lørdag, juli 17, 2021

BLANDHOEL, Hjørnestein

 .....kan også lastes ned her

onsdag, juni 16, 2021

EL/NeUe – Krank (album anm)

"Krank" er ett album fylt av perler for den som vil ha musikk å lytte til. Til å begrave seg ned i og la seg «go with the flow». Pop for rockefoten, synth for gothfolket, noe for enhver som liker musikk med mening og innhold.

Albumet åpner med nydelig minimalsynthpop med en Jarre inspirert liten inntreden. Etter dette får man en låt som lukter av at Rammstein møter Apoptygma berzerk og søt musikk, med mørke undertoner oppstår. Tredje låt «De siste dagene» åpner i White Lord Jesus drakt med hint til Brød & sirkus. Retrofeeling og litt darkwave og en touch av Nedbør. Herlig. Deretter kommer en låt som ligger samme gate som tredjelåten og passer utmerket inn her.

«Short Song» er nok den mest eksperimentelle låten på albumet. Søkende og tar sjanser. Fortsatt vakkert og i samsvar med de forutgående låtene. Alt for kort låt (heldigvis er det noe som heter repeat knapp). Men så har jo den ene halvdelen av EL/NeUe, Askild Hagen vært opptatt av (les; nærmest besatt av) minuttlåter i de senere årene. Dette er en av de bedre minuttlåtene han har vært involvert i. Det sier sannelig ikke lite for han har gitt ut mange perler både som Adrian Cox og med noen av sine andre band.

«(I WISH I WAS) BILLIe eILISHGRANDMOTHER» kommer her i album edit. 3 minutter og 30 sekunder med herlige synth låter. Catchy rytmer og en småmorsom tekst. Kan man ønske seg mer? Neppe. Neste låt er på nesten 7 minutter, med noe som kunne vært utgitt på T23. En mørk rytmisk stemning som gjentas. Ett godt stykke unna «O Superman» med Laurie Anderson, men låta kan nok spores mot henne på sitt mer popifiserte, og samtidig mot tidlig DAF. Her lykkes de virkelig i å mixe det mørke med cachy rytmer.

På «Mannen uten ansikt» eksperimenteres det mer med lydbildet igjen. Forfriskende rytmer oppsatt av odde lyder. Dette fungerer faktisk overraskende godt. Niende låta heter «Jeg er overveldet av min egen godhet» og er en mer poppete synthlåt som igjen hinter mot White Lord Jesus, med sitt lett gotiske tilsnitt. Deretter serverer de en rolig låt hvor den kvinnelige vokalen til ELLADY (Liv Anna Hagen) får dominere lydbildet og bærer låten. Stemningsfylt og vakkert.

Albumet avsluttes med en sterkt Brød og sirkus inspirert vokal og en sugende rytme som bør fange enhver med rytmesansen intakt. Dette er overraskende nok deres siste versjon av «Jeg gikk en tur på stien». En låt man heller forbinder med blandakor i klasserom hvor litt vel mange har kommet i stemmeskiftet, enn som ett verdig punktum på ett knallsterkt synthpop album.

De påstår i presseskrivet at de har lagt humoren til side (begge har bl.a. vært tekstforfattere i Nytt på nytt), men den skinner igjennom her og der, ikke minst i låt titlene. Det gir albumet en befriende frihet fra dødsalvoret som preget gothbølgen på 1980-tallet, som de tydeligvis er inspirert av. Dette er mye mer tilgjengelig og burde appellere til folk langt utenfor synthkretser. Dette er rett og slett ett meget solid popalbum. Duoen Askild Hagen og Håkon Johnson har her virkelig fått realisert sitt potensiale.

