torsdag, juni 30, 2016

Troilltampen tilbake!

En av Norges eldste musikkfestivaler er tilbake i full vigør igjen, etter noen års pause. Snakker om Troilltampen.

Festivalen startet som en del av en politisk oppvåkning og musikalskt hadde sitt utspring i visebølgen på 1970-tallet. Siden da har rocken mer eller mindre fått overta som hovedingrediens. Så også i år. Selv om man kan se en tendens til at noe av visesangens grunnlag i singer/songwriter tradisjonen begynner å komme litt tilbake igjen.

Årets artister har i hovedsak sitt utspring i fra Nordland. Noen bor her ennå, andre ikke, men de er i hovedsak født og delvis oppvokst her de som utgjør deltagerne i år. Således er festivalen ett viktig utstillingsvindu for hva som skjer i fylket og da gjerne utenfor de større bysentraene.

Årets festival startet førstkommende helg.

onsdag, juni 29, 2016

Nightmare Lyre hyller Island i ny video/låt

Nytt(ige nyheter)

Sahg har nettopp sluppet singelen «Sanctimony» som er første singel fra deres kommende album «Memento Mori». Det albumet er i butikkene 23 september i år.

Nå kommer elektronika-singelen “Pressing Buttons" av Prinztronix. Den er hentet fra det kommende albumet “Kill your Darlingtons ( F.M-R.I.P.)” og handler selvsagt om at Norge er det første landet i Verden som har bestemt seg for å slukke FM-båndet. Derfor først en singel og deretter ett album komponert på en såkalt FM-synth og deretter tatt opp over FM-båndet (med egen radiosender). Singelen inneholder to versjoner av låta Pressing Buttons, som begge inneholder lyd-opptak av Thor Heyerdal, der han prater om fremtid og teknologi.

17 juni ga Blomst ut EPen «B for blomst» der de presenterer låter som ble til overs fra førstealbumet og for å minne lytterne på at de jobber iherdig med neste album, akkurat nå.

Fredag 17 juni slapp Veislakt videoen til deres singel «NAV» som kom ut 3 juni.

Sommerlåter for barn er vel ikke akkurat hverdags. Nå kommer låten «Topsy» på Abup Road Records, og er innspilt av studiobandet/ prosjektet Gode høns som har en varierende bestening. Vi snakker her om barnesanger på nynorsk. Høsten 2016 lanseres fem nye sanger og til neste år kommer etter planen det første albumet med Gode høns.

Death Roll er blod, svette og øresus, boogie og rock uten illusjoner eller gimmicks i følge presseskrivet deres. De har nå gitt ut albumet "Rolling With Death" digital på de fleste strømmetjenestene. De ligger også på deres Soundcloud. Gitaristen Thomas Høgda har flere jern i ilden, og er snart plateaktuell med bandet Il Brutto, ett band som spiller americana ispedd store doser rockabilly og ørkenrock. Han er også involvert i The Høgda Polka Caravan. Men først altså Death Roll. 

Problems er ute med nytt album (mini album?) som svir av 12 låter på 18 minutter! De består av folk fra band som Okkultokrati, Haust og Death Is Not Glamorous og har fått tittelen «No Problems».

I august slipper kunstneren Terje Nicolaysen sin nye LP «1974» og er produsert av ingen ringere enn Petter Pogo. Første smakebit derfra heter «Saturday Painter».

The Secret Sound of Dreamwalkers slipper ny musikkvideo i dag (onsdag). En låt som er å finne på den siste Bransjevelteren. Se videoen her.

tirsdag, juni 28, 2016

Jokke gjenutgis på vinyl.

I 2009 ga Sonet ut Jokke & Valentinerenes konsertalbum "Levende (Så Lenge Det Varer)..." på CD. Siden da har mange lengtet etter å få denne godbiten på vinyl. Nå går det ønsket i oppfyllelse.

Sandem Records har påtatt seg oppgaven og gjenutgir den både på farget (hvit) vinyl og vanlig svart vinyl i henholdsvis 800 eksemplarer og i ubegrenset på svart vinyl (den vil bli represset på svart så lenge nok mange ønsker det). Vi snakker om en dobbelt-LP på førsteklasses 180 grams vinyl, og den kommer med poster med tegninger av Christopher Nielsen. Hele herligheten koster 349,- kr enten man kjøper på hvit eller svart vinyl.

