mange solide utgivelser opp igjennom årene.

Nå har sjefen, Robert Dyrnes, plukket ut 16 av sine favorittlåter og presenterer de på vinyl førstkommende fredag (4 september om du var i tvil). Her er det gjenhør med Lame Ducks skapønk, Norgez bank sin gammalpønk, Edge sin fortrock og Nord mot nords brutalpønk. Jepp du gjettet riktig, den røde tråden er pønk i alle retninger fra garasjerock til hardcore av det harde slaget.

Er man ikke familiær med selskapets katalog er dette plassen og starte en reise i norsk pønks historie. Er man familiær bør man likefullt kjøpe også denne samleren fordi den på en så utmerket måte viser variasjonene og ikke minst kvaliteten i norsk pønk.

Er man svinaktig raskt ute og bestiller den fra Fucking North Pole kan man be om å få kjøpe ett av de 100 exene som kommer i en limitert utgave på noe som kalles «ECO-mix vinyl.» Platen har selvsagt bestillingsnr 50 og man håper selvsagt at nummer 100 kommer om få år. Inntil da støtt den alternative platebransjen og kjøp denne samleren.

Her er tracklistingen:

Side A:

1. Lame Ducks – Duck Season

2. TadPole – Ain`t dead yet

3. SQUARE – Muffin

4. No Torso – Fatal Fraud

5. Turdus Musicus – Migonadja

6. Htlr Sntzl – Slut Machine

7. Norgez Bank – Springtime in Belsen

8. Edge – Fortrock

Side B:

1. NORD MOT NORD – Hørte det på radioen

2. Kryp – Nazi-Helvette

3. Anti Social Rejects "ASR" – Siw & Ærna

4. BAKRUS – Hemmat

5. Anti-Lam Front – Det e ingenting som hete dverg

6. Brutal Kuk – Bål

7. Pappasaft – Blåst og blåøyd

8. The Cameltoes – Æ må pess


mandag, juli 06, 2020

torsdag, juni 25, 2020

Nytt Strangerous album

Strangerous er i disse dager ute med oppfølgeren til det kritikerroste debutalbumet "Ascendant Abyss". Det nye albumet har fått tittelen "Death By Anticipation" og har allerede blitt lagt merke til i det store utlandet. Bl.a. hos det velrenommerte ATTN:MAGAZINE.

Nyalbumet kommer i to forskjellige utgaver. Man kan velge mellom en ren digital utgivelse på alt av strømme-tjenester/Bandcamp, eller en utgave på minnepenn i et lite glass med lokk (se bildet). Denne kommer kun i 40 nummererte eksemplarer der 20 har rødt lokk, og 20 har svart lokk. Den inkluderer både WAV og MP3. Her bør man kjenne sin besøkelsestid og omgående klikke seg inn å bestille.

Strangerous sitt nye album fortsetter å utforske mulighetene, ennå mer. Uttrykket har modnet, uten at hun safer. Her er overraskende vendinger og utradisjonell lydbruk. Man kan høre inspirasjon fra komponister som Laurie Anderson, tidlig Annie Anxiety, Autentisk film og Maja Ratkje.

Artisten er som de fleste andre rammet av coronakrisen. Det har ført til avlysning av spilling på Blå som oppvarming for Puce Mary, og deltagelsen på Ung Nordisk Musikk (festival) i Finland er redusert til en streamingkonsert, der Strangerous vil avholde sin i Oslo senere i år. Vi kommer tilbake til denne når det nærmer seg. Inntil da får man trøste seg med det nye albumet.

onsdag, juni 17, 2020

EL/NeUe – LYKKeØNSKINGeR2020 (album anm.)


Endelig er EL tilbake, vil nok mange si, i hvertfall av de som hørte deres singel «Et hvilested» og/eller deres demo kassett (begge kom på 1980-tallet). Siden da har det vært overdøvende stille fra denne fronten inntil bloggen EineKeine Angst Musik slapp ett konsertopptak fra Brumunddal fra 1985. Det skjedde i anledning trioens reunionkonsert på Mir i 2016. Så ble det stilt igjen.

Det e håp i hænganes snøre si de nordpå og sannelig ble det ikke napp. I disse dager har EL blitt til EL/NeUe og er redusert til en duo av Askild Hagen og Håkon Johnson. De har kommet med EPen «LYKKeØNSKINGeR2020» på strømmetjenester og i ett lite opplag på 15 nummererte eksemplarer på god gammeldags kassett (C45). På sistnevnte er de fire studiolåtene som utgjør den digitale EPen som utgjør side A, mens side B handler om nevnte live opptak fra Brumunddal. Nå i en lettere partert versjon da to av låtene er kun tilgjengelig på Eine Keine Angst Musik ennå, resten finner du her.

At live delen kom som trio og er såpass lenge siden gjør at man får følelsen av at dette er en splittutgivelse. Så kaller A-siden seg EL/NeUe, altså det nye EL. Fullt forståelig da det er mer up to date enn live opptaket. A sidens fire låter er en vakre smektene synthpop låter med preferanser til White Lord Jesus, Apoptygma berzerk, Dynamo Forte og vokalen kan minne om Thomas Robsahm på «Far Familie Flagg» med Brød og sirkus, her og der. Selv om 80-talls vibbene slår ut i full blomst er dette samtidig så frisk og frodig i lydbildet at man hører at dette ikke kunne vært gjort dengang da. Dette er kanskje ikke nybrotsarbeide, men ett serdeles godt og fengende forsøk. Det er bare å glede seg til neste utspill fra NeUe EL.

