fredag, april 30, 2021

Hide Unas – Years (album anmeldelse)

I dag (30 april) kommer endelig det tredje albumet fra Hide Unas. Et bandprosjekt sentrert rundt Hallstein Sandvin, som tidligere har levert to sjelsettende, om enn stilmessig forskjellige album. Nå kommer et album som setter de to første i en større sammenheng. Snakker selvsagt om «Years».


Som tittelen antyder er innspillingene gjort over mange år. Faktisk i løpet av 20 år mellom 2000 og 2020. Selv om det er varierende line ups og perioder og musikalske uttrykk, fungerer dette merkelig nok som et helstøpt album. Alt produsert med svært kyndig hånd av Sandvin selv (en av Norges beste produsenter for musikk bortenfor VG listen, men innenfor rekkevidde). Låtene er også sammensatt slik at selv om uttrykkene som sagt varierer, sklir de inn på en overraskende naturlig måte.

Alt fra den lynkorte åpningen «Seconds» som er noen få sekunder lang lavmælt white noise, vet man at dette vil bli en reise inn i lydlandskaper som ønsker å dra lytteren inn i en ny verden. Albumet skuffer definitivt ikke. «Tracks», «Doldina» og «Hüttophol Shoes» er muligens til overs fra andre albumet (?) «Noisehism» (2015). Førstnevnte og sistnevnte begge med umiskjennelig vokal av Erling Ramskjell. Lavmælt, vakkert, skjørt som porselen på etterpåfest. Sistnevnte med tangentjobbing av en av Bodøs store kultpersonligheter; Henry Von Ottenbreit. Et lett jazzinspirert tilsnitt som bringer tanker til jazzrock på 1970-tallet, uten å bli nostalgisk eller baktung. Tvert imot er det som strømmer inn ørene, ren ferskvare de luxe.

«Darkness» åpner som en hardrock låt før den plutselig skifter karakter og ender i en mer stemningsfylt og mørk bakgate fylt av angstfylt deja vu følelser. En stemningsrapport i et småskummelt smug på nattestid. Blåsere oppå en støyaktig bakgrunn og en gitar setter stemningen. Litt uvanlig instrumentering, men utrolig effektfullt. Side A avsluttes med en kort stemningsrapport kalt «Night In Moegarden». En låt som varer noen sekunder lengre enn første låt og avslutter siden perfekt. Et verdig punktum på en begivenhetsrik LP side.

Side B åpnes med «Party». En monoton sak som får lytteren til å tenke på tidlig Munch i all sin monotonitet og mørke stemning. Dette er definitivt ikke noen hurrafest men et manifest over et party i stummende mørke. Halvveis i låten blir den om mulig enda mørkere. En enslig romling blir avbrutt av cymbal slag, før cymbalen tar kvelden og låten fortsetter i ett lavmælt lydlandskap som skapt for en makaber scene i Twin Peaks eller Dexter, som det skal dveles over.

Neste låt er «Days» som åpner med en lystig gitar intro. Er nesten ikke mulig å gå lenger vekk fra åpningslåten på side B. Kommer nok som en lettelse for mange. Med sin lett psykedeliske tilnærming er denne låten en vei inn mot lyset igjen, men innimellom hviler det noen udefinerbare skygger som gir låten en snært som definitivt diskvalifiserer den fra etthvert radioshow ment for hygge og velvære. Nok en sterk låt som bryter fint med første låts mørke stemning.

Siste låt på albumet er «Bruises» som følger i fotsporene til «Days» men er mer rocka og mer lyden av nåtid. Småeksperimentell er den også med noen vakre innspill og et suggererende lydbilde som lett fanger enhver lytter. Her setter bandet prikken over den berømte ien.

Noe som imponerer er den musikalske standarden fra A til Å. Albumet kunne aldri blitt så ypperlig uten så dyktige musikere som yter sitt beste og tilsammen skaper tidløs musikk. I tillegg til at låtene er top noch, så er produseringen utsøkt. Mark my words, dette vil du ikke gå glipp av. Albumet er overraskende nok, like viktig og tildels banebrytende som de to forrige og burde appellere like mye til rock og prog fans, som til jazz og eksperimentell musikk folket. Digger du Motorpsycho, Munch eller dets like vil du elske dette albumet. 

Kommer i dag på alt av strømmetjenester og 100 nummererte eksemplarer på vinyl. Sistnevnte kommer med et kunsttrykk av Sandvin selv. Løp å kjøp.


søndag, april 25, 2021

RIP KM Myrland

Legenden KM (Knut Magne) Myrland døde natt til lørdag 24. april. Han ble 73 år gammel.