Dette er forøvrig samme selskap som tidligere har reutgitt album med artister som 1-2-6, Aunt Mary og Junipher Greene for å nevne noen.


mandag, juni 27, 2016

Pekka Volt – Diary Of Buck Sonnet (album anm.)

Så er også Pekka Volt tilbake, etter en 12 år lang album pause! Denne gangen basert et album på figuren Buck Sonnets liv og levnet. Ikke direkte et konseptalbum, men mer som en ramme som vokalist og bassist Tom Volt har forholdt seg til i de 10 låtene som utgjør dette albumet.

Musikalskt er dette rock med røtter til såvel 1970-tallets hardrock som til 1990-tallets grunge. I følge presseskrivet er dette en; «....neoschizofrenisk hybrid av hardrock og synthpop.». Synthpopen er mest lagt i bakgrunnen og såpass fraværende at ingen rockere kommer til å få noen kroniske utslag av synthallergi. Ingen fare for allergiske utslag for dette er bunnsolid rock. Men selv om den er bunnsolid har bandet klart å variere låtene og noen ganger såpass inne i hver låt, at det aldri blir kjedelig.

Det er godt å høre at noen ennå behersker rockefaget så godt som dette, uten å falle i fellen med å popifisiere uttrykket. For dette er solid gjort. Låtene sitter fra første spilling og gjør det fortsatt på de neste gangene man lar albumet ligge under stiften. Lars Lien skal også ha litt av æren for at resultatet har blitt så bra. Hans lydmiksing gjør at resultatet er klokkeklart og samtidig såpass rocka at enhver med rockefoten intakt vil kjenne det rykker heftig og begeistret over dette albumets innhold. Når Volt synger go feet og bandet legger godsiden til å trykker på er man hjelpeløst fortapt inne i bandets musikalske univers. Liker man rock vil man fort forelske seg i dette albumet, garantert.

Diary Of Buck Sonnet er kun utgitt på vinyl i 300 eksemplarer på grønn gjennomsiktig vinyl. Må ta med at albumet kommer i lekkert utbrettcover og der plastcovret er en del av uttrykket da motivet delvis er trykt på plastcovret.

søndag, juni 26, 2016

Fagerheim og Larsen – Musikk, folk og landskap (bok anm.)

Boken «Musikk, folk og landskap» er en samling artikler av vitenskapelig karakter som Paal Fagerheim og Ove Larsen har samlet mellom to permer. Felles er at de tar for seg forskjellig problematikk rundt musikk på Nordkalotten og hvilken innflytelse og mulighet den gir på den ene siden og musikken som kulturbærer på den andre siden En viktig og innholdsrik bok.

Her blir bevaring av folkemusikken igjennom f.eks. Hvordan Susanne Lundeng bruker sine utgivelser både som musikalsk springbrett og samtidig som en opplysningskilde for bevaring av folkemusikk fra nordre del av Nordland. Her blir også det sett nærmere på reggae kulturen i Bodø og på samisk kultur igjennom den norsk/svenske musikeren og politisk aktivisten Max Mackhé.

Man kan som kjent ikke få nok kunnskap, og i så måte er all kunnskapsøkninger av det gode. I så måte er nærmere innsikt i små kulturelle fragmenter viktig og kan gi økt forståelse for helheten i det fragmenterte kulturtilbudet på Nordkalotten. Nå er boken nok mest sentrert på hva som skjer i Norge, og dermed er det mer uvist hva som skjer i nord-Sverige, nord-Finland og på Kola halvøya. Det er en svakhet ved samlingen, på den annen side er det jo begrenset hva man kan få plass til og dermed er det nok gjort ett nøye utvalg.

Det som er den største svakheten med boken er at det konkluderes på sviktende grunnlag som helt eller delvis ikke blir underbygd i teksten eller i andre kilder. Ett tydelig eksempel på dette er på side 167 i redaktør Paal Fredheim sin artikkel om rap og reggaemiljøet i Bodø. Der kommer han inn på Bodø Raa Raak Klubb og siterer en flyer de har gitt ut om hvorfor klubben ble startet. Under denne klarer Fredheim å skrive «Klubben, som blant annet arrangerte konserter på kulturhuset Gimle, opphørte to år senere, noe som vitner om at motstridende krefter var aktive innad i et relativ lite lokalt miljø. Det vitner også om at miljøet til dels var delt mellom et mer mainstram miljø og et annet mer alternativt.»