«Krank» ble utgitt 1 juni på CD (og på alt av strømmetjenester må man formode) i 200 nummererte eksemplarer. Nok ett album DU bør sporenstreks kjøpe inn. En kommende klassiker og du vil vel ha originalpressingen? Er jo mye kulere enn å kjøpe den utgaven som kommer om noen år i Norske albumklassikere på CD (eller aller helst på LP), for dette har definitivt klassikerstemplet over seg.

søndag, juni 13, 2021

NYTT(IGE NYHETER)

Blood Command er tilbake med ny vokalist Nikki Brumen. Singelen ‘A Villain’s Monologue’ ble tilgjengelig på alt av streamingplattformer 4. juni. De kaller sjangeren sin "deathpop", noe som minner om metalcore.

-


Nytt volum av Real Punk Rock Music Is Not on The Radio (Vol. 7), med diverse norsk pønk. Orange transparent vinyl inkl. hefte med info om alle bandene. 

Tracklist:


SIDE A

1. Pappasaft - PhD-beat

2. Blödbüse - Bacon og egg

3. Anti Social Rejects - Brækkers

4. Decibøllene - NÅ!

5. K-Jell - German punk rock girl

6. JEF - Pictures

7. The Fects - I just wanna

8. Negative Øhio - Search History Repeats Itself

9. Not My Time to Die - Falsk fornut


SIDE B

1. Sköll - Fyllik

2. 50 Shots - Talking about me

3. A Good Hiding - Obi don't wanna be Kenobi

4. Bjørn Berg - Nære nå

5. Punishment Park - This ain't no New York rap shit

6. The Plague - Just a joke

7. Alcojulio Iglesias - Børsta kjeks

8. Ulf-Ivan Olsen - Bye bye bye

9. Sound of Confusion - Forlatt


Her kan du høre Negative Øhios bidrag, med tekst



-


Trond Andreassen & Valentourettes slapp sitt album «Alt på en gang» 11. juni. Albumet slippes digitalt på Kong Tiki Records og på LP på Westergaard Records. Ble sluppet både på svart vinyl og en limited editionutgave på 1/2 rød og 1/2 svart vinyl. Trond Andreassen har vært vokalist og låtskriver i Ricochets og Navigators i en årrekke og på ”Alt på en gang” har han like godt alliert seg med ingen ringere enn Valentourettes med Petter Baarli (Backstreet Girls) på gitar, Petter Pogo (Jokke & Valentinerne) på baryton gitar og Runar ”Kula” Johannesen (Jokke med Tourettes) på trommer.  Lars Lundevall (Delillos) spiller også gitar på albumet og Svend Poppe (Ricochets) er med på piano og keyboard. Kyrre Fritzner er produsent. Et norsk rock allstar lag!


-


Østfold-punkbandet FREEDUMB vil slippe flere låter fremover. Den første singelen "Weekender" ble sluppet 4. juni på streamingtjenester. 


-


POING og Maja S.K. Ratkje ble 8. juni tildelt LOs kulturpris for sitt 21 år lange prosjekt med tolkninger av arbeidersanger. Gjennom prosjektet Kapital&Moral tolker og formidler de tekst og musikk fra arbeiderkulturens skattkammer i ny drakt. Blant annet av Rudolf Nilsen, Alf Prøysen, John Lennon, Tom Waits og Bertoldt Brecht. Julie Lødrup, førstesekretær i LO, pekte på at prisvinnerne har jobbet i mange år med å fornye og spre arbeiderbevegelsens sanger gjennom fremføringer preget av nyskaping og høy kunstnerisk kvalitet, blant annet gjennom sine årlige natt til 1.mai-konserter. 

-


Inferno festivalen arrangerer konsert med navnet THE INFERNAL RESURRECTIONSentrum scene 17. juni. Bandene som står på plakaten er Cadaver, Ihsahn og Tulus. Alle gamle travere i norsk metal, og de vil alle spille på selve festivalen i 2022





Av Nora Elise Stemland

fredag, april 30, 2021

Hide Unas – Years (album anmeldelse)

I dag (30 april) kommer endelig det tredje albumet fra Hide Unas. Et bandprosjekt sentrert rundt Hallstein Sandvin, som tidligere har levert to sjelsettende, om enn stilmessig forskjellige album. Nå kommer et album som setter de to første i en større sammenheng. Snakker selvsagt om «Years».


