onsdag, mars 20, 2019

Terje Nilsen er død

Det er med stor sorg man møter beskjeden om at visesanger, poet og billedkunstner Terje Nilsen er død.

En setning som går igjen når folk omtaler Terje Nilsen og hans kunstneriske liv er sånn ca; «Han kunne nok hatt en betydelig større kommersiell suksess, men han var aldri spesielt opptatt av det.». En kombinasjon av hjemmekjær og flyskrekk førte til en bohemtilværelse i hjembyen Bodø, til tross for at han ble født i Svolvær 26. november 1951.

Allerede i ung alder flyttet familien til Bodø. En av hans siste viser er om hunden Prins, som ett kjærkommet barndomsminne fra Børtindgata. Senere flyttet han hit og dit. Hadde ett kort opphold i Oslo på 1970-tallet før han grodde fast i sentrum av Bodø. Han har hatt utallige stamsteder der «alle» viste at den stolen tilhører Nilsen, og når han dukket opp så var plassen reservert han. Bohemlivet var perfekt for Nilsen i hans virke. Her fikk han fanget opp tanker, historier, impulser til hans mange sanger. Var han ikke tilstede fysisk, så var han i sinnet på reise derfra til evigheten.

Allerede tidlig i barndommen ble han fanget av ord, rim og melodier. Skjebnen ville det sånn at Terje Nilsen skulle bli Norges mest kjente ukjente visekunstner. En stemme som hørtes ut som en blanding av Leonard Cohen og en litt eldre utgave av Tom Waits. Tekster som har flere lag av mening og betydning, og en særegen ironi, ble raskt hans kjennetegn. Men før han gikk solo hadde han en lengre karriere innen det lokale musikklivet, bak seg.

Tidlig i karrieren spilte han blant annet i Bostor storband, Project (i lag med blant andre Asa Krogtoft), Guano og viseduoen Nilsen/Sivertsen (sistnevnte i lag med Halvdan Sivertsen). Altetende når det kom til musikk var ikke spranget fra storbandjazz til noe som i etterkant er blitt betegnet som progrock til visesang noe annet enn naturlig. Innimellom også DJ rundt 1971/72 før han flyttet til Oslo i 1972 som medlem av jazzrock trioen PFT. Sommeren 1972 ble han bassist i Freddy Lindquist orkester. Egentlig var dette bare et ukes engasjement, men det varte ikke mindre enn 7 måneder. Hele tiden på turne. Dette ble hans første (og siste) smak på hva en suksess krevde av reising. Det var rett og slett ikke det han søkte. I 1975 fikk han tilbud om å bli den nye bassisten i Prudence, men takket nei. Turnelivet var ikke noe for han.

Tilbake i Bodø debuterte han som solo artist med singelen «Jean» i 1973. Denne ble utgitt på Mosjøen selskapet Experience Records, som var NordNorges første plateselskap og ga de neste årene ut plater med blant andre progtrioen Crossbreeze, Bodø/Glimt supporter singelen «Gladiatorglimt», Halvdan Sivertsens andre LP "Utsikt minusinnsikt gir tilnærmet blindhet på toppen av pyramiden". Alle med Terje Nilsen som aktiv musiker og på noen også komponist og tekstforfatter. Sistnevnte ble også til en animasjonsfilm Nilsen og Knut Eide lagde. Nevnte plateselskap ga også ut hans debutalbum «Æ» (1977). Her finner man den første, av flere versjoner av hans signaturlåt «Mjelle». En låt som har blitt spilt jevnlig på radio siden til dags dato.

