onsdag, oktober 09, 2019

Strangerous endelig på vinyl!


Da er endelig vinylen til debutalbumet til Strangerous i hus! Offisiell release er i neste uke, nærmere bestemt onsdag 16.oktober. Det skjer med releaseparty på Experimania! på Hausmania. Vinylen kan i første omgang bestilles hos Strangerous (Send mail til nestemland (at) gmail.com) eller fra Dirt Records, 200,- per stk. + porto.

Strangerous er en ny stemme i grenselandet mellom industrial noise, avant garde og alt det andre som kan falle mellom to stoler. Hun bruker vokal, ulike instrumenter og elektronisk bearbeiding av lyd for å danne et lydbilde som tar opp i seg både det ubehagelige og det vakre. Strangerous sitt debutalbum, "Ascendant Abyss", kom ut digitalt og på CD den 31. mai i år. Strangerous inviterer deg herved inn i hennes musikalske univers.

Husk at vinylen er utgitt i ett BEGRENSET opplag på 100 ex! CD utgaven er også ennå tilgjengelig for 100,- kr + porto.

På releasekonserten spiller også Adrian Cox & 'lys assia'. Adrian Cox er Askild Hagens artistnavn og sammen med den mystiske duoen 'lys assia' lager han "short music" - korte musikkstykker et sted mellom skjønnhet og støy. Etter to kassetter sent 80-tall ga de i 2018 ut albumet "Drøm rart, lille venn" på strømmetjenester - og kassett. Deres nye album "Lime, Prednisolon & Ding Ding Hao(short music vol II)" kom ut i mai 2019. Stand in for 'lys assia' denne kvelden er Øystein Moe, kanskje mest kjent som utgiver av samle-cd-en "Maskindans" med norsk synthmusikk fra 80-tallet.

FarToHell er symbiosen av Sax og Synth blir perfeksjonisme i denne duo. Fariello og Hellner fyller lydmønsteret fullstendig.

IJIN er improvisert musikk/lyd solo prosjekt fra den Oslo baserte visuelle artisten Christian Blandhoel. Han fremfører sin musikk på spesialbygde feedback kontrollerte «gitarer» kalt Feedbackers. Med disse skaper han ambient droner og støyorienterte lydlandskaper, som kan oppfattes som et soundtrack til å vandre alene i en urban verden.

IJIN er et band/performance prosjekt som ble startet i 2010 som en videreføring av et kunst/utstillings prosjekt kalt; my first recordlabel (2008-2010). Et prosjekt som involverte modifisert instrumenter, i et forsøk på å finne nye måter å lage nye lyd uttrykk, basert på i utgangspunktet gitarer og bass lignende instrumenter. 

søndag, september 22, 2019

Pink Dirt – jubileumskonsert 21. sep


Lørdag 21. september inviterte PinkDirt til jubileumskonsert i bakgården på Aye Aye Club i Oslo. Jubileumet det er snakk om er altså 40 års-jubileumet til deres debutsingel, som regnes av mange som Norges første punk-utgivelse. Til anledningen ble også singelen re-utgitt, med cover denne gang, remastret.

Det legendariske punkbandet spilte veldig tight – man skulle nesten tro at de spilte konserter hver helg. Dagens besetning består av Atle Skift – den eneste som har vært med fra starten – på vokal, Harald Berge på bass, Geir Arne Johnsrud på trommer og Eivind Molstad på gitar. Dette har vært den faste besetningen siden 2007; dvs. i de periodene bandet har vært aktiv siden 2007. 

På lørdagens konsert spilte de hovedsakelig låter fra 2009-plata «Gi Faan!» i tillegg til «Hey Sir» fra debutsingelen og ei nyere låt kalt «Fred, frihet og alt gratis». Denne var det flest sang med på faktisk, så man skal ikke tro det er over for Pink Dirt, nei. Når det var tid for låta «Hooker», B-siden på debutsingelen, så kom noen tidligere medlemmer opp på scena. På gitar var Atle Skifts bror, Bård Skift, og på trommer Leif Christian Ovesen. Begge disse var aktive medlemmer av bandet i årene 1978-81.  Også denne versjonen av bandet spilte meget bra, som er imponerende da det er en god del år siden de sist spilte sammen.

