Forrige var ganske ambient orientert
men ble avsluttet med en lengre rytmisk sak. Dette albumet åpner
virkelig der forrige slapp med en rytmisk remix som er svært fjernt
fra det man vanligvis forbinder med Cadmium Dunkels musikalske
landskap. Det ambiente blir ivaretatt med Kjetil Hanssens nydelige
ambient aktige mix allerede på spor to. Perfekt soundtrack for en
kortfilm fra det ytre verdensrommet og må jo være det mest
minimalistiske Hanssen noensinne har gjort.
Etter dette setter Monolab inn litt mer
kraft, litt mer støy og man kjenner igjen mer av Dunkels musikalske
virkelighetsoppfatning, likevel fortsatt fjernt fra der Dunkel
vanligvis ferdes. Lydcollager og rytmer flyter i hverandre og danner
en meget lyttervennlig mix i nesten 16 minutter. Etter det får man
en skikkelig dronestøy låt før albumets korteste mix (kun 2
minutter og 16 sekunder) drar stemningen mot rytmiske sammenkoblinger
etter fustasjeopphengs prinsippet. Høres fornuftig ut men er nesten
som man skulle tro Bladder Flask hadde fått hånd om mixen.
Etter det nok en mix på over 15
minutter som tidvis er rytmisk, tidvis ambient og tidvis mangler litt
rød tråd. Er nok albumets akilleshæl. Hadde denne vært mer
konsentrert rundt ett av temaene hadde den vært nydelig, slik som nå
fremstår den dessverre litt rotete. Til slutt avslutter
hovedpersonen selv i kjent krautstøy aktig stil.
Alt i alt en meget velykket samling. De
som elsket vol. 1 vil ikke leve uten vol. 2.
