fredag, oktober 30, 2020

Negative Øhio sitt nye album «Never Mind The Gap» utgis i dag.

Never Mind The Gap er det andre albumet til den norsk-amerikanske duoen Negative Øhio. Her blandes det alt fra hodeknusende hard metal, industriell støy, frijazz-eksperimentering og hardcore gabber dance til en eklektisk og unik kombinasjon. Albumet utgis i dag 30. oktober; i tide til Halloween.

I likhet med deres første album består dette av 13 sanger. Albumet er fullstendig selvprodusert, og det vil også bli gitt ut av bandet selv på «alt» av strømmetjenester og på deres Bandcamp. Det blir også en fysisk utgivelse i form av en minnepenn i LP vinyl cover, med masse bonusmateriale på minnepennen og plakat i LP størrelse.

Tittelen og albumcoveret er så klart en parodi på diverse kjente albumomslag, men gjør også narr av konservativ britisk politikk, samt viser solidaritet til britiske transpersoner og de som er på autismespekteret. Albumcoveret er en blanding av feriebilder, komiske tegninger og virtuell vandalisme for å skape en kaotisk, morsom kollasj.

Selv om dette ikke er et konseptalbum, så er likevel sangene satt sammen på en måte slik at det blir en rød tråd gjennom hele albumet. De er også mastret til å ha forskrekkelig høyt volum, siden sonisk aggresjon er en del av sounden deres. De vil rett og slett at det skal føles som om noen hiver en murstein rett i bihulene dine når du hører på det.

Negative Øhio ble dannet i 2016 av den amerikanske nintendocore-musikeren Gigakoops, og prog metal-produsent Nightmare Lyre fra Bodø. Målet med prosjektet er å eksperimentere med alle slags sjangere og lydbilder på nye og interessante måter. De bruker ofte kontraster; humoristiske tekster og sangtitler, mot komplekse komposisjoner og dype temaer.

De begynte å gi ut singler sent i 2018, noe som ledet opp til deres første albumet, “Metal is GirlyAnd Gay (And That’s Okay)”, i 2019. Siden da har de fortsatt å gi ut ny musikk regelmessig, med mange nye singler som leder opp til dette albumet. Over tid har de også utviklet sounden sin, med mer intrikate og gjennomførte komposisjoner.

De har samarbeidet med artister sånn som eksperimental-komponisten Strangerous. maleren May S., og med en av Norges første støy artister: nemlig NXP. Det første albumet deres ble spilt på RadiOrakel, en av verdens eldste feministiske radiostasjoner, som holder til på Blitz.

Begge medlemmene av prosjektet er skeive trans kvinner, noe som har inspirert dem til å skrive inn satiriske elementer om kjønn, seksualitet og politiske temaer i verkene deres. De liker også å holde seg forholdsvis anonym, og bruker derfor tegneseriefigurer til å representere seg selv.

fredag, oktober 23, 2020

Erling Ramskjell – Visnesmerter (album anm.)

I dag kommer en av Norges beste viserockere ut med et nytt album. Nok en gang må man dra fram de største superlativene, og be folk vite sin besøkelsestid og handle inn den fysiske utgaven på vinyl. En dag er han nødt til å bli berømt og da flyr tusenlappene fort hvis du ikke kjøpte albumene mens de ennå var til en overkommelig pris. Men først og fremst kjøp albumet fordi musikken er fantastisk.

Dette albumet er mer nedstrippet enn det forrige albumet; det er det første som slår en når man hører Visnesmerter første gang. Deretter konstaterer man at lyden er like klokkeklar og nydelig dimensjonert som alle Erling Ramskjells plater er. Visesangeren trer tydeligere fram her.

Albumet åpner med en skjør nedstrippet ballade som heter «Midt imellom». Lyrisk er dette en lett filosofisk betraktning av verden sine pluss- og minus-sider, som blir malt igjennom Ramskjell sitt sinn. Slik som vi er så vant til å høre han. Neste låt er med kor og kraftigere rytmekomp, og viser en annen musikalsk side. Fortsatt er det uten tvil samme artist. Den smårustne vokalen til Erling Ramskjell sklir som hånd i hanske inn i lydbildet og lager magi lang vei. «Alle goe veia e før lang» synger han. Vel denne veien er for kort, men heldigvis finnes det repeatknapp så man kan høre låtene om og om igjen.

Å høre på nytt gjør man mer enn gjerne da låtene gror på magisk vis for hver avspilling. Det er selve lakmustesten på om dette er musikk som tåler å bli spilt om og om igjen, eller er ferdig spilt etter en gang eller to. Erling sine låter er aldri noe man hører en gang. De har alltid noe udefinerbart som gjør at man blir hektet nok til å må ha mer. Ikke alle låtene sitter med en gang, men det er alltid noen som sitter nok til at man spiller albumet om igjen og da gror gjerne de låtene du la minst merke til ved de første avspillingene. Sånn veksler låtene om lytterens oppmerksomhet og gir stadig nye innfallsvinkler.