Det eneste negative å si var at publikum var litt slapt, men de fleste virka likevel fornøyde. Bandet fikk solgt alle singlene (re-utgivelsen) de hadde med, så det er vel et tegn på at mange likte det. Men slapp av - det finnes flere eksemplarer. Du kan få kjøpt singelen gjennom Atle Skift ved å vippse han en 50-lapp og skrive hva det gjelder + navn og adresse i meldingsfeltet. Nummeret er 97124366. 
Nå må det sies at vi i MfN er litt «innhabil» i og med at våre egne musikkprosjekter er en del av Skifts uavhengige plateselskap, Dirt Records. Men dette var virkelig en konsert for historiebøkene. Pink Dirt spilte så og si prikkfritt, eller så prikkfritt som punk kan bli, og attpåtil var det god lyd.

tirsdag, september 03, 2019

Lytteparty i regi av Ny musikk, Bodø

Ny musikk i Bodø har vært svært aktive siden starten i fjor. En rekke konserter har det blitt, inkl medarrangører av Nødutgangfestivalen (ny utgave av den 3.-5. oktober). Nå på førstkommende fredag har de lytteparty på Atelier Noua.

Tidligere i år sendte de ut invitasjon til alle Bodøs elektronisk orienterte komponister og utøvere om å sende inn bidrag til en elektronisk aften. En lytteaften. Nå har de plukket ut intet mindre enn 12 bidrag, som vil variere fra det som nesten kan betegnes som ambient til ganske støyende lydbilder, med mange variasjoner av elektronisk musikk innimellom der. Noe for enhver med andre ord. Her er både "ferskinger" og veteraner i skjønn forening. Ett meget bra tiltak der folk kan møtes i en litt uformell setting. 


Event og mer info finner du her.

tirsdag, august 27, 2019

Nytt(ige nyheter)


1349 kommer med nytt album 18. oktober. Det har fått tittelen «The Infernal Pathway». Det kan forhåndsbestilles via deres Bandcamp. Der kan du velge i tre forskjellige vinylfarger, eller du kan kjøpe den på CD, kassett eller digitalt. Noe merch ligger der også.

Siden forrige Nytt(ige nyheter) har Negative Øhio gitt ut en ny singel. Denne heter «The Great Fiskelefse Mystery» og har en gjesteopptreden av May S. På didjeridoo.

Acarash, Barren Womb, Golden Core m.fl. Er å oppleve på årets Høstsabbath. Derifra meldes det at det er få billetter igjen, så her bør man nok bestille jo før jo bedre.
Uhørte kart, en musikkinstallasjon av Natasha Barrett. Med utgangspunkt i kart fra 1500- og 1600-tallet ble Natasha Barrett invitert til å produsere et spesialkomponert lydverk for Kartsenteret. I verket vekkes lyden av eventyrlystne sjøfarere og oppdagelsesferd til liv, lyd som spiller på de fantastiske vesenene som er tegnet inn på kartene, og lyd som spiller på de spesifikke historiske hendelsene som kartene dokumenterer. Verket skjærer på tvers av tradisjonelle grenser mellom fortid og samtid og mellom kunst og kunnskap. Arrangementet er del av åpningsuka for Nasjonalbibliotekets kartsenter. Arrangementet foregår i Kartsenteret 5. september kl. 18.30.

Meget lyttervennlig metal fra Sublime Eyes. Deres nye album er nettopp utgitt og heter «Corrocean». Absolutt verdt å sjekke ut.