Neste album skulle ta seks år å fullføre og få utgitt. Dette ble en gjenganger for Terje Nilsen. Han tok seg den tiden han trengte, dermed gikk det bokstavelig talt år mellom hvert album. Det var aldri snakk om å selge seg til suksessjaget, til det var musikken for viktig for han. Han fortsatte sin jakt etter sitt uttrykk igjennom en rekke jazz, jazzrock, kor og mer rocka band fra 1970-tallet og til langt etter tusenårsskiftet. Han var også studio og sessionmusiker for Jack Berntsen, Dag Kajander og Halvdan Sivertsen med flere. I 1980 ble han med i The Broken Heart Orchestra i lag med Steinar Ofsdal, Anne Grete Preus og Kari Svendsen. Med dem opptrådte han både i NRK TV serien "Nærsynet" og på konserter, fram til våren 1982.

På denne tiden var han studiomusiker for Geir Børresen på en av hans plater med Smurfene. Dette med å lage musikk for barn er nok en av Nilsens mer ukjente sider. I 1987 kom «Sørpolnissen...broren til Julenissen». Et høre/syngespill som ble sendt på Barnetimen på NRK og samme år utgitt på kassett. Han har laget låtene som Eva Trones (som har sunget en rekke ganger i lag med Nilsen) samlet på hennes album «Lille bille» (2004) som hun fikk Spellemannsprisen for. Trones har senere gjort ett «voksen» album med Nilsens låter.

Han var solist for BodøBig band ved en rekke anledninger fra 1980-tallet til etter årtusenskifte, og i forskjellige navnløse prosjekter i lag med Jan Gunnar Hoff og andre. Senere med fast backingband som Terje Nilsen m/venner. I februar 1998 hadde forestillingen "Tvangsforestilling med forsvinningsnummer" premiere på Piccadilly pub i Bodø. Den besto av tale/vitser framført av Ingrid Evertsen, som nå og da ble avløst av Terje Nilsen og Oddmar Amundsen på gitar. Senere har trioen opptrådt sporadisk rundt i Norge med dette showet under tittelen "Ei tvangsforestilling".

I 2001 sang han på Tungtvann sin hitlåt «Pøbla», noe som førte han ut av musikernes musiker status og ble viden kjent for nye lyttere. Året etter innledet han et samarbeid med Voksne herrers orkester i Bergen. Har opptrådt på deres faste mandagskonsert i Losjen i Bergen sporadisk opp igjennom årene og flere ganger i studio med de som backingband på hans albumer. Nilsen var Nordland musikkfestuke sin profil under festivalen i 2003. Det inkluderte også en hyllest konsert hvor en rekke artister tolket Nilsens viser. Hele 2000-tallet har han hatt sporadiske solo konserter. Etter en lengre pause som musiker/utøver fra 2010, kom han i 2016 tilbake med nytt album og gjorde noen få konserter på Stormen kulturhus i oktober 2016. Etter dette sporadiske konserter t.o.m. 2018. Han planla en spillejobb i april 2019, samt en opptreden under Festspillene i Nord-Norge sommeren 2019. Han var med andre ord aktiv til siste slutt.

Selv om fokuset her er på hans musikalske karriere, så må man ikke glemme Nilsen som billedkunstner, skulptør og tegner. Som det representert på en rekke felles utstillinger, fanziner og aktiv i flere kunstnergrupper. Han har selv stått for malerier på enkelte egne utgivelser. Nilsen er portrettert blant annet i boken «Bodøprofiler» (Odds interbok) 1997. Mange av Nilsens låter er innspilt av en rekke andre artister og band. Hans kunst og poesi er inkludert i flere bøker. I 2013 kom det en egen bok om Nilsen «Mjelle. Terje Nilsen 40 år som plateartist» (J.A. Aspaker Norgesnett), som også inkluderte en CD. Tildelt Blixprisen i 1997, 1/11-2002 ble han tildelt Bodø kommunes kulturpris, 11/11-2002 fikk han Gammleng prisen fra Fond for utøvende kunstnere for sitt virke som visesanger og i 2014 fikk han Alf Prøysen ærespris. I 2018 kom filmen om Terje Nilsen, i form av "Alt e´ såre vel". Nilsen døde 20. mars 2019. Med det forsvant en av de mest markante stemmene i norsk musikkliv.