«Ikke spør kor styrken min blei av» synger han. Etter å ha hørt dette albumet trenger man ikke spørre, bare lytte. Styrken har han lagt inn i hver tekstlinje og hver melodi. Tilsammen har han skapt nok et lite mesterverk - denne gangen på ni låter, som venter på din oppmerksomhet.

Platen slippes med en intimkonsert på Hamsunsentret i kveld! Event finner du her. Platen kjøper du fra Westergaard Records. Kommer ut i en meget lekker gatefold cover utgave i begrenset opplag på hvit vinyl, i hele 83 (!) eksemplarer! Disse er håndnummerert! Kommer også på vanlig svart vinyl. 

mandag, oktober 05, 2020

666 – 666 (album anm.)

Få, om noen nordnorske band er så myteomspunnet og hausa mer opp enn 666. Nå er de endelig å få på vinyl fra Amerikanske Nuclear War Now! Productions (ANTI-GOTH 497) Det er alt for få som har fått gleden av å høre black metalens første røtter i Norge. Låtene har vært gitt ut før på CDr utgivelser i ekstremt små opplag og bortimot hemmelig for alle andre enn «menigheten» da de tre utgivelsene neppe rundet 100 eksemplarer hver. Alt dette og mere til gjør dette til pliktkjøp for enhver som har ett fnugg av interesse for tungrock, og svartmetal i særdeleshet.

Inspirert av det råeste og tøffeste på metalfronten dengang da (les Venom, Motörhead osv) kombinert med røtter i pønken (les Stooges, MC 5), så er mixen klar. Hardt, rått og for datiden fort nok. I dag ikke så fort, men tøffere enn toget er de definitivt ennå. Musikalsk holder dette overraskende høyt nivå ennå for de av oss som liker de hardere banda av NWOBHM bølgen og norske Flax (som var sørgelig alene på metal utgivelsesfronten her hjemme i mange år).

Det som nok får noen til å steile er lyden, da vi snakker her om over middels bootleglyd. For de som har hørt CDr utgivelsene vet de hva det snakkes om, men lyden er ett par knepp bedre her. Uansett HIFI folket kan bare glemme denne utgivelsen. Men så er denne mer ett etterlengtet historisk dokument over ett av de viktigste bandene i norsk metal. Som nevnt snakker vi her om starten på en av Norges største musikalske eksportartikler.

Det bør vel anmerkes at tekstene er nok støtende for mange da det fokuseres på de mørke sidene ved kristendom, samfunnets mørkere sider og på sex av en sort som de fleste forbinder med Fifty shades of grey eller Historien om O. Provoserende ja, men samtidig med en snev av samfunnskritikk, som nok henger igjen fra da store deler av bandet utgjorde pønkebandet Norgez bank.

Denne kommer i to utgaver. En på svart vinyl med A2 poster med diverse fotos, tekster og utklipp. I tillegg en begrenset utgave på rød vinyl i 100 eksemplarer, som i tillegg inkluderer tøymerke og klistremerke. Platen er for salg over disk i Tromsø på Backbeat og i Oslo på Katakomben. Støtt platebutikkene og dra innom/bestill fra en av dem. Husk dette er kommet i lite opplag så ikke tenk deg om, bestill nå!!

tirsdag, september 01, 2020

Fucking North med 50 utgivelser!!!

Vi bøyer oss i støvet og takker Fucking North Pole Records (FNPR blant venner og fans) for svært mange solide utgivelser opp igjennom årene.

Nå har sjefen, Robert Dyrnes, plukket ut 16 av sine favorittlåter og presenterer de på vinyl førstkommende fredag (4 september om du var i tvil). Her er det gjenhør med Lame Ducks skapønk, Norgez bank sin gammalpønk, Edge sin fortrock og Nord mot nords brutalpønk. Jepp du gjettet riktig, den røde tråden er pønk i alle retninger fra garasjerock til hardcore av det harde slaget.

Er man ikke familiær med selskapets katalog er dette plassen og starte en reise i norsk pønks historie. Er man familiær bør man likefullt kjøpe også denne samleren fordi den på en så utmerket måte viser variasjonene og ikke minst kvaliteten i norsk pønk.

Er man svinaktig raskt ute og bestiller den fra Fucking North Pole kan man be om å få kjøpe ett av de 100 exene som kommer i en limitert utgave på noe som kalles «ECO-mix vinyl.» Platen har selvsagt bestillingsnr 50 og man håper selvsagt at nummer 100 kommer om få år. Inntil da støtt den alternative platebransjen og kjøp denne samleren.