Osloduoen Veins blander de fleste elektroniske sjangre verden har sett de siste 40 årene på sitt nye album «Girth». Og da gjerne i hver enkelt låt. Det blir selvsagt unikt og må høres. De omtaler sin musikk som; pop-metal-electro-ørkenrock-frijazz-industrielle-death-metal! Intet mindre. Og presseskrivet til albumet kan opplyse om at tematikken; «...spenner over temaer som Lars Ulrichs vaklende tenniskarriere, fascinasjoner for øredøvende vond kroppslukt, Steven Spielbergs utdaterte spesialeffekter samt en lærebok i hva petroleum egentlig er for noe mystisk.»

Pink Dirt første singel re-release 21. September i år på Aye aye club i Oslo. Av mange regnet som norges første pønksingel, skal nå bli tilgjengelig igjen for folk flest, nesten på dagen 40 år etter at den kom ut første gang. Den er selvsagt obligatorisk i enhver pønkvinyl samling.

23 November 2019 er VerkstedhallenSvartlamon (Trondheim) stedet å være. Da blir Norges første pønk LP reutgitt. Vi snakker selvsagt om Trondheims samleren 7000 Riff. Denne gangen på rød vinyl. Som ikke det var nok er endelig Sjølmord LPen klar og slippes samme kveld. Toppen av kransekaken er at Edge gir ut debutplaten sin, ca 40 år etter at de spilte inn sine bidrag på nevnte 7000 Riff. Sistnevnte kommer med en mini LP. Alle tre kommer i begrensete opplag. På scenen får man oppleve både Edge og Sjølmord og muligens en og annen overraskelse. Mer om det her.

Stavangerbandet Agenda slapp sitt nye album «Apocalyptic Wasteland Blues» 23 August. Det kommer både digitalt og på LP. Musikalskt er dette crustpunk. 

Fredag 6. september slipper Hollow Hearts sitt tredje album "Peter" på Westergaard Records!
Det slippes i 100 limiterte eksemplarer på hvit vinyl. Kr. 299,-. Det er nå lagt ut på forhåndssalg og selges kun her!

Fagseminar om universell utforming /tilgjengelighet. Fagseminaret gir en innføring i tilgjengelighet som angår informasjon, billettbestilling, trinnfri adgang, HC-toalett, teleslynge, skilting, merking og sikkerhet. Målet er bedre tilgjengelighet på festival-/kulturarenaer for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser, og bedre mulighet for denne målgruppen å delta som frivillig og få tilrettelagte oppgaver.
23. sept: TROMSØ-REGION
kl 1000 – 1500, Tvibit/ konsertsal
24. sept: NORD-TROMS
kl 1700 – 2030, Kultursenteret i Olderdalen
25. sept: MIDT-TROMS
kl 1730 – 2100, Kulturhuset Finnsnes / Lillesalen
26. sept: SØR-TROMS
kl 1700 – 2100, Thon hotel Harstad, møterom Vågsfjord/ 6. etg.
MELD DEG PÅ VED Å KLIKKE HER FOR INNMELDINGSSKJEMA. https://forms.gle/1Yyr2pM8bQY18zpk8
Påmeldingsfrist: 5. september 2019

Sysselmann ute med ny utgivelse. «Ritual of the Aurora Noir» blir beskrevet som eksperimentelt med sterke innslag av feltopptak og rytmikk, som virkelig får fram Sysselmannens arsenal.

Anti-Lam Front - Litt av en Khan (digital single) slippes 6. september 2019, på Second Class Kids Records. For å følge opp den spiller de (og en rekke andre band) på årets Laarfest 1 og 2 november. I november slipper bandet både splitt-EP med sine venner i Laarhöne og splitt-7" med svenske Headless Frank, mens den middels vanskelige andreplata ventes en gang i 2020.

Nytt Oslobasert rockeband som heter FIGHTS. De slapp sin første "Asbestos High" 23. august. For å markere det og vise publikum hva de står for spiller de på Enga i Oslo 6 september, og dagen etter på Vaterland i Oslo.

Lamek slipper sin nye singel «Kom» 19 september.

Norsk råkk er å se i levende live på Revolver i Oslo 22 november.

