lørdag, februar 27, 2010

Platesamleren #109

Norges lengstlevende fanzine, Platesamleren, er nok en gang tilbake med ett nummer fullspekket av diskografier (denne gang hovedsaklig om Steve Windwood og band han har hatt en finger eller ti i.), i tillegg til fastye spalter som leserbrev (som er elementær lesning for evt oppdateringer på tidligere artikler), plateanmeldelser og bokanmeldelser (denne gang også postens musikkfrimerke hefte!!). Kort sagt en selvfølgelighet for alle platesamlere. Mye interessangt for andre musikk intereserte også så ikke nøl med å kjøpe.

SJÖLSTYRT LIV ZINE 6!!

En liten beskjed fra Ane Vegane i Sjølstyrt liv fanzinen;
heia heia alle veia!

sjette nummer av sjölstyrt liv er nå sendt til trykk og vil bli sluppet på umeå feministfestival 14. mars! det har värt en lang vei og det har tatt lang tid, men nå er jeg endelig tilbake. dette nummeret har steget litt i pma etter det forrige ganske alvorlige og seriöse nummeret., sjölstyrt underliv.

jeg har intervjua örjan FIST tverbakk om å väre pönker på 80-tallet i bodö, om å bli voksen og om opprör. jens vse fra vsemedia har skrevet litt om hvorfor en skal väre straight edge. edit, linus og rok har også skrevet om alkohol og det har jeg også! i tillegg til meninger om alkohol og solidaritet, alkohol og mostand, og rusgifter generelt, er det en haikehistorie fra da jeg haika til umeå förste gangen, noen av mine favorittsangtekster og et legendarisk bilde av karl i hagen.

sjölstyrt liv 6 har 60 a5-sider, svart hvitt og koster 35 spenn. og jeg har klart å skrive på norsk denne gangen også, sjöl om den begynner å bli litt utvanna.

du kan kjøpe den av meg på umeå feminist-festival, edge the movie-visningen i stockholm 17. mars, kollwitz-konserten i oslo 25. mars, eller law & order fest i göteborg 27. mars. eller du kan kjøpe den via post anekam at gmail dot com. ((minst) 10kr porto kommer i tillegg) den kommer også til å väre til salgs på platebutikken tiger fra rundt den 25. kommer tilbake når jeg vet flere steder. om du vil ha, vite noe, hva som helst ta kontakt per epost, jeg henger ikke så mye på internett.

om du vil kjöpe flere (til distros etc) ta kontakt for pris og ordnings, hadde värt fint å fått ordna det mens jeg er i norge.

it's ok not to drink!
ane vegane

PS: fins fortsatt flere av sjölstyrt underliv for de som er interessert, og fant noen få av sjölstyrt liv 4 også! gnagsår 2 (mitt seriezine) er også snart klart, det blir en reisedagbok av min to måneders haik i europa. mer info kommer kanskje seinere.

Lasse Marhaug - Camellia Sinensis (kassett anm)

Tenk deg at du er innelåst i maskinrommet på en 10.000 tonner som brøyter seg vei igjennom 6 meter høye bølger. Sånn kan det høres ut når Lasse Marhaug slipper løs sine støykaskader av LYD. Det kan også høres ut som lyden av vinden som river med seg småstein mot ruta mens platespilleren går amok utenfor rillene og til eierens stor fortvilelse over hvordan stiften sakte men sikkert maltrakteres …..på en innsmigrende måte.

Selvmotsig- ende? Selvsagt ikke. Det er bare flere sider av samme sak. Saken heter ”Camellia Sinensis” og er ikke mindre enn 4 C-30 kassetter i en spesial box med ett 64 siders kunst hefte (inkl intervju og litt informasjon). Alt utgitt i 100 nummererte og signerte eksemplarer av artisten selv. Herligheten er snart utsolgt så her er det bare å hoppe på denne linken å bestille mens det ennå er tid.

