fredag, september 21, 2018

Div artister – 2018: Pønk i Norge (album anm.)

Så er den nye satsingen til Fuckin North Pole Records klar. Fra i dag er den i butikkene. Vi snakker her om samle LPen (også på strømmetjenester) «2018: Pønk i Norge». Vi snakker her om en landsomfattende pønk samler og ikke bare for NordNorge som er tilfellet med «Bærre på jævel» serien, men denne nye serien er bygd litt over samme lest, da de samme folkene står som utgiver, lager cover, hefte og mastrer.

Innholdet er nok også like variert som nevnte serie, da man får ett innblikk i hva som rører seg i Norge i det herrens år 2018. Her er alt fra skapønk til hardcore innom poppønk osv. Her er uutgitte låter og låter man har hørt før (hvis man er svært oppdatert på hva skjer på denne fronten). I det hele så skal det godt gjøres å spille igjennom denne 19 låter lange langspillplaten uten å finne noe man liker. Her spretter det opp gullkorn etterhvert som stiften får rase framover.

Det er urettferdig å nevne noen da dette spleiselaget er samlet i ønsket om å vise hva som skjer på pønkefronten og således skal hver og ett band ha sin ære for at platen er kommet ut. Dette er en ypperlig måte å holde seg oppdatert og finne akkurat dine favoritter og lete videre i de respektives kataloger etter mer kvalitetspønk som passer akkurat dine øreganger.

Platen er et spleiselag da hvert band har betalt x antall kroner for å få sin lå med. Til gjengjeld får de hver sin bunke plater for bidraget. På det viset har de fleste råd til å få vist seg fram for nye ører. Får virkelig håpe dette prosjektet blir en suksess og at det kommer ett lignende album til neste år, og årene deretter.

Platen kommer i 100 eksemplarer med farget vinyl (halve er grønn og andre halvdel er rød) og deretter i flunkende flott svart vinyl. Snart utsolgt fra selskapet allerede før utgivelsesdato så her bør man kjenne si besøkelsestid å kjøpe raskt som bare f....

PS Coveret skaper reaksjoner. Her er en sak om det fra NRK. 

lørdag, september 15, 2018

Psykisk tortur - Tour 2018 (album anm.)

Så er de tilbake, i den grad Psykisk tortur noensinne har vært borte. De har holdt hodet høyt og støyen varm siden starten i 1984. Utviklingen har vært stor og musikken de leverer er en rytmisk støy som kan spores tilbake til både geniale dilletanter bevegelsen og mer percussion drevet støy relaterte artister i spennet fra Z`EV til Test. Dept.

Som for to år siden er høstens Tour 2018 et live album. De som likte det vil elske dette også, så ikke nøl med å plukke det opp på deres høst turne i år. Liste i eget bilde under her. Der "Live In Germany" nok hadde litt bedre lyd så tar dette albumet det igjen med ett hakk mer fandenivoldskhet. De slipper seg litt mer løs og gir jernet (bokstavelig talt) så gnistregnet både høres og føles ut av høyttalerne. Dette er herlig musikk for de som virkelig liker rytmisk støy, og til alle andre som er åpent for å bli utfordret litt i musikksmaken.

For de som ikke har hørt dette monstret av en duo så er det i hovedsak trommer (Lars Nicolaysen) som driver det rytmiske fram, hardt, fort å rått, mens vokal og støy utfyller resten av lydbildet (Ronny Wærnes). Man skulle tro at i utgangspunktet kunne dette høres spinkelt og lite kompatibelt ut, men sannheten er at det er mer enn nok lyd og det funker som bare faen.