Veislakt sluppet sin versjon av "Sonic Reducer" som originalt ble gjort av legendariske Dead Boys, som singel.

Golden Core har satt utgivelsesdato for kommende album og sluppet coverdesignet. Det nye albumet er i hyllene 1. november og har fått tittelen "Fimbultýr". Forhåndsbestillinger kan du gjøre nå via deres Bandcamp.

Psyko Blasfemi, med sin catchy punk, Rødt Kort med allsang-oi for gatene, og Føkkefjord fra tjukkeste bibelbeltet, med punka politisk visesang gjør konsert i nærmeste framtid. Headliner The Conscripts er et bokstavlig talt grensesprengende band, med medlemmer fra Canada, USA og Colombia. Gjengen spiller aggresiv anarkopunk i sama gata som den hardere delen av Crass Records-katalogen, og er i Europa for første gang, for å promotere debutplata si, på Byllepest Distro.
Hele konfekten serveres i Grottene i Stavanger 5. september.

MoE sin låt «Scum» fra deres siste album «La Bufa» er inkludert på bonus CDen «The Wire Tapper 50» som følger med magasinet Wire i august i år

Ohmwork slipper sitt nye album «Horrorworks» fredag den 13, september. Det slippes både som gatefold vinyl og digitalt.

POING og Maja S.K. Ratkje fremfører sanger fra de siste hundre år med temaer som kretser rundt kapitalens innvirkning på hver og én av oss. Et tema som de utforsket på albumet “Kapital & Moral”. Sammen utforsker de det sinnet som finnes i John Lennons «Working Class Hero», sårheten omkring asylbarn som finnes i Åge Aleksandersens evig aktuelle «Fremmed fugl» og Rudolf Nilsens beskrivelse av barna som lager klær til vestlige forbrukere i «En vise om Kinabarna». Musikk og tekster av Kurt Weill og Bertolt Brecht, Alf Prøysen og Tom Waits er også sentrale i dette prosjektet. Få det med deg på Nesodden jazzklubb / Hellviktangen kunstcafé 26 september.

Neste års Inferno festival går av stabelen 9.-12. April.

Stonebreakers med nytt singelslipp 30. august! «Let’s rock the Boat» er andre singel fra det kommende debutalbumet til Tromsøbandet. Fra før av har de sluppet singelen «Boogie Swing». Debutalbumet «It’s All about Rock ‘n’ Roll» slippes på vinyl og digitalt av Rob Mules Records 27. september.

Snart jul vet du, og i den forbindelse pønker Ronny Pøbel opp litt julestemning på John Dee 12 desember.

mandag, august 26, 2019

Blandhoel – Plant en kniv i skogen (album anm.)


Christian Blandhoel har hatt og har en rekke prosjekter på gang, blir gjerne sånn når kreativiteten flommer over. Felles nevner er gjerne musikk, enten det er tegninger, bygging av feedbackere (en slags modifisert gitar) eller som utøver. Alle tre er inkludert på albumet "Plant en kniv i skogen".

Her brukes feedbackere og andre lydkilder for å få fram ett musikalskt landskap som til tider kan virke mørkt og ugjennomtrengelig i sine mer ekstreme situasjoner. Første låt er slik. Den åpner med en bassaktig rytme som basis og bygges opp rundt denne for etterhvert å gå over i et nytt minimalistisk uttrykk.

Ikke la deg lure for allerede på låt to kommer noise begrepet inn for fullt. Høres litt old school ut slik det var når det ennå var radiosignaler å fange mellom stasjonene. Der kunne det oppstå de mest fantastiske symfonier av tilfeldigheter og gudene vet hva. Sånn høres også dette ut til tider, men dette er framført og laget og er basert på års eksperimentering og søken etter nye uttrykk. Dette er rett og slett godt gammeldags håndverk, utført av en av bransjens mest spennende utøvere. Det høres lang vei (husk maximum volume only)

Dette mønstret med minimalistisk vakker åpning som glidende (eller overraskende hurtig, alt ettersom) går over i noise og/eller rå eksperimentering er en rød tråd i dette albumet som er ett av de mer spennende i denne sjangeren. Det er spennende hvordan han blander rytmikk med ren støy i en særdeles vakker kakafoni. Kaskader av lyd som fanger lytteren inn i Blandhoels univers. Dette er nyskapende men samtidig bygd på års eksperimentering og med røttene liggende på bakken, rått, ekte og ubønnhørlig uten å vike ett sekund.