Hvorfor kjøpe støy, kan man nok innvende. Vel det høres kanskje enkelt ut å lage støy, og ja det er det også. Men som med all annen musikk så krever det sin lydsmed for å beherske formen. Marhaug er kjent som Skandinavias fremste utøver og her får han virkelig vist flere sider av seg selv. Fra ”minimalistisk” støy til den typen man kan kalle wall of sound, alltid med ett rikt lydbilde som kan skjule og avkle nye lyder og lydlandskap for hver lytting. Skal man starte med å lytte på støymusikk er dette så absolutt en utmerket begynnelse. Dette er rett og slett noe av det bedre fra Lasse Marhaug, og det sier jammen meg ikke lite.

torsdag, februar 25, 2010

Bare Egil Band – I fyr og flamme (CD anm)

Egil fra Gartnerlosjen, Hurra torpedo, Black debbath og sikker femti andre Duplex band, er tilbake som Bare Egil Band. Denne gangen kanskje mer variert enn noensinne, men like fullt med den samme humoren som vi elsker eller hater.

Nå er det ikke alle som vet hvem Bare Egil Band er så kort oppsummert så er det snakk om i utgangspunktet ett enmannsband bestående av Egil Hegerberg. Musikalsk er dette vise og viserock som live ofte kun blir akkompagnert av Hegeberg, men også med band, særlig på utgivelsene er han utvidet med backingband. Bare Egil Band slo igjennom med en CD-singel med låten ”Tagging” og en coverlåt av Jannickes ”Kawasaki 500” i 1995. Siden da har det blitt tre album og en DVD og noen singler.

Nå foreligger det fjerde albumet fra denne svært så produktive låtsnekkeren. Musikalsk åpner den med en låt som man skulle tro hadde blitt til overs fra et Black debbath album. Her er det tung politisk rock med Hegebergs uomtvistelige særegne humor. En lett oppgitt jegperson skal bare, bare….og ja det er jo ikke bare bare. Deretter kommer en visepop låt før en ren visesang om hvordan han hadde det i gamle dager som sjørøver. Så er det blytung grung i ”Grungejoik” før man er tilbake i visepop landskapet.

Platen er som en berg og dalbane der man veksler mellom frydefulle låter og plattheter som noen i plateselskapet skulle ved ett uhell ha slettet fra master tapene….eeh ok. Ytringsfriheten er hellig så han må få lov å kværne om trøstesløse ferier i Sahara og om favorittlaget sitt, Stabæk, men dette blir dessverre så internt at selv den innerste kjærnen i Duplex dynastiet ikke klarer å engasjere seg. Da er låter som ”Hva gir man til en som har alt” og ”Jeg bare” låter som har melodier som er slitesterke og med en tekst man kan le av mer enn en gang. I alle fall hver romjul eller hvert andre år når det valgkamp.

Innimellom her er han faktisk samfunnsengasjert mer enn morsom som i låten ”170”, der han tar opp hva som skal skje med de som sitter igjen når noen faller fra. Ett fnugg av alvor med et lite smil på lur og et umisskjennelig riff som er umisskjennelig kjent men som ikke kan brukes ofte nok. Det er de ”hardeste” låtene på albumet som er mest slitesterk, mye fordi de har mer å by på enn bare humoren, men også for at bandet for vise hva de er god for.

Dette er dessverre en plate for kortidshukommelse, da man ellers risikerer etter to eller tre gjennomspillinger er at man kan alle vitsene utenat. Når det er sagt kan man le seg paddeflat av noen av låtene mer enn en gang. Her er så absolutt låter som tåler å bli spilt mer enn en gang i året, oh yeah. Bare så synd at låter som ”Sommer i Sahara” og ”Stabekk kino” er låter som krever alzheimer for å oppleves på nytt selv ett år etter siste lytt.

30 ballader om drap og elskov, skjemt og lengsel blant riddere, jomfruer, kjemper og dyr

Norsk visearkiv i samarbeid med Grappa kommer ut med en dobbel CD inkl hefte med historiene til låtene på selveste kvinnedagen. Utgivelsen har fått tittelen "30 ballader om drap og elskov, skjemt og lengsel blant riddere, jomfruer, kjemper og dyr" og inneholder nye og eldre bidrag fra artister som Sinikka Langeland, Lillebjørn Nilsen, Alf Prøysen og Agnes Buen Garnås for å nevne noen. Samlingen er en antologi med 30 utvalgte norske middelalderballader. Norsk visearkivs oppgave er å ivareta visenes historie og det gjør de til gangs med denne utgivelsen.