Dokumentarfilmen "Alt e´ såre vel" ligger på NRK arkivet til 17. november 2021. Konserten han gjorde med KORK i fjor ligger i NRK arkivet i evig tid. 

torsdag, mars 07, 2019

tirsdag, februar 12, 2019

fredag, februar 01, 2019

Erling Ramskjell – Kaospraksis (album anm.)


Så er Æ tilbake med nytt album. Det vil si at Æ navnet ble slukt av Rema 1000 så nå er det fullt navn som gjelder. Nok om det. Her er han uansett tilbake like skarskodd ordsmed som alltid. Kombiner dette med en vannvittig teft for melodilinjer som gror i hodet på lytteren og som i kombinasjon med tekstene, vekker minner som ennå ikke er skapt.

For de som ikke har fått gleden av å oppleve denne karen i ett av hans mange prosjekter etter at Schtimm var en saga blott, har virkelig gått glipp av noe stort. Selv folk som nærmest hater slentrende viserock på nordnorsk dialekt (han er fra Saltdal) har kapitulert etter å ha hørt Ramskjell i fri dressur. Han har dette magiske som så få har. En autoritet og samtidig din bestevenn, verdens naturligste samtalepartner, selv om dette er ti monologer og du kanskje aldri har møtt han.

Albumet åpner med «Drømmer om å ha en drøm». En klassisk Ramskjell komposisjon med en litt underfundig tekst som setter stemningen for resten av albumet. «Alt e tænk ihjæl» synger han og med det slår fast at det meste er sagt. Men det er aldri galt å ha en drøm. Dette albumet er en samling drømmer man kan drømme til å la tankene flykte i vill fart. Selv om mye er sagt før trenger vi en repetisjon og det spørs om ikke Ramskjell formidler ord og tanker som er å betegne som nybrottsarbeid?

Åpningslåten er en smårufsete vise som viser vei. Neste ut er mer rocka og viser at Ramskjell ha mange strenger å trå til på. Sånn varierer er dette albumet som uansett er en drøm av et album som etter noen gjennomspillinger bare gror og gror. Det dukker opp lydkrydder i kriker og kroker man ikke viste var der ved første avspilling. Samtidig kommer lyrikken sterkere og sterkere. Ordkløverienes eleganse blir mer tydelig og overbevisende.

Her er en svært så bunnsolid samling låter som både samlet og hver for seg er påler som vil stå seg i år fremover. Man kan bare la seg overvinne og la seg inkludere i den stadig voksende hærskaren av beundrere for hva denne låtsmeden klarer å hamre inn i studio. Det er mulig han ikke finner opp på kruttet på nytt, men dette er virkelig et av det beste forsøket på svært mange år.

Når lyden av dette albumet gror seg stor og mektig må man sende en tanke til musikerne, til produsenten, til covermakeren. Alt er så gjennomført og samtidig tar de aldri fokus vekk fra musikken, men underbygger og gjør helheten komplett. At ikke noen har signert han på et større selskap viser rett og slett hvor talentløs Norsk platebransje er. Her er en som har alt og leverer album etter album i øverste klasse, og samtidig har singler med sinnssykt hit potensiale. Dette albumets hit, er en var og skjør pop ballade hvor han synger duett med Ingeborg Oktober på låten «...vi får vel se på det».

Albumet er ute nå på alt av strømmetjenester og forhåpentligvis dukker den opp på fysisk format før det blir høst. I mellomtiden sett denne på replay og la den gro. Det fortjener du.

tirsdag, januar 29, 2019

fredag, januar 11, 2019

Ny video fra Venner

tirsdag, januar 08, 2019

Tilrettelegging for funksjonshemmede



Mandag 10. desember ble Tilgjengelighetsmerket for kulturarrangører lansert. Merket viser vei til kulturarrangementer som er tilgjengelige for mennesker med nedsatt funksjonsevne og gjør det enklere for arrangører å jobbe systematisk med tilgjengelighet. Les mer om det her og her