Som tittelen antyder er innspillingene gjort over mange år. Faktisk i løpet av 20 år mellom 2000 og 2020. Selv om det er varierende line ups og perioder og musikalske uttrykk, fungerer dette merkelig nok som et helstøpt album. Alt produsert med svært kyndig hånd av Sandvin selv (en av Norges beste produsenter for musikk bortenfor VG listen, men innenfor rekkevidde). Låtene er også sammensatt slik at selv om uttrykkene som sagt varierer, sklir de inn på en overraskende naturlig måte.

Alt fra den lynkorte åpningen «Seconds» som er noen få sekunder lang lavmælt white noise, vet man at dette vil bli en reise inn i lydlandskaper som ønsker å dra lytteren inn i en ny verden. Albumet skuffer definitivt ikke. «Tracks», «Doldina» og «Hüttophol Shoes» er muligens til overs fra andre albumet (?) «Noisehism» (2015). Førstnevnte og sistnevnte begge med umiskjennelig vokal av Erling Ramskjell. Lavmælt, vakkert, skjørt som porselen på etterpåfest. Sistnevnte med tangentjobbing av en av Bodøs store kultpersonligheter; Henry Von Ottenbreit. Et lett jazzinspirert tilsnitt som bringer tanker til jazzrock på 1970-tallet, uten å bli nostalgisk eller baktung. Tvert imot er det som strømmer inn ørene, ren ferskvare de luxe.

«Darkness» åpner som en hardrock låt før den plutselig skifter karakter og ender i en mer stemningsfylt og mørk bakgate fylt av angstfylt deja vu følelser. En stemningsrapport i et småskummelt smug på nattestid. Blåsere oppå en støyaktig bakgrunn og en gitar setter stemningen. Litt uvanlig instrumentering, men utrolig effektfullt. Side A avsluttes med en kort stemningsrapport kalt «Night In Moegarden». En låt som varer noen sekunder lengre enn første låt og avslutter siden perfekt. Et verdig punktum på en begivenhetsrik LP side.

Side B åpnes med «Party». En monoton sak som får lytteren til å tenke på tidlig Munch i all sin monotonitet og mørke stemning. Dette er definitivt ikke noen hurrafest men et manifest over et party i stummende mørke. Halvveis i låten blir den om mulig enda mørkere. En enslig romling blir avbrutt av cymbal slag, før cymbalen tar kvelden og låten fortsetter i ett lavmælt lydlandskap som skapt for en makaber scene i Twin Peaks eller Dexter, som det skal dveles over.

Neste låt er «Days» som åpner med en lystig gitar intro. Er nesten ikke mulig å gå lenger vekk fra åpningslåten på side B. Kommer nok som en lettelse for mange. Med sin lett psykedeliske tilnærming er denne låten en vei inn mot lyset igjen, men innimellom hviler det noen udefinerbare skygger som gir låten en snært som definitivt diskvalifiserer den fra etthvert radioshow ment for hygge og velvære. Nok en sterk låt som bryter fint med første låts mørke stemning.

Siste låt på albumet er «Bruises» som følger i fotsporene til «Days» men er mer rocka og mer lyden av nåtid. Småeksperimentell er den også med noen vakre innspill og et suggererende lydbilde som lett fanger enhver lytter. Her setter bandet prikken over den berømte ien.

Noe som imponerer er den musikalske standarden fra A til Å. Albumet kunne aldri blitt så ypperlig uten så dyktige musikere som yter sitt beste og tilsammen skaper tidløs musikk. I tillegg til at låtene er top noch, så er produseringen utsøkt. Mark my words, dette vil du ikke gå glipp av. Albumet er overraskende nok, like viktig og tildels banebrytende som de to forrige og burde appellere like mye til rock og prog fans, som til jazz og eksperimentell musikk folket. Digger du Motorpsycho, Munch eller dets like vil du elske dette albumet. 