Bjerga/Iversen med nytt album

Bjerga/Iversen burde være et kjent navn for lesere av Musikk fra Norge. Nå er de ute med et mini album på 26 minutter og 8 sekunder med musikk som bare de kan fremskaffe. Utgiver av "Elemental Confusion" er den relativt ferske labelen Funky Spook Dog Records. Albumet blir å finne på Looop i løpet av de nærmeste dagene.

onsdag, februar 24, 2010

Youth Pictures of Florence Henderson (CD anm)

Vakkert, fengslende og mektig som midnattssola og en fin fin dag på en gang, tonesatt i et postrock landskap med innsmigrende strykere og vokal for kostestunder. Youth Pictures of Florence Henderson sitt nye album er tvers igjennom en utsøkt reise i noe av det beste postrocken som er skapt her på berget. Det er sjelden man får en plate det gjør vondt å ta ut av CD spilleren, men dette er en slik. Du vil bare spille den en gang til, bare en gang til som gjerne blir mange ganger til, svært mange ganger. Du er herved advart, dette er en plate du svært lett blir hektet på.

Men før vi tar en nærmere kritisk lytt på dobbeltalbumet så må det ofres noen ord på omslaget. Omslag er ikke dekkende for de to platene som utgjør det selvtitulerte albumet er vedlagt/innbakt i en bok i ca A5 størrelse på 32 sider, fylt av kunstverk av de Bergensbaserte kunstnerne Hans Hansen og Hanne Grieg Hermansen. (For samlere skytes det inn her at omslaget kommer i fire forskjellige farger.) Kunstverkene er av tidstypisk norsk yngre garde kunstnere, der foto, collage, tegning, maleteknikker og annet skrus sammen nådeløst og tidvis vakkert i bilder som passer som hånd i hanske til musikken. De er grafisk vakre som lekre utstillingsvinduer inn i sjelen din. De får fram følelser man kanskje hadde gjemt eller glemt for å være borte, eller kommer fram med smil.

At bandet har gitt også sitt andre album på sitt eget selskap, How is Annie Records forsterker postpunk feelingen. Riktignok er denne utgitt i samarbeid med det Japan baserte selskapet Friend of Mine Records, men dette er og blir en DIY utgivelse som burde være selvsreven for alle som liker lavmælt, flytende låter som varer godt over radioens tilmålte tre minutter. Låter på +/- 8 minutter krever at lytteren setter seg ned og lytter til YPoFH sitt musikalske univers.

Det nå syv mann store bandet har her klart mesterstykket å følge opp sitt kritikerroste debutalbum fra 2005 med et album som er like sterkt. De har blitt litt mer konsentrerte siden sist, slik at de ikke følger alle innspill og utfall så langt at de nesten blir proggresive i utformingen. Denne gangen er de mer selvdisiplinerte noe som gagner musikken, hvis meningen er å oppnå et større publikum.

YPoFH har blitt sammenlignet med både Band of Horses og Death Cab for Cuties, men har selv oppført band som Explosions in the Sky og Built to Spill som inspirasjonskilder. Man kan kanskje forstå hvorfor, men å bruke slike preferanser blir bare galt, da YPoFH står fjellstøtt i sitt eget musikalske landskap der de er farlig nært å skape kunst av kitsch. Bandet er som Nerdrum, de skaper noe nytt ut av for lengst opptråkkete stier, noe det står respekt av, for dette er som kjent umulighetens kunst. Dette er nok det nærmeste man kommer alkymistenes gjerning oversatt til postrockens verden.

Kjøper du ikke denne utgivelsen vil du angre bitter en gang i framtiden, høyst sannsynlig i nær framtid. Dette er og blir en klassiker i bølgen av Bodø band som virkelig viser at musikknorge trenger nye tanker og nye veier å gå. Således er YPoFH et pliktkjøp på lik linje som Kollwitz og Kråkesølv sine album.

Bøyen beng tilbake for fullt

Det ryktes fra pålitelig hold at Bøyen beng er i studio og spiller inn nytt album (som et samstemt fankor kan stemme i at "Det var på tide"). I ventetiden kan man se orkestret i levende live på Black box Halden nå på lørdag 27. februar. Er man ikke i de trakter så har Diger distro satt seg fore å gjennutgi alle bandets album på CD. Først ut er albumene Bombe (2004), Kjærlig Vår Ryggrad (1995, må ikke forveksles med debuten Kjærlig Vårt Hat fra 1991) og EPen Häppala (2002). I neste omgang slippes remastrede versjoner av Kjærlig vårt hat (1991) og Fanteri (1993) som har vært utsolgt i en årrekke. I følge de opplysningene Musikk fra Norge har fått tak i står merkelig nok ikke deres dobble live album på utgivelseslisten. Forglemmelse eller? Uansett nok å glede seg til fremover fra Bøyen beng.

