tirsdag, september 01, 2020

Fucking North med 50 utgivelser!!!

Vi bøyer oss i støvet og takker Fucking North Pole Records (FNPR blant venner og fans) for svært mange solide utgivelser opp igjennom årene.

Nå har sjefen, Robert Dyrnes, plukket ut 16 av sine favorittlåter og presenterer de på vinyl førstkommende fredag (4 september om du var i tvil). Her er det gjenhør med Lame Ducks skapønk, Norgez bank sin gammalpønk, Edge sin fortrock og Nord mot nords brutalpønk. Jepp du gjettet riktig, den røde tråden er pønk i alle retninger fra garasjerock til hardcore av det harde slaget.

Er man ikke familiær med selskapets katalog er dette plassen og starte en reise i norsk pønks historie. Er man familiær bør man likefullt kjøpe også denne samleren fordi den på en så utmerket måte viser variasjonene og ikke minst kvaliteten i norsk pønk.

Er man svinaktig raskt ute og bestiller den fra Fucking North Pole kan man be om å få kjøpe ett av de 100 exene som kommer i en limitert utgave på noe som kalles «ECO-mix vinyl.» Platen har selvsagt bestillingsnr 50 og man håper selvsagt at nummer 100 kommer om få år. Inntil da støtt den alternative platebransjen og kjøp denne samleren.

Her er tracklistingen:

Side A:

1. Lame Ducks – Duck Season

2. TadPole – Ain`t dead yet

3. SQUARE – Muffin

4. No Torso – Fatal Fraud

5. Turdus Musicus – Migonadja

6. Htlr Sntzl – Slut Machine

7. Norgez Bank – Springtime in Belsen

8. Edge – Fortrock

Side B:

1. NORD MOT NORD – Hørte det på radioen

2. Kryp – Nazi-Helvette

3. Anti Social Rejects "ASR" – Siw & Ærna

4. BAKRUS – Hemmat

5. Anti-Lam Front – Det e ingenting som hete dverg

6. Brutal Kuk – Bål

7. Pappasaft – Blåst og blåøyd

8. The Cameltoes – Æ må pess


mandag, juli 06, 2020

torsdag, juni 25, 2020

Nytt Strangerous album

Strangerous er i disse dager ute med oppfølgeren til det kritikerroste debutalbumet "Ascendant Abyss". Det nye albumet har fått tittelen "Death By Anticipation" og har allerede blitt lagt merke til i det store utlandet. Bl.a. hos det velrenommerte ATTN:MAGAZINE.

Nyalbumet kommer i to forskjellige utgaver. Man kan velge mellom en ren digital utgivelse på alt av strømme-tjenester/Bandcamp, eller en utgave på minnepenn i et lite glass med lokk (se bildet). Denne kommer kun i 40 nummererte eksemplarer der 20 har rødt lokk, og 20 har svart lokk. Den inkluderer både WAV og MP3. Her bør man kjenne sin besøkelsestid og omgående klikke seg inn å bestille.

Strangerous sitt nye album fortsetter å utforske mulighetene, ennå mer. Uttrykket har modnet, uten at hun safer. Her er overraskende vendinger og utradisjonell lydbruk. Man kan høre inspirasjon fra komponister som Laurie Anderson, tidlig Annie Anxiety, Autentisk film og Maja Ratkje.

Artisten er som de fleste andre rammet av coronakrisen. Det har ført til avlysning av spilling på Blå som oppvarming for Puce Mary, og deltagelsen på Ung Nordisk Musikk (festival) i Finland er redusert til en streamingkonsert, der Strangerous vil avholde sin i Oslo senere i år. Vi kommer tilbake til denne når det nærmer seg. Inntil da får man trøste seg med det nye albumet.

onsdag, juni 17, 2020

EL/NeUe – LYKKeØNSKINGeR2020 (album anm.)


Endelig er EL tilbake, vil nok mange si, i hvertfall av de som hørte deres singel «Et hvilested» og/eller deres demo kassett (begge kom på 1980-tallet). Siden da har det vært overdøvende stille fra denne fronten inntil bloggen EineKeine Angst Musik slapp ett konsertopptak fra Brumunddal fra 1985. Det skjedde i anledning trioens reunionkonsert på Mir i 2016. Så ble det stilt igjen.

Det e håp i hænganes snøre si de nordpå og sannelig ble det ikke napp. I disse dager har EL blitt til EL/NeUe og er redusert til en duo av Askild Hagen og Håkon Johnson. De har kommet med EPen «LYKKeØNSKINGeR2020» på strømmetjenester og i ett lite opplag på 15 nummererte eksemplarer på god gammeldags kassett (C45). På sistnevnte er de fire studiolåtene som utgjør den digitale EPen som utgjør side A, mens side B handler om nevnte live opptak fra Brumunddal. Nå i en lettere partert versjon da to av låtene er kun tilgjengelig på Eine Keine Angst Musik ennå, resten finner du her.

