I morgen lørdag 28 januar har Haugesundsbandet The Colours Turned Red en reunionkonsert. Konserten er på Byscenen og bandet kommer til å gjøre hele
debut-albumet (fra 1988), i riktig rekkefølge- fra "Big
Balloon" til "The Colors Turned Red", pluss noen hits
fra comeback-platen (2006).
Festen starter kl 20:30 på Dikselen og man beveger seg etterhvert
inn på Byscenen hvor Thorsen og Sjøens' gamle band skal spille tre
låter før The Colors Turned Red tar over scenen. Koster 100 kr i døra som går til et
veledig formål.
Det ser ut til at duoformatet er iferd
med å etablere seg i metal/pønk kretser. Sist ut i den rekken er
Grinding Fortune som debuterer på ett av Norges mest interessante
labler; Codfather. Den labelen huser streite rockeband som Haptic og
When Smoke Sets og metalband som Aspherium (som ga ut ett av
fjorårets sterkeste metal album her hjemme i Norge).
"Attempted Virginity" er 21
minutter langt og slår deg i ditt mentale mellomgulv fra første
hundredels sekund. Det flerrer enhver tvil om hvor duoen vil.
Flærende gitarer, slagverk som spikrer enhver takt og en smådesperat
vokal utfyller lydbildet. Det er imponerende hvor mye lyd denne duoen
klarer å presentere på så kort tid og i likhet med Årabrot, Lacasa fantom og alle de andre er de uhyre avhengig av sterke låter
for å få prosjektet til å bære.
For å ha det sagt, dette albumet
kommer definitivt høyt på listen over årets album når dette året
ebber ut. Med sin blanding av både klassisk metal, doom og antydning
til litt grind, kombinert med amerikansk hardcore punk og lignende
herligheter så har de levert et album som er variert og musikalsk
meget slitesterk. Låtene gror for hver avspilling og etterlater
lytteren i en musikalsk abstinens etter mer, mye mer.
Lyden er klokkeklar og gjør
lytteropplevelsen til en herlig stund. Covret er smakfullt designet
og i det hele er alt lagt til rette for at metalåret 2012 har blitt
tråkket i gang. De som skal overgå dette må virkelig gi jernet.
Det er bare å anbefale alle å søke seg inn i denne duoens
musikalske inferno. Albumet utgis i dag og selges der hvor god musikk
selges.
I følge presseskrivet er ProjectHerpes et Fredrikstadband "...som spiller kompromissløs punk."
og som nettopp har utgitt sitt debutalbum "Bear" på eget
selskap. Det høres for godt ut til å være sant, og langt på vei
er det det. Skreller man vekk Luxus leverpostei faktene og hang til
demolyd, så har faktisk platen sine lyspunkt.
Etter en famlende start kommer en
allsangfengende 77 inspirerte låtene "Dvergen" og "Frp",
hvor de har arrangert låtene for å få maks ut av den og pønkefoten
tramper villig vekk. Slettes ikke verst. Hadde de enda lagt lista på
dette nivået på hele albumet så kunne dette blitt en aldri så
liten overraskelse. Dessverre ødelegger de for mye for seg selv med
tydelig fyllstoff og låter som sikkert var superlure etter to
søvnløse døgn, men gjør seg dårlig på CD.
Som sagt så kan de hvis de vil, så
det er bare å håpe de ikke gir seg og tar noen runder med seg selv
før neste album. Bedre studio, bedre låter og for guds skyld spill
låtene live minst 20 ganger så de sitter i studio. Da kan dette bli
ett trivelig gjenhør.
RIP Stig Sæterbakken. Mange vil nok savne forfatteren og noen færre vil savne Sæterbakken som musiker, og det er selvsagt tragisk.
Sæterbakkens forfatterskap og virke som forfatter og organisasjonsmenneske er viden kjent. Hans betydning for musikken er desverre ett "hemmelig" kapitel. Som musiker har han utgitt musikk både solo og med band/duoer som Ba-Iss, Grå, Sarx og Guttene Fra Gokkohjørnet. Spesielt utgivelsene med Ba-Iss er utsøkt og nyskapende musikk som svært mange fler enn "menigheten" burde ha fått opplevd.
Utgivelsene til Ba-Iss er ikke lett tilgjengelige og har allerede oppnåd respektable priser, men fortsatt er duoen/bandet så alt for ukjent og undervurdert. Sæterbakken hadde flere talenter utenom det som er "normalt". Han valgte skrivekunsten og med det tapte musikken en som kunne ha brutt ut av konvensjonene og mutert rettninger mot noe nytt. Sånn er livet, desverre. Og nå er han borte for alltid. Hvil i fred.
