fredag, november 19, 2021

Anders Brørby – Optimism In Slow Motion (album anm.)

Så er Anders Brørby tilbake med ett album det har tatt han år å få akkurat slik han ønsket. Det er bare å slå fast med en gang at det var verdt ventetiden, og at Organism In Slow Motion er ett fantastisk vakkert album. Nydelig arrangert, komponert, utført og innpakket.

Musikalsk er dette en slags drømmeverden der man svømmer i gjerne motstridende lydkilder i ett univers en plass imellom Nurse With Wound i et melodisk øyeblikk og Nils Petter Molvær rundt NP3. Ta med fragmenter som kunne vært Maja Ratkje eller Lasse Marhaug i sine mer fragmenterte støy soner, og man er halvveis inn i materien.

Når man tror man har «løst koden» og kan bare repetere verkene for pur nytelse, dukker det opp nye ting, nye stemninger, nye lyder, rytmer, støy, collage- aktige passasjer og nye preferansepunkter. Dette er ett overflødig- hetshorn av ett album som gir og gir selv etter flerfoldige spillinger. Komposisjonene er brutalt korte, gjerne rundt tre minutter (korteste er 2:29 og lengste 6:26). Noe som gjør at man blir aldri mettet. Akkurat nok til at man blir hjelpeløst hekta og dratt inn i musikken. Det skal godt gjøres å ikke la albumet fylle hjernen gang på gang. 

Som vanlig når man hører på Brørby sine utgivelser dras det indre hodet mot naturfilmer, og da noen som ennå ikke er lagd men kunne vært gjort i samme ånd som Koyaanisqatsi, eller muligens en mer dokumentaraktig film uten så mye verbale innslag, men like fullt noe i retning Lucky People Center International.

Han er ikke redd for å eksperimentere, og da serlig på arrangementene og lydkildene, i tillegg til at i bunnen ligger gjerne en trompet, eller piano eller ett annet lett gjenkjennelig instrument og utgjør selve basisen i låtene. Oppå dette krydres det akkurat nok. Mange faller i fellen med å pøse på med for mye lyd (eller for lite) men Anders Brørby har funnet den smale sti og utnyttet den maksimalt. Den utmerkede produseringen er en viktig faktor i at dette fungerer så utrolig bra.

Skal du bare ha ett album i år, da må det bli dette. Herved anbefalt på det varmeste.

tirsdag, oktober 26, 2021

MÍO - Du spør meg

tirsdag, oktober 19, 2021

onsdag, oktober 13, 2021

mandag, oktober 11, 2021

Nytt nummer av Musikk fra Norge

Ny papirutgave fra i dag av. Denne gang om alt fra eksperimentell til støy i Norsk undergrunnsmusikk fram til og med 1989. 100 eksemplarer i A4. Koster 50,- kr (+ porto hvis den skal sendes). Kommer ikke til å bli trykt opp i nye opplag så det er nå eller aldri. Send en mail til t_stemland@yahoo.no eller stikk innom Jessen brukt og nytt fra i morgen av (12 oktober) for å kjøpe det over disk. 

Noen få eksemplarer av #2 og 3 er ennå for salg. #1 er utsolgt. 

torsdag, oktober 07, 2021

Dirt Records er på jakt etter kassettutgivelser

Det er blitt populært med reutgivelser av gamle kassettutgivelser. C+C Records har med sin klassikerserie blåst liv i mang en gammel utgivelse med å få det ut på cd eller vinyl. Men disse reutgivelsene når jo bare et begrenset publikum, og er tilgjengelig i et begrenset tidsrom. Dirt Records vil nå slå et slag for å gi gamle kassettutgivelser evig liv via strømming.

Dirt Records et et av de eldste norske uavhengige plateselskapene. Selskapet ble startet i 1979 for å gi ut debutsinglen til Pink Dirt. Senere fulgte ytterligere to singelutgivelser med henholdsvis Villblomst og Uncle Beat før selskapet gikk i en lang dvaleperiode.

I 2007 var det på'an igjen. Denne gangen hovedsaklig knyttet opp mot å tilby innhold til ulike strømmetjenester. Dirt Records har en avtale med The Orchard, kanskje verdens største leverandør av musikk til de ulike strømmetjenestene. Denne avtalen sikrer tilgang til strømmetjenester hvor enn i verden de befinner seg.

I tillegg til digital distribusjon, tilbyr de også cdtrykking for en billig penge, og dersom du skulle ha lyst til å drive litt markedsføring via facebook/instagram, kan dette ordnes til selvkost.

Så låter dette interessant, er det bare å sende en mail til atle@dirtrecords.no