Anders Brørby – Kaiju (album anm.)

Anders Brørby er en av Musikk fra Norges favoritter. Men nå har det har vært stilt rundt i snart fem år! Det vil si han har komponert musikk i mellomtiden. Ut av den produksjonen har han funnet syv låter verdige til å utgjøre hans siste album «Kaiju». Gjensynsgleden er til å ta og føle på.

Albumet er fylt med følelser. Sommerfølelser som kommer til syne i våren. Albumet åpner med «Summer of ´99». Ett usedvanlig vakkert stykke musikk. Drømmende, nesten new age aktig, og uvanlig kost fra Brørby. Noe av følelsen blir videreført i andre komposisjoner. Men her er hans musikk mer opp mot tidligere produksjoner. Vi snakker rytmisk eksperimentering i ett lydbilde som ikke skremmer noen. Dette er musikk de aller fleste vil kunne høre på med glede.

Det eksperimenteres med lyder og rytmer, i flere lag. Det gjør musikken godt. Så godt at man hører nye ting for hver avspilling. Det spirer og gror for å si det sånn. Dette er Brørbys musikalske stempel og også denne gangen behersker han det perfekt. Godt hjulpet av Rune Clausen. De to har samarbeidet på flere av Brørbys utgivelser, så også denne gangen.

Låtene flyter forbi som om man var i ett annet univers. Et hvor lydene er uten begrensning og resultatet er perfeksjon i sitt mest lyttervennlige hjørne. Det er rett og slett befriende å høre musikken skape så mange assosiasjoner og så vakre bilder når man skrur opp volum og lukker øynene. Lyder som man trodde var allergisk til hverandre smeltes sammen til de vakreste lydskulpturer.

Musikken er en side av saken. En annen er vinylutgavene av denne. 40 eksemplarer i en spesiallaget boks, og deretter 60 med «vanlig cover». Dvs også det har håndlagde detaljer. Vi snakker her om coverkunst fra øverste hylle. Nå blir prisene nokså stiv til Norge (utgis i USA av Time Released Sound), men som kunstverk er de jo billig. Her bør folk vite sin besøkelsestid å investere mens det ennå er noen kunstverk igjen for salg. Har man ikke råd kan man kjøpe albumet som lydfiler her til en overkommelig pris.

Hebbex D'expectatio Expectata – Kva er vald (album anm.)

 Nå og da dukker det faktisk noe forfriskende nytt. Noe som får en garvet musikknerd til å stoppe opp å tenke, har jeg hørt noe slikt før? Tja sier tankene uten å kunne sette fingeren på det. Men Mark Stewart, Cabaret Voltaire, Faust, Residents m.fl. har tidvis vært i ett nærliggende lydlandskap uten å krysse grensen over i trioen Hebbex D'expectatio Expectatas heimtrakter.

Så hva er så spesielt med denne utgivelsen? Det første som slår en er samplingen/behandlingen av platespillere. Hakk kalte man slikt i gamle dager og kjøpte ett nytt eksemplar. Denne trioen har beholdt de «ødelagte» platene og svært smakfullt sydd det om fra irritasjon til rytmiske gullkorn som utfylles med elektroniske trommer og vokal. Kjetil Brandsdal og Thore Warland har en rekke album ute som duo. Her utvides de med Helge Thornes. De har tilsammen en imponerende CV som inkluderer no wave bandet Noxagt, psychobillybandet The Flintstones og avant garde prosjektet Burning Axis, for å ha nevnt noen få.

Bandet bygger på Brandsdal og Warland sine fem LP utgivelser og et bredt utvalg av musikkhistorien. Hakket opp og blandet med rytmikk og vokal i en delikatesse for ett hvert åpent øre. Dette er så rytmisk at dansefoten kan dra med seg resten av kroppen på den mest uhelbredelige dansemotstander. Samtidig er lydene sammensatt så perfekt at verkene kan nytes i sin helhet selv for den mest hardbarka Ultima og Ny musikk fanatiker. Sjangermessig varierer dette fra house-aktig tendenser til balletmusikk ala Bruce Gilbert.

Her blandes det funnet musikk i en fortreffelighet av polyrytmikk og vokal. I følge presseskrivet så er tekstene inspirert av alt fra Aubrey Beardsleys ufullendte romaner til romerske tragedier og norsk avisjournalistikk. Dette vil du ikke gå glipp av!

LPen kommer i silketrykket omslag (fire forskjellige fargevarianter!) og klar vinyl med preget informasjon der label normalt er. I sammenheng med at platen slippes 24 april legges det opp til en Europaturne;

24/4 Stavanger, Consulatet

25/4 Oslo, Kafe Hærverk

8/5 Amsterdam, Occii

9/5 Paris, LeNonJazz

10/5 Brugge, Kraak

11/5 London, tbc

12/5 Brighton, tbc

13/5 Brussel, Becue

14/5 Hanover, Oberdeck

15/5 Berlin, KM28

16/5 Stuttgart, Neue Schatel

17/5 Geneve, Cave 12

18/5 Nancy, La Maison De L´Enfer

Løp å kjøp albumet og kom deg på en konsert. Det fortjener du.

Lahestan kassettslipp, for hans tredje soloalbum

Er du i hovedstaden 17 april, så er Samvirkelaget Rosa Bøker stedet å være. Kassettrelease fra en av de mest spennende navnene innen elektronisk avant garde i Norge i disse dager. 

Lahestan er det persiske navnet på Polen, men i denne sammenheng mest kjent som soloprosjektet til Aleksander Haugen. Han er nok mest kjent for sin drone- og støyestetikk. Vi snakker her om musikk som kan nytes og drømme seg bort i.