Det er Plastic Strip Press som har sett det som sin oppgave å revitalisere to kritikerroste album som hitill kun har vært tilgjengelig på vinyl, siden midten av 1980-tallet. Releasedato er satt til førstkommende fredag (27/1) og vil i tillegg til CD utgaven også være tilgjengelig igjennom iTunes og Spotify.
I sin tid var The Beste (ordspill på Det beste og The Aller Værste!) en slags norsk rocks supergruppe, med medlemmer fra band som The Aller Værste!, Dumdum Boys og Holy Toy. Bandet oppstod i følge mytene (og presseskrivet) slik; "Etter at en konsert med gruppen Løver og Tigre på Samfunnet i Trondheim i 1983 utviklet seg til en kaotisk og destruktiv affære. Bandleder Sverre Knudsen dro sporenstreks hjem til Wannskrækk-gitarist, Kjartan Kristiansen, med et ønske om å starte et nytt band som beveget seg vekk fra LØTs nihilistiske jazzete punk funk som han følte var i ferd med å bli for dekadent. Knudsen ville sette en hard strek over tidligere musikalske prosjekter og bevege seg tilbake til ”urlåten”. Han ville ta frem kassegitaren og lage sanger, melodier og fortellinger i D-dur og A-moll.
I løpet av natten dannet Knudsen og Kristiansen bandet The BESTE, et bandnavn tatt fra magasinet Det Beste, den norske utgaven av Readers Digest, hvor det norske folk kunne lese om cowboyer, storpolitikk og hete omfavnelser. De fikk med seg trommeslageren Sven Kalmar, gitarist og vokalist Lasse Myrvold og bassisten Harald Øhrn. På bandets andre plate ble Kristiansen byttet ut med mjøsdistriktets store hammondorgelkverner Geir Wentzel. The BESTE skulle som få andre norske band forsøke å øke statusen til norsk låtskriverkunst og identitet, og utvikle norsk til et språk som man kunne skrive alle former for popmusikk på."
Begge albumene, En sang for åtte kroner, en lomme full av rusk, og firogtjue troster, i damens rosenbusk (1985) og Blått (1987, og reutgitt i 200 ex en stund senere) er blitt remastret etter alle kunstens regler og bookleten kommer med flere usette bandfotos fra private album, samt linernotes av Ola Bauer og Audun Vinger. Et pliktkjøp for alle som er opptatt av norsk rock med andre ord.
Raggabalder riddim rebbels er tilbake for fullt etter noen års pause. For å markere det snurrer de plater på Sydøst i Bodø i kveld og på Blæst i Trondheim i morgen. For alle som ikke er i nærheten av å komme seg på de to festlige aftnene så kan muligens mixtapene Fette naijs vol.1 og vol.2 være saken. Masse gammelt og nytt i ny mix, og attpåtil nokka uutgitt. To klassiske mixtaper fra RRR.
Shipwrecked sitt 21 låters sterke album "The Last Pagans" kommer snart som LP. Den ble nylig lagt ut for pre-order i nettbutikken til Crucial Response. Det begynner nesten å bli vanlig at norske hardcore band utgir plater i Tyskland, og Shipwrecked følger opp tradisjonen.
Om albumet står det å lese at "The LP, 21 songs in total is pure
assault from start to finish. No prisoners hardcore shaped in the
fires of old Boston, early England and the dark lands of heavy metal." Ingen kompromisser og stå på som f hardcore på godt norsk. Det er bare å glede seg for fans av sjangeren med andre ord.
27 januar kommer en elektrisk sommer EP
midt i iskalde vinterdager, nokså eksentrisk. Musikken derimot er
svært så avstemt for radiobruk og rolige sofastunder. EPen er
forsmak på debutalbumet "Hope And Destroyer" som CCTV kommer
med senere i år.
EPen åpner med tittelkuttet som er en
pen liten indiesynthpop sak som er pent pakket i harmoniske
arrangementer og høres ut som en overprodusert utgave av Pet ShopBoys etter en langhelg med litt for mye elektroniske input.
Missforstå ikke, resultatet er faktisk ikke så verst i all sin
poptilnærming.
"Hide" er platens mest
interessante innslag og burde så absolutt ha vært tittellåten.
Nydelig synthpop slik man hørte den på 1980 tallet med en minimal
touch av 60 tallet i en nåtids lyddrakt. En låt som virkelig viser
potensialet til CCTV. Virkelig synd at låten fades ut når den
virkelig er på vei til å ta av. Den skulle virkelig vært noe å hørt i 12" extended version!