Myrland var opprinnelig sjømann som ble delvis invalidisert etter en eksplosjonsulykke i Houston i USA på begynnelsen av 1970-tallet. Som følge av det begynte han å framføre egne og andres låter på midten av 1970-tallet. I 1976 slo han igjennom som visesanger med sine samfunnsengasjerende tekster og karakteristiske dype stemme på debutalbumet «Isbål».

I årene fram til og med 1983 ga Myrland ut åtte album til. Deretter ble det stille fra Myrland på platefronten fram til 2007 da han ga ut to nye album. I 2016 feiret KM Myrland 40 år som plateartist og slapp albumet «Komaland». Det albumet skulle bli hans siste.

Myrland var opprinnelig fra Harstad, men bodde i Bodø i de senere årene. Han er kjent som en turnerende artist med stor popularitet, spesielt i Nord-Norge. Myrland ble gjerne akkompagnert av gruppa Vante folk, som har vært Myrlands faste backingband siden 2006.

I senere tid fikk han både kols og kreft. Det forhindret han ikke fra å fortsatt være aktiv, bl.a. med å gå i studio med bl.a. JørgenNordeng. Myrland vil bli husket som en folkekjær artist som ble en kultartist for svært mange. Hans debutalbum ble nylig sendt inn til gjenutgivelse på CD i C+C Records sitt prosjekt Norske albumklassikere på CD. Hans karriere og utgivelser vil bli husket av svært mange.

onsdag, april 21, 2021

Inferno Music Conference online

Infernofestivalens digitale konferanse går av stabelen i morgen, torsdag. Den aller første paneldebatten på torsdag handler om den norske metallscenens status i dag sammenlignet med resten av verden. I tillegg tas opp temaer som undertrykkelse av kunstnerisk uttrykk, verdien av et interaktivt nettverksmiljø nå som stadig mer blir digitalisert, promotering på nye sosiale medier - og mye mer. Som en del av Inferno Metal Festival, Norges største metalfestival, samler Inferno Music Conference bransjefolk og media fra hele verden. 

Alt innhold vil være tilgjengelig i 2 uker etter livesendingen

Les mer på www.infernomusicconference.com









Program;

Thursday 22. April 2021

11:00 Opening speech by Norwegian Minister of Culture Abid Raja

11:05 Norwegian Metal Today: SITREP

12:30 Festival identity: approach from the livelihood of things

13:45 World Metal Congress presents: Metal vs. The Climate Crisis

14:45 Rewriting The Metal World: presentation by Joe Saw (Fanbytes, UK)

16:00 Keynote Interview: Fruits From The Atomic Garden with Jack Shirley (US)

17:00 Mental Health: Six Stages Of Fame with Hilde Spille (Paperclip Agency,

NL)


Friday 23. April 2021

11:00 Friday opening speech by Music Norway

11:05 Importance Of Network in the Digital World

12:30 The Guiltiest Sinners: Extreme Heavy Metal Music in Iran and Saudi Arabia

13:00 The War Of Art: Blasphemy and Propaganda Against The System

14:45 SBOA presents: Learnings in times of Corona - shaking up the old ways

15:45 The Future Of The Music Industry: Are you the Jack of all Trades?

16:50 Closing Talk by Inferno Music Conference 

fredag, januar 22, 2021

fredag, januar 15, 2021

Støttesamler for en av Oslos viktigste konsertscener

Oppfordrer ALLE til å kjøpe dette albumet med 64 låter fra artister som har opptrådt (eller burde opptre) på KAFÉ HÆRVERK i Oslo. De sliter i disse covid tider og trenger din støtte, og det nå. Det musikalske er noe for alle bokstavelig talt. Liker du ikke noe av dette da er muligens ikke Hærverk stedet for deg, og synd er det for Hærverk trenger vi virkelig for evig og litt til. Du kan kjøpe albumet her.

Golden Core - Fáfnis bani (promo video)

søndag, januar 10, 2021

Kl. 00.01, natt til mandag 11.1, kan man begynne forhåndsbestillingene på Norske klassikere!!

Her er noen ord om prosjektet fra Christer Falck hos Falck Forlag AS

Vi har plukket ut 20 album som vi har lyst til å gi ut på CD. Dersom 150 personer forhåndsbestiller plata i løpet av 30 dager, går den i trykken. Om vi ikke når målet på 30 dager, får dere pengene igjen. Stedet hvor dere kan forhåndsbestille er www.bidra.no/norskealbumklassikere

Om en plate når målet blir den lagervare og blir flyttet til webshopen vår med følgende adresse: www.norskealbumklassikere.no Forhåndsbestillingene fortsetter der så fort vi når målet. Så fort en plate flyttes dit, plasserer vi en ny plate på crowdfundingsiden.