At live delen kom som trio og er såpass lenge siden gjør at man får følelsen av at dette er en splittutgivelse. Så kaller A-siden seg EL/NeUe, altså det nye EL. Fullt forståelig da det er mer up to date enn live opptaket. A sidens fire låter er en vakre smektene synthpop låter med preferanser til White Lord Jesus, Apoptygma berzerk, Dynamo Forte og vokalen kan minne om Thomas Robsahm på «Far Familie Flagg» med Brød og sirkus, her og der. Selv om 80-talls vibbene slår ut i full blomst er dette samtidig så frisk og frodig i lydbildet at man hører at dette ikke kunne vært gjort dengang da. Dette er kanskje ikke nybrotsarbeide, men ett serdeles godt og fengende forsøk. Det er bare å glede seg til neste utspill fra NeUe EL.

Gamle EL er nok mest for fansen. Den åpner med tittellåten på deres eneste vinyl singel (kom i 1987) så denne versjonen er litt annerledes en singelutgaven. Ikke bare fordi den er live, men også fordi arrangementet ikke sitter så bra som på singelen. Men dette er på ingen måte spilt melk. Dette er høranes og vel så det for enhver synthpopfreak. Det kan man si også om de resterende låtene de har valgt å inkludere fra den konserten. Men får litt følelsen av at de måtte fylle på med noe, da spørs det om ikke Mir konserten hadde passett bedre for fansen har nok lastet ned hele konserten forlengst fra Eine Keine Angst Musik.

Uansett ett svært lovende og lyttervennlig album som lover svært godt med tanke på framtiden.

mandag, juni 15, 2020

Endelig noe nytt fra Karlsøy Prestegaard

I dag slippes låten "Krig og fred" med legendariske Karlsøy prestegaard. Dette er andre smakebit fra det som skal bli deres første album siden "Dyret 666" kom ut i 1982!! (ja det kom et soundtrack i 1994 som inneholdt to nye låter og tre som tidligere hadde blitt utgitt, men det er liksom ikke ett helt nytt album). Siden da har de gitt ut en fysisk singel og noen få låter på samleplater her og der. Savnet etter ett nytt album har vært stort, og nå kan det endelig se ut som det er lys i tunnelen, knappe 38 år senere. Ingen skal påstå at de har forhastet seg, og dermed har også forventningene blitt skrudd i været. Dagens låt innbyr til forventning om at det nye albumet blir knallsterkt, det også. 

mandag, juni 08, 2020

Likholmen – «Evigferd» (album anm.)

Likholmen er endelig tilbake med albumet «Evigferd» 11. juni, som blir deres tredje utgivelse. De ga ut albumet «Lillelivet» i 2015 og EP-en «Blindskär» i 2016. «Evigferd» kommer på dobbelvinyl som også inneholder bandets 2016-EP. Stjernelaget består av Stefan Sundström, Ingeborg Oktober, Erling (tidligere kjent som Æ), KåreRiibe Ramskjell, Martin Losvik og Hallstein Sandvin. De har en helt særegen sound som er mystisk og mørk men samtidig skjør og vakker. De er god på dynamikk og kontraster, uten å sprike for mye. Det er gjerne et dypt mørke som ligger i grunn med noen veldig lyse og lette elementer på toppen, som er både behagelig og creepy. En annen interessant kontrast er Stefan Sundströms røffhet, a la Tom Waits, mot Ingeborg Oktobers pene klare stemme. I tillegg kommer Erlings stemme som har den kvaliteten at man virkelig ønsker å følge med på tekstene som fremføres med dyp innlevelse. 

De er meget opptatt av helheten med også billedlig estetikk. Det er verdt å merke seg at Martin Losvik, som står for det visuelle, er oppført som en fast del av bandet – noe som er ganske uvanlig. De skal slippe video til alle låtene på albumet i løpet av året. Første video «Sprukne Klokke» publiserte de på Facebook 1. mai. Videoen til låten "Kraken" kommer samme dag som albumet – 11. juni – og er lagt til Stefan Sundströms 60-årsdag. Her er det den velrennomerte svensken som står for vokalen. Denne er av de mer rocka låtene, med også noen industrielle momenter.

Albumet åpner med en orgel-intro på låta «Huska Du?», som gir en tradisjonell feel. Låta er minimalistisk og melankolsk, med Ingeborg Oktober som vokalist. Den minner om Ingeborgs solo-låt «Feskarkjerringvals», men dette er seigere. Låt nummer 2, «Sprukne Klokke» starter derimot med noen sterke slag – som minner om hjerteslag. Denne er mørkere og mer rytmisk. Det er interessant hvordan gitaren her stopper superbrått hver gang etter den har spilt en del av riffet, som skaper kontrast til resten av lydbildet som er flytende og klanglig. Gitaren har også en noe støyete sound.  Det er som nevnt allerede sluppet video til denne låta, og det er lett å forstå at de valgte akkurat denne som den første smakebiten – den er veldig sterk. Videoen speiler det tosidige med mørke og en vakker skjørhet.