Anledningen er altså det tredje soloalbumet fra han, men første i fysisk format. Tidligere utgitt musikk i flere sammenhenger, bl.a. to album i duo med FNS. Alle fem finner du her.

 

Ny podcast/radio

Boksen i kjelleren på Hausmania i Oslo, har nå ute første program på sin podcast/radio; Radio Boksen. Trykk på lenken og lytt. 

Hamarfestivalen 1981 – mot rus (bok anm.)

I år om noen måneder er det nøyaktig 45 år siden Hamarfestivalen 1981 – mot rus gikk av stabelen. For 10 år siden kom boka om festivalen ut. Sånt markeres med en jubileumsutgave i 300 nummererte eksemplarer. Den nye utgaven er i hovedsak basert på første utgaven, men inneholder i tillegg, i følge forlaget; «...noen nye historier som nå tåler dagens lys.». I tillegg til flere upubliserte bilder (til nå).

Festivalen er historien om hvorfor en av Nordens største rockefestival bare fikk ett forsøk. Av noen omtalt som The Great Rock´n Roll Swindle. Det er vel på mange måter en sannhet, men likefullt var det for en publikummer i hvertfall en dag som inneholdt både norske og internasjonale toppnavn.

Alt fra Tramteatret til Flax via både Jannicke og Veslefrikk fikk opptrådt. Og en rekke internasjonale navn fra Ebba grön til The Grandmothers. Boken er en reise igjennom lokalbyråkrati som motarbeidet festivalen, arrangører som gjorde «alle tabber» som det er mulig å komme opp med, underslag og ubetalte honorarer, folk som gikk inn uten å betale og væreguder som i likhet med byråkratiet gjorde sitt beste for å gjøre dette til norgeshistoriens great rock´n´roll Swindle.

Boken er smekkfull av bilder, avisomtaler, historier fra arrangører, artister og publikum. Band biografier skrevet av bandmedlemmer, rockehistorikere og andre skribenter, setlister og line-ups. Her er det mye rockehistorikk, dramatikk og mye facts på en gang. Kort sagt en bok enhver musikkelsker burde ha i bokhylla og ikke minst lese den 234 siders reise denne utgaven er.

Så kan man spørre seg, trenger man virkelig en ny utgave? Som nerd er det udiskutabelt at man må ha denne nye utvidete utgaven. Som normalt interessert i rytmisk musikk og spirende konsertarrangør bør man virkelig vurdere å kjøpe boka. For alle dere andre spørs det om ikke dette blir litt nerdete. Men opplaget på kun 300 eksemplarer har nå etter noen dager i handelen gått bra, så boken er nok utsolgt før jubileumsdagene i sommer inntrer. Løp å kjøp om du er mer enn middels interessert, med andre ord.

Kjøpes her.

Glasblume – City In Rain (album anm.)

Albumet "City In Rain", åpner med en liten kakofoni og brer seg utover i rommet. Tar over oppmerksomheten din og forlater deg ikke før siste tone er faded ut. De har en smartness i lydbildet som gjør at selv enkelte litt «billige» partier fremstår som solide påler, som holder på oppmerksomheten og nysgjerrigheten.

Det som først slår enn er lyden og hvordan de behersker den. Leker med den og mixer den i nyskapende uttrykk. De finner ikke opp dynamitten, men dette forsøket på det er bunnsolid nok til at albumet deres burde fenge manges oppmerksomhet. Dette er småeksperimentelt med hint mot pop og jazz uten å være helt der. De vandrer i lydlandskap som kunne ha vært Sgrow, Krøyt, Björk eller Anja Garbarek (i sistnevntes balong periode) verdig. Men missforstå ikke, dette er og blir Oslo bandet Glasblumes eget uttrykk.

Dette er en nesten 40 minutters reise i musikk for feinschmeckere. Det føles som en luksus og få musikken servert på sølvfat. Dekadent, men samtidig svært tilgjengelig og aldri kjedelig. Letter lytteren vekk fra omgivelsene og tilbyr en vektløs lydreise. Sjeldent vært vanskeligere å ikke trykke repeat når albumet er over, for bare å det en gang til.

Ved noen avspilte runder oppdager man mer nede i mixen og på det viset gror låtene. Alltid ett solid tegn på at her er en lytteropplevelse å forvente gang på gang. Eller som de presenterer seg selv som; «Glasblume oppsto ut av lengsel, kjærlighet og eksistensielle tanker i hver sin by. Skjøre som glass vandrer vi i byen på leting etter mening.» Den letingen har de sannelig lykkes i.

De oppsto i 2021 når Gard Fredrik Hvammen (Treverket, Avian Art og produsent) og Una Aurora S. Venås (Uniah) begynte å komponere låter i lag. På den tiden bodde de i Oslo og Bergen. Nå er de basert i hovedstaden og har fått med seg Martin Hjetland (Treverket), Odd Erlend Mikkelsen (Kryptograf, Datadyr) og produsent Iver Sandøy (Enslaved, Trinacria, mm). Med andre ord en meget rutinert og solid besetning som har sluttført dette albumet.

"City In Rain" slippes 20 mars. Da bør du være klar. Dagen før spiller de på Mir i Oslo og dagen etter plateslippet spiller de på Good Omens i Trondheim. Heldig er de som vet sin besøkelsestid, for disse kan fort bli the next big thing. Albumet kommer på vinyl, CD og strømmetjenester. 

Ivar Karlsen & Ivar Beddari sin nye video.