Alle platene blir remastret av Giert Clausen i Fersk Lyd AS fra det beste mastergrunnlaget tilgjengelig. Nasjonalbiblioteket hjelper oss der. Alle platene inneholder liner notes fra norsk musikkhistoriker #1 Arvid Skancke-Knutsen. Alle platene blir designet av Trine + Kim Design Studio og trykket på Dicentia. Vi regner med at det vil gå mellom 1-2 måneder fra en plate er ferdigfinansiert til den er på lager. Vi som står bak dette er meg, Christer Falck og John Richard Stenberg. Dette gjøres i samarbeid med artister og plateselskaper.

De 20 platene er:
60-tallet: The Vanguards – Hjemme igjen (1967)
70-tallet: Inger Lise – Feeling (1975)
70-tallet: Tramteatret – Deep Sea Thriller…og enda mer (1977)
70-tallet: Veslefrikk – Veslefrikk (1978)
70-tallet: Nøkken - Nokka nytt (1979)
80-tallet: Ole i’Dole – Blond og billig (1983)
80-tallet: Tom Mathisen – Det lille som skal til (1980)
80-tallet: Jannicke – Min stil (1981)
80-tallet: Trond Ingebretsen & Bjølsen Valsemølle – Vaterlands bru (1985)
80-tallet: Drama – Breaking Away (1982)
80-tallet: Folque – Landet ditt (1981)
80-tallet: The Kids – Norske jenter (1980)
Viser: Tobben og Ero – Gitter og stas (1973)
Jazz: Moose Loose – Elgen er løs (1974)
Blues/Country: Kristin Berglund – Long Distance Love (1979)
Blues/Country: Kåre Virud – Vår daglige blues (1975)
Prog: Prucel – Easy Pieces (1975)
Prog: Saft – Horn (1971)
Punk/Nyveiv: Montasje – Presence! (1982)
Punk/Nyveiv: Blaupunkt – Blaupunkt (1982)

Meld dere gjerne inn i gruppa vår her på Facebook.

fredag, oktober 30, 2020

Negative Øhio sitt nye album «Never Mind The Gap» utgis i dag.

Never Mind The Gap er det andre albumet til den norsk-amerikanske duoen Negative Øhio. Her blandes det alt fra hodeknusende hard metal, industriell støy, frijazz-eksperimentering og hardcore gabber dance til en eklektisk og unik kombinasjon. Albumet utgis i dag 30. oktober; i tide til Halloween.

I likhet med deres første album består dette av 13 sanger. Albumet er fullstendig selvprodusert, og det vil også bli gitt ut av bandet selv på «alt» av strømmetjenester og på deres Bandcamp. Det blir også en fysisk utgivelse i form av en minnepenn i LP vinyl cover, med masse bonusmateriale på minnepennen og plakat i LP størrelse.

Tittelen og albumcoveret er så klart en parodi på diverse kjente albumomslag, men gjør også narr av konservativ britisk politikk, samt viser solidaritet til britiske transpersoner og de som er på autismespekteret. Albumcoveret er en blanding av feriebilder, komiske tegninger og virtuell vandalisme for å skape en kaotisk, morsom kollasj.

Selv om dette ikke er et konseptalbum, så er likevel sangene satt sammen på en måte slik at det blir en rød tråd gjennom hele albumet. De er også mastret til å ha forskrekkelig høyt volum, siden sonisk aggresjon er en del av sounden deres. De vil rett og slett at det skal føles som om noen hiver en murstein rett i bihulene dine når du hører på det.

Negative Øhio ble dannet i 2016 av den amerikanske nintendocore-musikeren Gigakoops, og prog metal-produsent Nightmare Lyre fra Bodø. Målet med prosjektet er å eksperimentere med alle slags sjangere og lydbilder på nye og interessante måter. De bruker ofte kontraster; humoristiske tekster og sangtitler, mot komplekse komposisjoner og dype temaer.

De begynte å gi ut singler sent i 2018, noe som ledet opp til deres første albumet, “Metal is GirlyAnd Gay (And That’s Okay)”, i 2019. Siden da har de fortsatt å gi ut ny musikk regelmessig, med mange nye singler som leder opp til dette albumet. Over tid har de også utviklet sounden sin, med mer intrikate og gjennomførte komposisjoner.

De har samarbeidet med artister sånn som eksperimental-komponisten Strangerous. maleren May S., og med en av Norges første støy artister: nemlig NXP. Det første albumet deres ble spilt på RadiOrakel, en av verdens eldste feministiske radiostasjoner, som holder til på Blitz.

Begge medlemmene av prosjektet er skeive trans kvinner, noe som har inspirert dem til å skrive inn satiriske elementer om kjønn, seksualitet og politiske temaer i verkene deres. De liker også å holde seg forholdsvis anonym, og bruker derfor tegneseriefigurer til å representere seg selv.