For de som har hørt duoen live de seneste årene vil dette albumet høres kjent ut. Her er låter/lyder/komposisjoner og improvsasjoner som helt eller partert har blitt fremført før, men det blir bestandig noe nytt i mixen for hver gang disse to trør til. Her har de samlet de beste versjonene og laget en om ikke greatest moments så i hvertfall kramgoa ögonblikk samling som fansen vil elske og muligens åpne ørene for noen nye tilhengere. Har du mulighet eller nysgjerrig på hva dette er så møt opp og hør dem i levende live og kjøp platen hvis det ennå er noen igjen. Blir bare utgitt i 50 eksemplarer.

fredag, august 03, 2018

Nytt(ige nyheter)

Mayflower Madame har kommet med en ny EP, som har fått tittelen «Premnition». Den kjøpes digitalt på deres bandcamp. Der kan man også kjøpe CD utgaven og to forskjellige kassett utgaver av denne EPen. Alle utgavene med cover designet av Astrid Serck.

Ronnie Dread er nok mest kjent som DJ og vokalist i diverse ska og reggae band, men er nå tilbake som trommeslager i Narvikbandet The Flash Gordons. De markerer oppkjøringen mot deres tredje album med konsert 14.september på Enter bar i hjembyen.

Anders Brørby slapp 29 juni et nytt album. Det finner du på hans Bandcamp. Denne gangen mer popet enn det han normalt sett bruker å være men like gjennomarbeidet og sterkt som alltid.

Fysisk format er like aktive som de alltid har vært og kommer titt og stadig med nye utgivelser. Enkleste måten å holde seg oppdatert er å følge deres playlist. En av de utgivelsene det knytter seg stor spenning til er ATTAN sitt album «End of...» som slippes 7. september. Selv beskriver ATTAN musikken sin som "Lyden av menneskeheten som suger margen ut av beinet sitt". Eller om man vil; industriell, episk hardcore.

Det Bergensbaserte bandet Slaamaskin har beina godt plantet i tradisjonell heavy metal men blander releasepartyGarage i Bergen.
inn elementer fra alt som har inspirert og fenget igjennom oppvekst, liv og virke - kanskje særs fokusert rundt første halvdel av 90-tallet. 3 september materialiseres dette i albumet «M». 7. september markeres det med et

Joddski singlene "Gata", "Dumsnill" (med Mats Dawg), "Hedersmann" (med Ronnie Dread) er de første smakebitene fra albumet "Glasshuset", produsert og innspilt i sin helhet i Bodø av Darkside Of The Force-legenden Salvador Ernesto Sanchez Weishaupt. Det markeres med en høstturne, som nok vil bli utvidet etterhvert. Forøvrig meldes det at ny single kommer 31. august.  

Alpine Those Myriads har sluppet en ny musikk video for låten “Nocturnal Hysteria pt. 2” fra platen “Visions & Disorders

The Holy Mountain er en akkordeon, synthesizer og trommer duo som har sluppet studioalbumet "Toad of Light" i sommer. Det kom ut internasjonalt på Shhpuma og Clean Feed records i juli, samt distribueres i Norge gjennom Diger distro i august.

Ny musikk blir 80 år i september og 17. september markeres det med en rekke konserter i Oslo. Full oversikt over de finner du her. Det hele er en del av årets Ultima.

"Alt e såre vel" er en dokumentarfilm om kultmusiker og låtsnekrer Terje Nilsen. Den har premiere i kveld og det er ennå noen få billetter igjen, timer før første visning. Burde være en selvfølge, men nevner det uansett, denne bør komme på DVD i god tid før jul. 

15. september er det dobbel releasekonsert i Bodø da Kim Lie slipper oppfølgeren til «Det som kommer i fra hjertet» og Fastlane Flower oppfølgeren til «Deadline». Begge er Bodøartister, selv om halve FF nå har postadresse i hovedstaden, så da er det vel naturlig at denne hendelsen er lagt til hjembyen. 