På hvilken grunnlag kan man påstå at det var konflikter innad i miljøet? Undertegnede var en del av dette miljøet som var 10 til 15 personer på det meste. Klubben opphørte å være aktiv da sentrale personer flyttet ut av byen, uten noen form for konflikter! Her konkluderer Fredheim uten noen form for legalitet i teksten og han henviser ikke til en eneste kilde heller. At slike miljøer ofte ble splittet på grunn av konflikter er en kjensgjerning, men ikke i dette tilfellet. I motsetning til andre klubber hadde denne flat struktur og dermed unngikk man mange av de frustrasjunsbaserte konfliktene man gjerne opplever i toppstyrte miljøer. (kilde på dette er bl.a. boken om Bodø Raa Raak Klubb)

Likeledes påstås det at dette lille miljøet var splittet «....mellom et mer mainstram miljø og et annet mer alternativt.». Hvor har Fredheim dette fra? Først er miljøet marginalt og deretter attpåtil delt i to blokker. Fortsatt uten en eneste kilde eller belegg i teksten. De som var i Bodø Raa Raak Klubb hadde mye av sin base på Theatersalen og var alle som en det som her omtales som alternative. I motsetting til Bodø RockeKlubb som var en mer sammensatt klubb med sterke grupperinger som knivet innad om innflytelse og makt, hadde ikke Bodø Raa Raak Klubb disse konfliktene da alt ble vedtatt på allmøter uten ordstyrer eller noen ledere. Slike eksempler gjør at man tar mye av det som står her med mer enn en klype salt, da dette faktisk ikke er vitenskapelig begrunnet.

Det er synd at slikt får komme på trykk og dra ned troverdigheten til helheten i boken da de fleste artiklene ved noen raske Google søk ser ut til å holde en mye høyere troverdighet og vitenskapelig standard enn nevnte eksempel.  

Snart live picture disc fra Reptile Master

En svært limitert Reptile Master live picture disc LP blir utgitt rett over sommeren.

Tittelen er «In The Light Of A Sinking Sun» og er et opptak fra en konsert på Driv i Tromsø i fjor. Opplaget er på kun 100 eksemplarer, og gis ut av (hvem andre enn) Blues For The Red Sun. Den kan forhåndsbestilles allerede nå på denne mail adressen. Prisen er på 299,- kr + eventuell porto.

Reptile Master som i vår ga ut en split singel med Black Moon Circle, der deres bidrag var låten «Planets Roll», som var ett live opptak fra Driv. Den låten/opptaket er ikke med på dette live albumet. Uansett, er LPen noe i nærheten (og det er det vel all grunn til å tro) av så knallsterk som det opptaket er, så burde dette være høyeste prioritet for alle som liker blytung seig metal.  

Tore H. Böe live video


Tore Honoré Boe en el Equipo PARA. j25/02/2016 from Equipo PARA on Vimeo.

lørdag, juni 25, 2016

Tangle Edge – Infinity Steps Back (album anm.)

Narvikbandet Tangle Edge er steintøffe, for å si det mildt. I en verden der stadig fler lar seg forme inn i mer eller mindre strømlinjeformete utgaver av seg selv, står de fjellstøtt i sitt eget univers. Et univers i et lydlandskap et sted midt i mellom og samtidig trygt plassert i både psykedelika og prog. Det har de gjort siden 1980! og viser ingen tegn på å ikke gjøre det i minst 36 år til.

Å lytte til denne utgivelsen er som å la kalendre og tidsperspektiv seile sin egen sjø. Ikke det at de ikke utvikler seg, for det gjør de definitivt, men det er noe svært tidløst over deres foreløpig siste album Infinity Steps Back. Seks år etter deres trippelbum (på vinyl, dobbel CD) Dropouts, er de her igjen. Seks lange år for fansen som knapt har hørt fra bandet. De har i perioden gjennomført en konsert på Nødutgangfestivalen, men det er vel eneste livstegnet?