Kommer i dag på alt av strømmetjenester og 100 nummererte eksemplarer på vinyl. Sistnevnte kommer med et kunsttrykk av Sandvin selv. Løp å kjøp.


søndag, april 25, 2021

RIP KM Myrland

Legenden KM (Knut Magne) Myrland døde natt til lørdag 24. april. Han ble 73 år gammel.

Myrland var opprinnelig sjømann som ble delvis invalidisert etter en eksplosjonsulykke i Houston i USA på begynnelsen av 1970-tallet. Som følge av det begynte han å framføre egne og andres låter på midten av 1970-tallet. I 1976 slo han igjennom som visesanger med sine samfunnsengasjerende tekster og karakteristiske dype stemme på debutalbumet «Isbål».

I årene fram til og med 1983 ga Myrland ut åtte album til. Deretter ble det stille fra Myrland på platefronten fram til 2007 da han ga ut to nye album. I 2016 feiret KM Myrland 40 år som plateartist og slapp albumet «Komaland». Det albumet skulle bli hans siste.

Myrland var opprinnelig fra Harstad, men bodde i Bodø i de senere årene. Han er kjent som en turnerende artist med stor popularitet, spesielt i Nord-Norge. Myrland ble gjerne akkompagnert av gruppa Vante folk, som har vært Myrlands faste backingband siden 2006.

I senere tid fikk han både kols og kreft. Det forhindret han ikke fra å fortsatt være aktiv, bl.a. med å gå i studio med bl.a. JørgenNordeng. Myrland vil bli husket som en folkekjær artist som ble en kultartist for svært mange. Hans debutalbum ble nylig sendt inn til gjenutgivelse på CD i C+C Records sitt prosjekt Norske albumklassikere på CD. Hans karriere og utgivelser vil bli husket av svært mange.

onsdag, april 21, 2021

Inferno Music Conference online

Infernofestivalens digitale konferanse går av stabelen i morgen, torsdag. Den aller første paneldebatten på torsdag handler om den norske metallscenens status i dag sammenlignet med resten av verden. I tillegg tas opp temaer som undertrykkelse av kunstnerisk uttrykk, verdien av et interaktivt nettverksmiljø nå som stadig mer blir digitalisert, promotering på nye sosiale medier - og mye mer. Som en del av Inferno Metal Festival, Norges største metalfestival, samler Inferno Music Conference bransjefolk og media fra hele verden. 

Alt innhold vil være tilgjengelig i 2 uker etter livesendingen

Les mer på www.infernomusicconference.com









Program;

Thursday 22. April 2021

11:00 Opening speech by Norwegian Minister of Culture Abid Raja

11:05 Norwegian Metal Today: SITREP

12:30 Festival identity: approach from the livelihood of things

13:45 World Metal Congress presents: Metal vs. The Climate Crisis

14:45 Rewriting The Metal World: presentation by Joe Saw (Fanbytes, UK)

16:00 Keynote Interview: Fruits From The Atomic Garden with Jack Shirley (US)

17:00 Mental Health: Six Stages Of Fame with Hilde Spille (Paperclip Agency,

NL)


Friday 23. April 2021

11:00 Friday opening speech by Music Norway

11:05 Importance Of Network in the Digital World

12:30 The Guiltiest Sinners: Extreme Heavy Metal Music in Iran and Saudi Arabia

13:00 The War Of Art: Blasphemy and Propaganda Against The System

14:45 SBOA presents: Learnings in times of Corona - shaking up the old ways

15:45 The Future Of The Music Industry: Are you the Jack of all Trades?

16:50 Closing Talk by Inferno Music Conference 

fredag, januar 22, 2021