Tredje låt er "You vs Me"
som er en merkelig hybrid mellom Harpo-aktig glam pop, funk tendenser
og harmonier som tilhørte første halvdel av 70-tallet. Siste låten
høres ut som en julesang av Beach Boys fremført for synthpark og
preprogrammerte trommer. Sjarmerende og heldigvis bare tett over minuttet lang.
Alt i alt en plate som oser av
musikkhistoriske preferanser og tidvis viser vei til å kunne bli noe
stort. Får håpe CCTV tør satse mer på det originale og dyrke
særpreget og la tankene om kommersiell vinkling gå i søppla, for
det er når CCTV tørr å bevege seg vekk fra de opptrådte stier at
dette virkelig viser at det er noe å bygge videre på her.
Maja Ratkje kan se frem mot et travelt og innholdsrikt år.
Hun er festivalkomponist under den annerkjente Huddersfield ContemporaryMusic Festival til høsten. Der var Bent Sørensen deres 'composer in
residence' sist, så at nok en Skandinavisk komponist blir valgt er en stor annerkjennelse for vårt hjemlige komponistkorps høye kvalitet i sitt virke. Før det er hun også festivalkomponist under Båstad kammarmusikfestival i Sverige.
SPUNK har to store arbeider på gang for 2012. I november skal de ha laget ferdig
en hovedutstilling til Bomuldsfabriken i Arendal. De kommer dit og
jobber i flere omganger inntil utstillingen åpner. Det andre er
at de lager musikken til en ny danseforestilling av og med Odd JohanFritzøe. Den forestillingen heter "Adventura botanica". Turne og premiere datoer er ikke satt ennå, men vil dukke opp etterhvert på websiden Danseinformasjonen.
- Engegård Quartet turnerer med Bjørn Sundquist. Som en del av det programmet fremfører de Ratkjes “Tale of Lead and Light”. Følgende plasser kan glede seg til den forestillingen;
26/01/12 Bodø Bodø
Kulturhus
27/01/12 Harstad (Kulturhus?)
28/01/12 Narvik
Kulturhus
29/01/12 Tromsø
Verdensteateret (som en del av Nordlysfestivalen.)
09/02/12 Kabelvåg
Lofotkatedralen. Åpningskonsert for International Chamber Music Festival.
- POING and Maja S. K. Ratkje
01/02/12 Gent Kunstencentrum
Vooruit Belgia
Til slutt, men kanskje ikke minst, så er Ratkje opptatt av at artister viser mot til å stå opp for sine synspunkter. I likhet med bl.a. Kråkesølv og andre har hun engasjert seg i kampen mot oljeborring. Mer om det kan man lese om her.
Fildelingsnettstedet Megaupload ble stoppet i natt av New Zeelandske myndigheter på oppdrag fra Amerikanske myndigheter. Kampen for å stoppe piratvirksomheten fortsetter og med den forsvinner også de lovlige tiltakene. Taktikken er altså å skyte på alt som rører seg og håpe noe overlever.
En slik framferd er en meget stor trussel mot yttringsfriheten. Slik som det er nå må f.eks. den helt lovlige bloggen/nettselskapet Paranoia Is Freedom finne ny plass å laste opp alle utgivelsene. Forøvrig er alle utgivelser på selskapet 100 % lovlige og gitt tillatelse av artistene for opplasting. Muligheten til å yttre seg fritt blir begrenset når store fildelere som Megaupload blir stengt. Det samme skjedde når Pirate Bay ble stengt. At det meste eller store deler av virksomheten er fullt lovlig er ikke interessant for amerikanske myndigheter, og andre anti-pirater rundt i verden.
Tvilen skal komme tiltalte til gode er det noe som heter, det gjelder ikke her og alt pratet om Free speech fra United States of Amnesia er det bare å glemme. Der i gården er det tydeligvis bedre å etterkomme kravet om å stoppe piratvirksomheten for enhver pris, enn å ivareta lovlig og demokratisk virksomhet. Hørte jeg noen nevne Stalinisme her? Dette er stalinisme, utført i kapitalismens navn. Er det rart at ismenes tid er over? Så også free speech, desverre.
Dette er tredje gang de utgis på vinyl. Først kom de som kjent på Veps, før de ble reutgitt i nokså identiske utgaver på Jeps (Jokkes eget plateselskap). Imorgen foreligger de i remastret utgave på 180 grams vinyl der covret er rekonstruert etter beste evne av Chr. Nielsen selv, til glede for gamle og nye fans.