Ett særtrekk med albumet i sin helhet er variasjonene. Ytterpunktene om man vil, mellom det minimalistiske og det monumentale og hvordan dette har blitt flettet sammen til ett svært velfungerende helhetlig album. Dette er et album som kan anbefales på det varmeste, men da helst til folk som er åpne for det som er lite tilgjengelig. Dette er ikke top of the pops, for å si det sånn, og har aldri vært meningen at det skulle være det heller.

Det er ikke til å stikke under en stol at Blandhoels humor er av 16 års aldersgrense typen. Omslaget (som skal bli en C90 kassettutgivelse med tider og stunder) sier vel det meste om det. Anbefales spesielt for de med en litt svart humor og åpen for det meste.

søndag, august 25, 2019

Anne Grete Preus (1957-2019) RIP


Det er få i norsk populærmusikk som har holdt på lengre og utmerket seg så mye som Anne Grete Preus. Hun er en bauta som ikke kan fullroses nok. Nå er hun dessverre død etter lengre tids sykdom, noe som førte til at hun måtte avlyse en rekke konserter i år, men hadde håp helt til det siste om å komme tilbake. Hun var en sterk scenepersonlighet, noe som nok alle som har sett henne på en scene kan bekrefte. Hun hadde også en unik innlevelse og måte å formidle det usagte, som gjorde en ekstra dimensjon i hennes tekster. Det kom tydelig fram på hennes mange studioinnspillinger. 

Første gang de fleste fikk høre henne, var på Stjerne 73. Her opptrådte hun, bare 16 år gammel, med sin egen poplåt «Too Proud», backet av Scandinavians som var ett av de ledende dansbandene i Sverige på den tiden. Det blir feil å si at låten og debuten etterlot dype spor etter seg, men artistkarrieren til Preus var en realitet, og idrettskarrieren sakte men sikkert måtte vike for musikken. 

Noen år senere var hun gjesteartist for Lentil Hansen på innspillingen av albumet hans; «What Can You Do That Ain'tAlready Bin Done a Billion Times?» på midten av 1970-tallet. Ett countryrock inspirert album der Preus synger med på låten «Breakfast In The Klondike». En låt som først ikke kom med på albumet, men som senere ble inkludert på en reutgivelse på CDr av Lentil Hansen i 2006.

Høsten 1977 startet folkrock bandet Remmer & tøy opp. Et band Preus skulle bli headhuntet til som vokalist under ett år senere. På denne tiden gjorde hun seg bemerket som visesanger før hun skulle bli rockesanger i Veslefrikk, som bandet het nå. Her ble hun medmusiker med bl.a. Per Vestaby, som også skulle bli bassist i hennes neste band Can Can og på hennes første soloplater.

Veslefrikk ble på mange måter redningen for norsk rock på slutten av 1970-tallet og bindeleddet mellom den mer konforme rocken som hadde regjert (i den grad rocken regjerte) i Norge og pønken som skulle komme for alvor høsten 1979. Plateselskapet MAI håpte at Veslefrikk skulle appellere til ett marked de ikke hadde nådd til da, og det klarte de tildels.

Det selvtitulerte debutalbumet fra 1978 fikk tildels god kritikk og oppnådde ett helt greit salg, uten det store gjennombruddet. Det kom etter suksess på Kalvøya og Roskilde i 1979. Etter dette var de etablert som ett av de ledende rockebandene i Norge, med noe så sjeldent som suksess i Danmark også. Spesielt konsertene deres vil bli husket av mange som ett fyrverkeri av sang og musikk.