Uansett nå er de tilbake og godt er det. Når de i tillegg sprudler av kreativitet og utfoldelse som her så er det en ren fryd å sette på dette vinyl only dobbel albumet. Som vanlig bare instrumental låter og som vanlig er dette låter som krever lytterens fulle oppmerksomhet. Det svinger til tider som bare det med rytmeskifter, andre ganger går rytmeseksjonen fjellstøtt på et vis som får tankene til Neu! og andre krautrockere. Oppå dette kommer ett intrikat gitarspill. At de kan sin krautrock er ingen tvil om, samtidig kan man ane inspirasjon fra band som Magma i ene enden og i andre enden band som Traffic og tidlig Pink Floyd, uten at de noensinne er noe annet enn Tangle Edge.

Låtmaterialet virker mer gjennomtenkt her enn på enkelte andre utgivelser. Jampreget som av og til skinte litt igjennom på noen tidligere utgivelser er borte og de høres thightere og tøffere ut enn noensinne. Det høres rett og slett ut som de har hatt bedre tid til å perfeksjonere det musikalske uttrykket før de spilte inn materialet og det har gjort dette albumet til et meget sterkt album. Et album som garantert vil åpne veien for nye lyttere og bli trykt til sitt bryst av fansen. Et album som viser at bandet har hatt godt av pausen og leverer varene så til de grader. Vil påstå at dette er nok bandets beste album til nå og det sier ikke lite med tanke på hvilken katalog de har å vise til.

Nå er det bare å håpe de finner veien ut av øvingslokale og inn i et konsertlokale nært deg. Gjør de det så gjør deg selv en tjeneste, møt opp. I mellomtiden invester i dette albumet som kun er utgitt på vinyl i 600 eksemplarer der 200 kommer på grønn gjennomsiktig vinyl og de resterende 400 på svart vinyl. Må også ta med at albumet kommer i meget smakfullt utbrettcover. En fryd både for øre og øye.  

fredag, juni 24, 2016

Sugarfoot - Different Stars (album anm.)

Så er trøndernes fremste countryrockband tilbake med nytt album. Different Stars er ett kort, men markant steg mot 60-talls rocken i en Byrds tradisjon. Vakkert og velspilt og med solid låtmateriale som alltid. Bandet er i utvikling, og det er svært viktig for å komme frem til nye løsninger innen det velkjente formularet som er Sugarfoot. De våger å trå nye stier og gjerne tråkke opp noen nye selv også.

Det er de nydelige arrangeringene som først fenger øret når man setter på albumet, deretter på 3 og 4 avspilling gror låtenes særegenheter seg større og større. Albumet modnes og countryinfluensene som var så iørefallende forsvinner mer og mer og albumet står mer og mer fram som et rocka album som nok vil havne høyt på de fleste lister når året skal oppsummeres i årets beste album. Men fortvil ikke, dette er ett Sugarfoot album med store bokstaver og velkjente klanger.

For de som er opptatt av lyden så er den klokkeklar og det trengs når man har med så mange instrumenter. Det som for enkelte kan fort ende i grøt (ingen nevnt, ingen glemt) er her som om lytteren står midt i studioet og hører hver enkelt instrument og vokalen som glir inn i lydbildet som den naturligste ting i verden. Det er rett en utsøkt glede å få høre på slike velproduserte album.

Selv om kanskje dette er deres mest rocka album har de fått inn noen mer countryaktige låter. «Separate Ways» på starten av side B (på LPen) er en slik låt. Kunne vært en Kriss Kristofferson låt i hans mer rocka øyeblikk eller kanskje Neil Young i hans mer country hjørner. Uansett knallsterkt låtmateriale er bærebjelken i Different Stars og det skinner igjennom, i tillegg til at orkestret selv er ett stjernelag av musikere som formidler sine komposisjoner med en glød og innlevelse som smitter fra rillene og langt ned i ryggmargen.

De 20 første eksene av dette albumet hadde vedlagt signert foto og er forlengst utsolgt, men albumet uten fotoet er fortsatt for salg fra Crispin Clover Records. Vel verdt hver eneste krone.  

Releasekonsert i Oslo i morgen (lørdag 26 juni)