Naga Siren er et hardcore/punk/screamo-band fra Oslo. 6. juli slapp de debutalbumet "Swallows Tornadoes" som vokalist/låtskriver beskriver slik i pr-skrivet; - "Swallows Tornadoes" høres kanskje majestetisk ut, men i virkeligheten er det en metafor brukt for å beskrive stigma rundt å svelge sine egne problemer, i stedet for å takle dem. I mitt tilfelle, hvordan jeg aldri klarte å finne en sunn måte å takle depresjon, angst eller andre problemer. Albumet finner tid og sted her og nå, hvor jeg prøver å se meg selv fra personene i livet mitt sitt perspektiv.

Iskald kommer med nytt album 31. august. Det har fått navnet «Innhøstinga» og blir feiret med releaseparty på Sinus i Bodø samme dag. Da med Koldbrann som oppvarming.

Endolith kommer i oktober med sitt flunkende nye album. 

Norsk/svenske The Cruel Intentions er snart ute med sitt debutalbum «No Sign Of relief» (ute 21. september). I forkant av det har de nå sluppet singelen «Jawbreaker».

Tantara sitt album "Sum Of Forces" kommer 7. september. I følge presseskrivet så bringer dette trashbandet «...the genre back to its roots, combining heavy melodies, fast riffs and complex song structures!» Intet mindre. Holder de halvparten av den lovnaden må dette bli ett knallbra album.

I løpet av sommeren har det kommet en rekke nye Tromsørelaterte singelutgivelser. Her er noen av de; Hollow Hearts sin nye singel "Leaving Day" er nå ute på Westergaard Records. Sharks´n Spiders har gitt ut sin singel «Formerly known as THE COCKSUCKERS».The Cameltoes slipper sin første digitale singel "Dama Runka Åsså" på Fucking North Pole Records 3 august. I september slipper Fucking North Pole Records også singel med Kryp. Samme selskap har på toppen av dette også gitt ut en EP med Bergens egen Balle Malurt med sønn. Den platen har fått tittelen «Irish Brew». Sistnevnte spiller på årets Kanalrock som starter i dag (3. august).

Outer Limit Lotus har blitt remixet av JT Engseth og du finner resultatet på Sheep Chase Records sin Bandcamp.

«Havet kan seile sin egen sjø» er tredje smakebit fra Stian Fjelldals femte soloalbum. Singelen slippes 10. august. På denne som forrige album har han gjort alt selv, fra instrumentering, vokal, låtskriving, produksjon og miksing til tegning av cover.

"Skambankt - Rockefeller 09.03.18" kommer på CD og på hvit vinyl LP den 24. august, og er Skambankts første live album.

Spurv sin siste video 



lørdag, juni 30, 2018

div artister - Ungt Blod #1 (Rock & Metal 2017/2018) (album anm.)


Det første som slår en etter noen lyttinger er kvaliteten på låtene og musikerne (herunder komponist/tekstforfatterne/arrangørene). Dette er folk som for knapt ett år siden ikke viste om hverandres eksistens og som søkte seg inn på rock og metal linjen ved Buskerud folkehøgskole. Dette er som du har gjettet resultatet av et skoleår med bånn pinne på kreativitet og samspill.

(cover av Emil Vestre)
Å plukke ut noen låter her er urettferdig og bortimot umulig da kvaliteten er så høy på alt. 18 låter langt er dette albumet, som i hovedsak svinger seg avgårde fra ekstrem metal til mer progressive metal, med en enslig eksperimentel industrial låt oppi der, fra Strangerous. På en eller annen merkelig grunn glir den inn og høres helt naturlig her, selv om sjangerbruddet nesten ikke kunne vært mer brutalt. Hun har allerede begynt å få seg et navn i det norske støymusikk miljøet og her viser hun hvorfor. Dette er bunnsolid håndverk kombinert med en sterk utforskertrang.

Dette er definitivt et album som alle som liker metal må sjekke ut. Dessverre er det kun på strømmetjenester (ennå). Men hvis det finnes et plateselskap med fnugg av framtidsplaner så bør de snarest begynne å signere disse folkene, for dette er framtiden for norsk metal. Først må hele albumet ut i fysisk form og deretter må de forskjellige musikerne få dyrke sin egenart. For dette er musikere som man om få år vil nevne som den nye generasjonen, som da vil ha overta hegemoniet. Mark my words.