Andrealbumet «1980» ble nominert til Spellemannprisen og ble også utgitt i Danmark. Tredjealbumet «Kameleon» lå 11 uker på VG-lista i 1981, og Veslefrikk gjorde suksess på Norsktoppen med låten «Til dere» som toppet listen i flere uker. Etter dette ble slitasjen og utskiftningene av personell for hyppige og bandet holdt sin avskjedskonsert 10. juli 1982. Senere kom også albumet «Live».

Preus og Vestaby tok seg en pust i bakken før de var tilbake med Can Can. Et band som sang først på norsk og deretter på engelsk, i motsetning til Veslefrikk som kun sang på norsk. Fire år med ny satsing og to album, der spesielt singelen «Oppenheimer» i det minste ble en kulthit og  A siden med "Tango" en av de første musikkvidoene i Norge. Deres debutalbum "En lek i forhold" innkasserte dem en Spellemannspris, og oppfølgeren "European Rainbow" ble nominert til en Spellemannspris. Mens Preus var i Can Can startet hun samtidig sin solokarriere, med å lage soundtrackene til «Snart 17» (hvor hele Can Can var backingband), og til TV-filmen "Skal Det vere ein dans?" (1986).

Etter at Can Can var historie fortsatte hun solokarrieren med det som mange mener er hennes første soloalbum; «Fullmåne». Det kom i mars 1988. Et album hvor hun lente seg på poesien til Jens Bjørneboe. På «Fullmåne» var ennå Per Vestaby med, noe som også markerte siste gangen de samarbeidet i studio. Ett mangeårig musikalsk parforhold tok slutt. Preus ville stå på egne ben.

I mars 1988 kom også soundtracket til «Hotel St. Pauli» ut. På det samarbeidet hun med Svein Gundersen. Med det var for alvor solokarrieren ett faktum. En karrière som skulle stoppe etter 12 album under eget navn og seks til med de to bandene hennes.

Hun laget også soundtracket til dokumentarfilmen "Av hensyn til rikets sikkerhet" (1989), sang på tittelmelodiene til filmen "Salige er de som tørster" (1997) og på TV-serien «Blind gudinne» (1997). Hun var også med på støtteplater som Forente artister sitt album (og låt) «Sammen for livet» og senere på albumet «Venn». I 1992 fikk hun sin første av flere utmerkelser i form av Gammleng-prisen i åpen klasse. Hun har også mottatt Tekstforfatterfondets ærespris (2006), Norsk Artistforbunds Ærespris (2007), Edvardprisen (2008), Skjæraasenprisen (2010) og Gammlengprisen (veteranprisen, 2013). I 2013 ble hun også innlemmet i Rockheim Hall of Fame og fikk hedersprisen under Spellemannsprisen samme
år. Våren 2017 startet hun som professor II ved universitet i Agder, der hun underviste studenter i låtskrivning. I 2018 ble hun tildelt Anders Jahres Kulturpris, som ble hennes siste utmerkelse.

Av de 12 soloalbumene må spesielt «Millimeter» (1994) trekkes frem. Det ble for mange første møte med Preus. For det albumet ble hun tildelt tre Spellemannspriser; årets kvinnelige artist, årets album og årets hit med tittellåten. Oppfølgeren "Vrimmel" (1996) fikk en Spellemannspris nominasjon.

På hennes siste album «Ett sted å feste blikket» (2013) fikk hun oppfylt ett stort ønske, nemlig å spille i lag med ett av sine forbilder, Lenny Kaye (fra Patti Smith Group mm). Med det var på mange måter ringen sluttet.

For oversikt over hennes utgivelser, deltagelse på samlealbum og på utgivelser for andre artister. Se Wikipedia og/eller Discogs for liste over disse.

Preus vil for alltid huskes for sitt engasjement for de svakeste i samfunnet og for å være foregangskvinne for kvinner i rocken. En sjelden sterk utøver, komponist og sanger som svært mange vil savne. RIP.