Gamle EL er nok mest for fansen. Den åpner med tittellåten på deres eneste vinyl singel (kom i 1987) så denne versjonen er litt annerledes en singelutgaven. Ikke bare fordi den er live, men også fordi arrangementet ikke sitter så bra som på singelen. Men dette er på ingen måte spilt melk. Dette er høranes og vel så det for enhver synthpopfreak. Det kan man si også om de resterende låtene de har valgt å inkludere fra den konserten. Men får litt følelsen av at de måtte fylle på med noe, da spørs det om ikke Mir konserten hadde passett bedre for fansen har nok lastet ned hele konserten forlengst fra Eine Keine Angst Musik.

Uansett ett svært lovende og lyttervennlig album som lover svært godt med tanke på framtiden.

mandag, juni 15, 2020

Endelig noe nytt fra Karlsøy Prestegaard

I dag slippes låten "Krig og fred" med legendariske Karlsøy prestegaard. Dette er andre smakebit fra det som skal bli deres første album siden "Dyret 666" kom ut i 1982!! (ja det kom et soundtrack i 1994 som inneholdt to nye låter og tre som tidligere hadde blitt utgitt, men det er liksom ikke ett helt nytt album). Siden da har de gitt ut en fysisk singel og noen få låter på samleplater her og der. Savnet etter ett nytt album har vært stort, og nå kan det endelig se ut som det er lys i tunnelen, knappe 38 år senere. Ingen skal påstå at de har forhastet seg, og dermed har også forventningene blitt skrudd i været. Dagens låt innbyr til forventning om at det nye albumet blir knallsterkt, det også. 

mandag, juni 08, 2020

Likholmen – «Evigferd» (album anm.)

Likholmen er endelig tilbake med albumet «Evigferd» 11. juni, som blir deres tredje utgivelse. De ga ut albumet «Lillelivet» i 2015 og EP-en «Blindskär» i 2016. «Evigferd» kommer på dobbelvinyl som også inneholder bandets 2016-EP. Stjernelaget består av Stefan Sundström, Ingeborg Oktober, Erling (tidligere kjent som Æ), KåreRiibe Ramskjell, Martin Losvik og Hallstein Sandvin. De har en helt særegen sound som er mystisk og mørk men samtidig skjør og vakker. De er god på dynamikk og kontraster, uten å sprike for mye. Det er gjerne et dypt mørke som ligger i grunn med noen veldig lyse og lette elementer på toppen, som er både behagelig og creepy. En annen interessant kontrast er Stefan Sundströms røffhet, a la Tom Waits, mot Ingeborg Oktobers pene klare stemme. I tillegg kommer Erlings stemme som har den kvaliteten at man virkelig ønsker å følge med på tekstene som fremføres med dyp innlevelse. 

De er meget opptatt av helheten med også billedlig estetikk. Det er verdt å merke seg at Martin Losvik, som står for det visuelle, er oppført som en fast del av bandet – noe som er ganske uvanlig. De skal slippe video til alle låtene på albumet i løpet av året. Første video «Sprukne Klokke» publiserte de på Facebook 1. mai. Videoen til låten "Kraken" kommer samme dag som albumet – 11. juni – og er lagt til Stefan Sundströms 60-årsdag. Her er det den velrennomerte svensken som står for vokalen. Denne er av de mer rocka låtene, med også noen industrielle momenter.

Albumet åpner med en orgel-intro på låta «Huska Du?», som gir en tradisjonell feel. Låta er minimalistisk og melankolsk, med Ingeborg Oktober som vokalist. Den minner om Ingeborgs solo-låt «Feskarkjerringvals», men dette er seigere. Låt nummer 2, «Sprukne Klokke» starter derimot med noen sterke slag – som minner om hjerteslag. Denne er mørkere og mer rytmisk. Det er interessant hvordan gitaren her stopper superbrått hver gang etter den har spilt en del av riffet, som skaper kontrast til resten av lydbildet som er flytende og klanglig. Gitaren har også en noe støyete sound.  Det er som nevnt allerede sluppet video til denne låta, og det er lett å forstå at de valgte akkurat denne som den første smakebiten – den er veldig sterk. Videoen speiler det tosidige med mørke og en vakker skjørhet.



Gjennom albumet er det ca. halvt om halvt med låter som kan beskrives som minimalistiske viser, og mer rytmiske, rocka låter. Dette fungerer godt, og variasjonen gjør at interessen holdes oppe. Det er mange høydepunkter på albumet, og mange detaljer man kunne nevnt. F.eks. benytter de stadig koring, som komplementerer hovedvokalisten. Blant annet i låten «Havets Kvarn» kan man merke seg hvordan koringen virkelig løfter låta. En annen spesielt sterk låt er «Fri oss», som har et fengende refreng og interessante tekstlige virkemidler. Her er også alle de tre vokalistene med, hvor Stefan synger på verset mens Erling og Ingeborg synger på refrenget.

«Evigferd» er en reise. Noen ganger er den lun og tankefull, og gir rom for å dvele ved melankoli eller ta en pause. Andre ganger er det som den ruster opp til en kamp. Tekstene er poetiske, uten å bli pretensiøse. Uttrykket virker ekte, både tekstlig og musikalsk. En ting er sikkert – den får deg til å tenke, enten det er på det personlige plan eller om samfunnet. Lydbildet de skaper er komplekst uten at det føles som det er det. Det er mange ulike momenter samtidig som alt er sammenhengende. F.eks. er det både tradisjonelle folk-elementer, i tillegg til det mer moderne med synth og industrielle lyder. Det er mørkt og håpefullt, rytmisk og seigt, vakkert og skremmende. Dette albumet bør virkelig alle gi en sjanse.

~ Nora