Oversikt med kort sjangerbeskrivelse;
1. Emil Vestre - Rotten Plant - Melodic Death Metal
2. Jon Rikard I. Olsen - Revolution Against God - Thrash Metal
3. Nikolai Selmer-Olsen - Hunter's Mark - Djent, Progressive Metal og Groove Metal
4. Tor Brian Surdal - Revive The Dead Sorcerers - Crossover-Thrash Metal og Blackened Death Metal
5. Emil Vestre - The Devil's Language (live) - Melodic Black Metal
6. Nikolai Selmer-Olsen - Bittersweet - Progressive Metal og Djent
7. Strangerous - Ubrad 3322 - Industrial, Ambient og Experimental
8. Monastery - Fjorden - Depressive Black Metal
9. Tobias Antun & Jon Anders Krogh Eggen - Deep Hatred - Black Metal
10. Tor Brian Surdal - Discomfort - Blackened Death Metal og Groove Metal
11. Gutted Whore - Plague Infected - Deathcore og Brutal Death Metal
12. Tobias Antun & Jon Anders Krogh Eggen - Lost and Always Forgotten - Black Metal
13. Emil Vestre - Interstellar Escape - Progressive Metal, Melodic Black Metal og Blackgaze
14. Tobias Antun & Jon Anders Krogh Eggen - Welcome to the Asylum (live) - Black Metal
15. Covesthur - Hunger Strike - Prog Rock og Progressive Metal
16. Monastery - Faceless - Depressive Black Metal og Melodic Black Metal
17. Morningstar - Rats in the Wall (live) - Blackened Death Metal
18. Covesthur - What the Actual Fuck (live) - Prog Rock og Progressive Metal
(med takk til Nightmare Lyre for hjelp med sjangersettingene)

Du finner albumet her; Amazon, Google Play, iTunes, Spotify, Tidal, YouTube.

torsdag, juni 21, 2018

Kulturmagazinet Nye Oppstøt! #18 + «It´s Grand» EP (anm.)


Endelig er #18 av det som en gang i tiden var pønkezinen Nye oppstøt ute. Noen nummer forkortet til NO! og er nå tilbake som Nye oppstøt. Som det ett magazine for oppdagelser og nye opplevelser. Navneskiftet fram og tilbake til tross så har de tatt vare på gi faen holdningen og forlengst sprengt alle rammer for hva et kulturmagasin kan inneholde. Tenkt deg en mix mellom gode gamle Nye takter, Folk & røvere, Gateavisa og svenske ETC., med litt attåt. Da nærmer du deg.

Det heter seg at man ikke skal gape over for mye, for da treffer man ingen. Vel her er beviset på det motsatte, så lenge man er opptatt av det som for letthets skyld kalles undergrunn, eller heller subkultur. Dette er redningen for alle oss som ikke bryr seg om VG listen, trendmagasiner eller høyverdig menings-diktaturer. Sjelden blir man mer trigget på å gjøre noe sjøl som etter å ha lest NO! Etter at Gateavisa gikk inn (for det ble vel med det forsøket tidligere i år?) er dette det eneste litterære vannhullet i Norge for alle oss som tilhører et subkulturelt miljø og samtidig trenger åndelig påfyll.

I løpet av 192 sider (!) i 10" x 10" størrelse (samme størrelse som EPen som kommer med hvert nummer, mer om det lengre ned.) får man også denne gang ca halvt om halvt med musikkrelatert stoff og andre innfallsvinkler til den mangfoldige subkulturelle verden som venter på at du skal oppdage dem. Her er saker om Werner Herzog, intervju med Anne Krigsvoll, en sak om Asbjørn Sunde og Osvaldgruppa osv til et portrett av Genesis P. Orridge, kortversjon av historien om Residents, filosofiske intervjuer med Johnny Yen og Bjørn Müller med mye mer. Dette magasinet er en oase i en ellers heller uinteressant norsk bladjungel der fler og fler skriver om mer eller mindre akkurat det samme.

