Anders Odden er i egen definisjon, en
bransjehore. Her får han mellom to permer og 295 sider vist at han
også kan skrive en småtøff selvbiografi som tidvis blir litt vel
mye "me Tarzan....", men likefullt er vel verdt å få med
seg.
Odden er en mann som uten tvil har både
levd livet som rockestjerne på veien med alt fra Cadaver til
Apoptygma berzerk. Men som historiker har han forklaringsproblemer
når han mener Apoptygma var pionerer når de blandet synth og
gitarer, hørt om Gary Numan eller OMD? Slike litt bråkjekke
konklusjoner til tross, boken har mye å by på også for
faktafanatikere. Man må bare skave litt av på de mest bombastiske
konklusjonene, men sånt er vel lov når man skriver om seg selv.
Dette er jo tross alt slik Odden ser verden og ferden som har ført
han dit han er i dag.
I presseskrivet loves en verden du ikke
har sett maken til. Vel selv kristenrockern Bjørn Eidsvåg har da
knust hotellrom og andre religiøse artister har gått lukt ått
hælvet (som vi si i NordNorge) på dop, så dette burde ikke
sjokkere for mange, selv ikke langt inn i Krfs ungdomsavdeling.
Det som burde interessere mer enn å
overraske, er Oddens ærlighet og forsøk på å bygge broer i
konfliktene i organisasjonsmiljøet rundt Øyvind Myhrvold og innad i
black metal miljøet etter Euronymus tragiske død. Her bringer Odden
leseren rett inn i intermessoet på en ærlig og usminket måte som
gir, om ikke nye konklusjoner, så i alle fall nye vitnesbyrd på hva
virkeligheten rundt hendelsene kan være. Jo flere forklaringer man
leser om dette så blir man jo overrasket over hvor mange
innfallsvinkler det finnes, mer enn at man kan konkludere bombastisk.
Det er sikkert morsomt for royalister
og meske seg i Aris møte med Odden på Steinerskole og slikt, men
slike ting virker litt malplassert i en selvbiografi som mest av alt
handler om Odden som musiker og organisasjonsmenneske. Desto mer
interessant er det å lese om oppstarten av Doctor Midnight & TheMercy Cult og hvordan plateselskapet tenkte på vinylbokser,
alternative pressinger/mixer etc for å tyne vinylfolket mest mulig.
Dette viser nok en gang hvor kynisk platebransjen er og at de har
oppdaget at CDer er ut, det er vinyl som lever evig. Det er i slike
innfallsvinkler at Odden kan bære vitnesbyrd om en verden som få
har dokumentert eksisterer også i Norge. Det er i disse situasjonene
Oddens bok er vel verdt pengene.
"Piratliv" anbefales til alle som er
levende opptatt av hvordan det er (og har vært) å være artist i
Norge (og utenfor) de seneste 20 årene (++). Boken er også
obligatorisk for alle som er opptatt av black metal og hva som
skjedde i dette miljøet på 80 og 90 tallet og ikke minst hvordan
enkelt i miljøet gikk fra å være edsvorne idealister til å bli
bransjehorer. Boken passer derfor både for sosiologer og historikere
såvel som for fans og folk flest.