Her er tracklistingen:

Side A:

1. Lame Ducks – Duck Season

2. TadPole – Ain`t dead yet

3. SQUARE – Muffin

4. No Torso – Fatal Fraud

5. Turdus Musicus – Migonadja

6. Htlr Sntzl – Slut Machine

7. Norgez Bank – Springtime in Belsen

8. Edge – Fortrock

Side B:

1. NORD MOT NORD – Hørte det på radioen

2. Kryp – Nazi-Helvette

3. Anti Social Rejects "ASR" – Siw & Ærna

4. BAKRUS – Hemmat

5. Anti-Lam Front – Det e ingenting som hete dverg

6. Brutal Kuk – Bål

7. Pappasaft – Blåst og blåøyd

8. The Cameltoes – Æ må pess


mandag, juli 06, 2020

torsdag, juni 25, 2020

Nytt Strangerous album

Strangerous er i disse dager ute med oppfølgeren til det kritikerroste debutalbumet "Ascendant Abyss". Det nye albumet har fått tittelen "Death By Anticipation" og har allerede blitt lagt merke til i det store utlandet. Bl.a. hos det velrenommerte ATTN:MAGAZINE.

Nyalbumet kommer i to forskjellige utgaver. Man kan velge mellom en ren digital utgivelse på alt av strømme-tjenester/Bandcamp, eller en utgave på minnepenn i et lite glass med lokk (se bildet). Denne kommer kun i 40 nummererte eksemplarer der 20 har rødt lokk, og 20 har svart lokk. Den inkluderer både WAV og MP3. Her bør man kjenne sin besøkelsestid og omgående klikke seg inn å bestille.

Strangerous sitt nye album fortsetter å utforske mulighetene, ennå mer. Uttrykket har modnet, uten at hun safer. Her er overraskende vendinger og utradisjonell lydbruk. Man kan høre inspirasjon fra komponister som Laurie Anderson, tidlig Annie Anxiety, Autentisk film og Maja Ratkje.

Artisten er som de fleste andre rammet av coronakrisen. Det har ført til avlysning av spilling på Blå som oppvarming for Puce Mary, og deltagelsen på Ung Nordisk Musikk (festival) i Finland er redusert til en streamingkonsert, der Strangerous vil avholde sin i Oslo senere i år. Vi kommer tilbake til denne når det nærmer seg. Inntil da får man trøste seg med det nye albumet.

onsdag, juni 17, 2020

EL/NeUe – LYKKeØNSKINGeR2020 (album anm.)


Endelig er EL tilbake, vil nok mange si, i hvertfall av de som hørte deres singel «Et hvilested» og/eller deres demo kassett (begge kom på 1980-tallet). Siden da har det vært overdøvende stille fra denne fronten inntil bloggen EineKeine Angst Musik slapp ett konsertopptak fra Brumunddal fra 1985. Det skjedde i anledning trioens reunionkonsert på Mir i 2016. Så ble det stilt igjen.

Det e håp i hænganes snøre si de nordpå og sannelig ble det ikke napp. I disse dager har EL blitt til EL/NeUe og er redusert til en duo av Askild Hagen og Håkon Johnson. De har kommet med EPen «LYKKeØNSKINGeR2020» på strømmetjenester og i ett lite opplag på 15 nummererte eksemplarer på god gammeldags kassett (C45). På sistnevnte er de fire studiolåtene som utgjør den digitale EPen som utgjør side A, mens side B handler om nevnte live opptak fra Brumunddal. Nå i en lettere partert versjon da to av låtene er kun tilgjengelig på Eine Keine Angst Musik ennå, resten finner du her.

At live delen kom som trio og er såpass lenge siden gjør at man får følelsen av at dette er en splittutgivelse. Så kaller A-siden seg EL/NeUe, altså det nye EL. Fullt forståelig da det er mer up to date enn live opptaket. A sidens fire låter er en vakre smektene synthpop låter med preferanser til White Lord Jesus, Apoptygma berzerk, Dynamo Forte og vokalen kan minne om Thomas Robsahm på «Far Familie Flagg» med Brød og sirkus, her og der. Selv om 80-talls vibbene slår ut i full blomst er dette samtidig så frisk og frodig i lydbildet at man hører at dette ikke kunne vært gjort dengang da. Dette er kanskje ikke nybrotsarbeide, men ett serdeles godt og fengende forsøk. Det er bare å glede seg til neste utspill fra NeUe EL.

Gamle EL er nok mest for fansen. Den åpner med tittellåten på deres eneste vinyl singel (kom i 1987) så denne versjonen er litt annerledes en singelutgaven. Ikke bare fordi den er live, men også fordi arrangementet ikke sitter så bra som på singelen. Men dette er på ingen måte spilt melk. Dette er høranes og vel så det for enhver synthpopfreak. Det kan man si også om de resterende låtene de har valgt å inkludere fra den konserten. Men får litt følelsen av at de måtte fylle på med noe, da spørs det om ikke Mir konserten hadde passett bedre for fansen har nok lastet ned hele konserten forlengst fra Eine Keine Angst Musik.

Uansett ett svært lovende og lyttervennlig album som lover svært godt med tanke på framtiden.