Sakene er gjennomarbeidet og vitner om skrivekløe og etterrettelighet og det smitter over på leseren. Når man setter seg ned med NO! #18 dras man fort inn i en verden som er frodig og fargerik og man kommer definitivt til å få seg både en og flere aha opplevelser på ferden fra perm til perm. Som vanlig fin og leservennlig layout, spreke illustrasjoner og tvers igjennom et kvalitetsprodukt som vi trenger i Norge i dag. Rett og slett ett fornøyelig gløtt inn i virkeligheten.

Nye oppstøt er også NO!, et plateselskap som hver gang det kommer en papirutgave, kommer med en 10" EP på flunkende flott vinyl. Denne gangen med tittelen "It´s Grand!" og temaet er melodi grand prix og fem norske artister har tatt for seg hver sin kjente MGP låt og omarrangert den sånn at de gjør sin versjon i sin stil og utforming. Slike forsøk kan fort falle i fisk, men denne gangen er det blitt en herlig og forfriskende og ikke minst variert reise i den elskede og hatete MGP historien.

Soup åpner side A med sin nedstrippet og nedtonete versjon av Brotherhood Of Man sin 1976 vinner «Save Your Kisses For Me». Her i en indieaktig versjon som får frem kvaliteter i den låten knapt noen har oppdaget før. Siden fullføres av Gautomatikk sin versjon av Jahn Teigens kanskje mest kjente åt «Mil etter mil» i en versjon som nok får opphavsmannen Kai Eide og Teigen til å lure på hva som har skjedd. Her er låta i en slags Cure aktig drakt, rundt «Boys Don't Cry» albumet bare ett par hakk mer trøndersk og eksperimentelt. Nok en uforglemmelig versjon.

Side B åpner med en rå Lucky Malice pønk versjon av Luxembourg sin 1965 seier, «Poupée de cire, poupée de son», som i norsk språkdrakt har fått tittelen «Lille dukke». Klassisk hardcorepønk med et lite glimt i øye som kan få selv den mest hardbarka Blitzer til å nynne på en gammel MGP vinner. Deretter Oscillate med sin versjon av Arne Bendiksen kultlåten «Intet nytt under solen», som Åse Kleveland udødeliggjorde i Eurovisjonen i 1966. Nok en litt forstyrrende versjon men samtidig respektfullt og vakkert og vel verdt platen alene. Må høres. Hele festplaten avsluttes av en litt lavmælt coctailjazz versjon av Nora Brockstedt klassikeren «Voi voi» av det til nå ukjente orkestret Lørdag hele uken. Ingen MGP hyllest uten den. Forøvrig er det en duo av redaksjonssekretær Tanja Iveland og kontrabassisten Håkan Henriksen som til daglig er å finne i Trondheim symfoniorkester.

Platen kommer på fiolett vinyl i kun 300 eksemplarer og kommer til å bli ett etterspurt objekt i MGP kretser i mange år fremover, for dette er en plate som vekker minner og skaper nye store øyeblikk. Helt klart en plate alle må ha.


søndag, juni 17, 2018

Leif Gjerstad – Kalvøya festivalen (bok anm.)

Etter flere bøker om musikkfestivaler i Norge står nå kanskje den viktigste av dem alle, Kalvøya for tur. Festivalen som ble startet i 1971 (forøvrig samme året som Roskilde festivalen) og hadde sine røtter tilbake i en viseklubb og ble alle festivalers mor i norsk sammenheng. Her får man historiene samlet på ett brett med både oppturer og nedturer. Ærlig og brutalt slik som virkeligheten ofte er.

