Han kan nok høres ut som en popnerd
som har oppdaget John Cale av og til, eller nei ikke av og til, det
er faktisk ganske mye Cale i tankegangen på hvordan låtene skal
lages, Litt David Bowie i arrangeringen og en touch av både det ene
og det andre for å lage ferdig glasuren. Man blir lett sulten på
mer av dette når man hører på Valverdes tilnærming til pop.
Intrikate temaer er fremført uten
redsel for å falle igjennom P3 filtret som for sært, samtidig er
dette så stuerent at de fleste med appetitt for slitesterk musikk
kan finne noe å glede seg over her. Tror faktisk det er en mannlig
Bertine Zetlitz i emming her. Dette kan fort være starten på noe
mye mer enn en enslig EP, for det oser kvalitet og originalitet i
hver låt her. Dette er rett og slett oppløftende bra.
6 mai er releasepatyet. Det kan være lurt å ha vært der sånn for å ha noe å skryte av om 2-3 år og ikke minst for å glede dine øreganger.