Gjennom albumet er det ca. halvt om halvt med låter som kan beskrives som minimalistiske viser, og mer rytmiske, rocka låter. Dette fungerer godt, og variasjonen gjør at interessen holdes oppe. Det er mange høydepunkter på albumet, og mange detaljer man kunne nevnt. F.eks. benytter de stadig koring, som komplementerer hovedvokalisten. Blant annet i låten «Havets Kvarn» kan man merke seg hvordan koringen virkelig løfter låta. En annen spesielt sterk låt er «Fri oss», som har et fengende refreng og interessante tekstlige virkemidler. Her er også alle de tre vokalistene med, hvor Stefan synger på verset mens Erling og Ingeborg synger på refrenget.

«Evigferd» er en reise. Noen ganger er den lun og tankefull, og gir rom for å dvele ved melankoli eller ta en pause. Andre ganger er det som den ruster opp til en kamp. Tekstene er poetiske, uten å bli pretensiøse. Uttrykket virker ekte, både tekstlig og musikalsk. En ting er sikkert – den får deg til å tenke, enten det er på det personlige plan eller om samfunnet. Lydbildet de skaper er komplekst uten at det føles som det er det. Det er mange ulike momenter samtidig som alt er sammenhengende. F.eks. er det både tradisjonelle folk-elementer, i tillegg til det mer moderne med synth og industrielle lyder. Det er mørkt og håpefullt, rytmisk og seigt, vakkert og skremmende. Dette albumet bør virkelig alle gi en sjanse.

~ Nora

mandag, mai 25, 2020

Dr Space's Alien Planet Trip Vol 4 - Space with Bass (album anm.)


Sett deg godt til rette, ta på headphones. Slukk alt lys og la deg forføre av denne nydelige og skjøre platen som har fått tittelen "Space With Bass". Berlinerskolen opp av dage og navn som Tangerine Dream ikke minst, men også Can i sin mer ambiente øyeblikk skimtes inni her. Dette gjelder først og fremst den 20 minutter korte «Vermis Ex Deus Primero». Alt for kort, så man tar gjerne å spiller den en gang til før man drar videre ut i albumet.

På omslaget nevnes det at hovedinspirasjonene er en rekke tyske krautband. Det høres, men duoen klarer å tilføre sjangeren nytt blod med dette albumet. Der andre (ingen nevnt, ingen glemt) har en tendens til å bli litt kommersielle, lar duoen heller kreativiteten bobble fritt. Allerede fra låt to, «Bemushroomed» kommer eksperimenteringen virkelig fram i lyset. Her blir klanger og lyder mixet opp mot hverandre i ett nydelig samspill. Definitivt ikke musikk for alle, men for de som liker kraut, må dette være en åpenbaring. Her tendenserer de også mot både Arne Nordheim og Jean-Jacques Perrey! Stilrent og vakkert.

Deretter kommer det en mer mantra aktig låt som sakte og gradvis bygger seg rett inn i himmelen. Den drar litt mot ting Conrad Schnitzler gjorde tidlig på 1980-tallet. Som du forstår skifter temaene og uttrykkene seg ganske radikalt fra låt til låt, men merkelig nok uten å miste tråden. Det er en helhet her. Synth og bass på alle låtene er ikke nok, det er noe mer udefinerbart som bærer lytteren fra låt til låt og ikke gir slipp. Selv etter flere lyttinger sitter man forundret tilbake når albumet blir stilt. Etter noen sekunders fordøyelse trykker man på repeat igjen.

Musikalsk har duoen av Dr Space (ScottHeller, leder av Øresund Space Collective) og Hasse Horrigmoe (Tangle Edge) truffet blinken med en solid innertier. Dette er spacerock som varierer fra ambient til suggerende rytmisk konstellasjoner som river lytteren ut i duoens musikalske sfære. Hawkwind feelingen på «BlackCloud» er en klar preferanse til hva disse karene har hørt på og latt seg inspirere av. Andre artister man kan ane i det fjerne er Brian Eno og Neu!. Får legge til at albumet er nydelig produsert, mixet, mastret og innpakket. Alt ligger til rette for en reise i tid og rom og det er akkurat det man får med dette albumet. En bedre flukt fra coronakrisen skal man lete lenge etter.

Plata ble spilt inn i Portugal i fjor sommer og mikset høsten 2019. Overdubs på låt 4,5 og 6 gjort av Heller i løpet av høsten. Den fantes i 100 eksemplarer på farget vinyl (utsolgt nå) og av de 200 på svart vinyl er det yderst få igjen. Alle vinylene inkluderer også en A3 plakat. Selv CD utgaven som også kom i 200 eksemplarer er det nesten ingen igjen, etter at denne ble utgitt 7 mai i år. Digitalt er den ennå tilgjengelig, og takk å pris for det for dette albumet fortjener å være tilgjengelig i lang tid fremover. PS det er en bonuslåt på vinyl som man ikke finner på CD eller Bandcamp utgavene!!