Riktignok var det andre festivaler før dem, og da hovedsaklig jazzfestivaler, men Kalvøya favnet bredere og ble på mange måter Norges svar på Woodstock. En festival som favnet bredt. En festival som i løpet av få år var på «alles lepper». En festival som den dag i dag, over 20 år senere omtales med en egen klang i stemmen fra de som var så heldige å få lov å oppleve den en eller flere ganger.

Selvsagt var ikke ferden uten skjær i sjøen. Sterke personligheter har ført til dype personlige konflikter blant de tre hovedpersonene. Det omtales allerede i forordet, hvor forfatter Leif Gjerstad klargjør for prosessen med hvordan å oppnå tillit mellom de tre og andre sentrale skikkelser igjennom 26 års festivaldrift. Deretter å sjekke og grave i opplysningene og finne fram til en historie som er nærmest mulig en objektiv sannhet. Noen ganger har han bragt til torgs de forskjellige historiene andre ganger skjært igjennom, men alltid men en respekt for intervjuobjektene og deres virkelighetsoppfatning. Respekt er absolutt en rød tråd i denne boken og respekt fortjener de alle sammen.

Respekt for historiens gang er det absolutt også. Den starter med viseklubben Hades og avsluttes på etterfest med Nick Cave. Dvs. etterord om spede forsøk på å gjenopplive festivalen, noe som misslyktes hører selvsagt med. Innimellom her får vi for hvert år festivalplakaten, anekdoter, små intervjudrypp og hovedpersonenes syn på saker og ting. Tilsammen blir dette en svært leservennlig bok, som burde være pensum for alle som har laget festival og ikke minst de som vil gjøre det.

Dette er også en bok om norsk musikks utvikling fra tidlig 1970-tall til tett over midten av 1990-tallet. Her får man presentert visebølgen i Norge, rockens oppstandelse og fra andre festival av i 1972, internasjonale stjerner. Her får man en unik historisk reise fra år til år. Dette er en bok som man bare må ta seg tid til å lese fra perm til perm for det skal godt gjøres å legge den fra seg hvis man først har begynt. Dette er en bok om norsk musikk fra Jan Garbarek til a-ha, via Veslefrikk og Dumdum Boys. De har alle gjort sine konserter ute på Kalvøya.

Det er bare å gi alt av tomler opp i været og anbefale boken på det varmeste. For Kalvøya var så mye mer enn bare en musikkfestival. De var et kulturelt fyrtårn som man drar veksler på den dag i dag.

tirsdag, juni 12, 2018

Nytt Goldies

Av de fanzinene som ennå kommer på papir og hovedsaklig skriver om musikk, så er Goldies den man kan stille klokken etter. Hvert kvartal kommer det en ny svart/hvit A5 hefte på tett over 30 sider. Som alltid fullpakket med sånt som vinylnerder elsker å lese om.

I lederen kan man lese at det opprinnelige Goldies ble startet for 35 år siden! og 12 år siden denne utgaven av Goldies startet (først som Nye Goldies og raskt redusert til kun Goldies). Nå drives det fra Spania (men er norskspråklig, ingen grunn til å finne fram Spansk-Norsk ordboken). Der har trykkerirt tvunget Goldies til å gå over til tykkere papir = mer i porto så heretter er abonnementet økt til 170 kr. På + siden økes sidetallet fra 32 til 36 sider så man får fire ekstra sider for hvert nummer.

Denne gangen er hovedsaken en komplett internasjonal Bobbysocks diskografi. En liten korreksjon. Det Russiske flexi heftet inneholder også låten "Don't Bring Lulu" (som Лулу) i følge Discogs. I tillegg en større sak om The Merseybeats med Nordisk diskografi. Man får også en liten sak om The Who sine singler og EPer. I tillegg faste spalter som leserbrev, auksjon-snytt, Scandinavian battle og Auduns blinkskudd.

Som vanlig er dette noe alle vinylsamlere bare må ha.