Motorpsycho 7"

Sist mandag ga Rune grammofon ut en 7" fra Motorpsycho. Alt for mange år siden sist, men likrfullt her er den endelig. A siden er en litt kortere versjon av "X-3 (Knuckleheads In Space)" mens B-siden er den uutgitte låten "I.C.U (Boinganoid)". B-siden er en outtake fra "Heavy Metal Fruit" sessionene. Covret er som vanlig, får en vel si, av utmerkete kvalitet og signert Kim Hiorthøy. Hele herligheten er presset i et begrenset opplag av 1000 eksemplarer.

fredag, februar 19, 2010

Kollwitz og Æ klar for Parkenfestivalen 2010

Bodøs Parkenfestivalen slapp to nye navn i kveld, de er Kollwitz og Æ. Mens Æ kom ut med et USB album nylig kommer Kollwitz sitt debutalbum på mandag. Begge albummene har fått en nesten unison storm av skryt fra anmelderne. Konsertanmeldelsene er ikke stort tilbake i lovprisningen så her snakker vi om to sikkerstikk som helt sikkert vil slå ann blandt publikum.

Begge har solid forankring i Bodø og burde være kjente navn i de mer musikkinteresserte kretsene. Tar vi med at begge bandene trekker bare mer og mer publikum for hver konsert de gjør, så kan man gratulere Parken for nok en bra booking.

Noe av det som skjer i helga

by:Larm er som kjent (for noen i alle fall) i gang og i dag går Altaar på scenen på Stratos i Oslo. Bandet som bygger sin musikk i kryssningspunktet mellom samtidsmusikken, mørk ambient doom og avantgardejazz er og blir et must å ha opplevd i levende live. På samme konsert spiller bl.a. Øyaklare Kråkesølv også.
Er du inne på hva som er hot og hva som er not, så bør du sjekke ut Norges mest kritikerroste band for tiden. Kollwitz spiller på Villa i kveld og på Sub-Scene i morgen.

For de som er i Bodø i dag så stiller Joddski opp til gratiskonsert på byens eneste platebar kl. 20:00. Korslagets moralske vinner sitt nye album selger som varmt hvetebrød på digitalbutikkene, til tross for svært varierte kritikker som er i spennvidden genialt til katastrofalt.

Ting skjer på Samfundet i Trondheim. I dag har Knauskoret releaseparty på sin CD "Can You Feel It?". I morgen spiller Your Headlights Are On. Bandet er å høre på Trondheim Calling albumet og har turnert flittig i det siste.

Og skal du bli hjemme kan du brøyte vei i OL sendingene med en time prog av beste kvalitet mellom klokken 10 og 11 i morgen på RadiOrakel, FM 99,3.

fredag, februar 12, 2010

Rock mot olje

Natur og Ungdom arrangerer konserter i kampen mot oljelobbyen. Oljeindustrien er Norges størte klimaforurenser. I Lofoten, Vesterålen og Senja presser de på for å kunne forurense enda mer. I 2010 står slaget om Lofoten, Vesterålen og Senja. De må stoppes. 2010 må bli starten på slutten for norsk oljeindustri, skriver Natur og ungdom i ett presseskriv.

I går var det konsert på Sortland med Kråkesølv (som forøvrig ikke ville stå på listen over band som kunne motta en betydelig sum sponsor kroner fra oljebransjen under årets by:Larm), IHAB og Captain Obvious. I dag er det Arbeideren i Kabelvåg som får besøk av IHAB, Captain Obvious og Surfers Lingo. I morgen foregår det på Sinus hvor IHAB og Surfers Lingo spiller. På alle konsertene er det også diverse appeller. Tidligere har lignende konsert vært arrangert i Tromsø.

Bob Haley med ny radiosingel "Running Through a Dream"

Bob Haley er klare med ny radiosingel. ”Running through a Dream” er hentet fra det kommende albumet ”Catch the Music” med release i mai 2010. Albumet er produsert av Håkon Gebhardt og bandets gitarist Marius Kristiansen.

Siden starten i 2005 har Bob Haley gjennomført en rekke konserter fra klubbkonserter til festivaljobber på Down on The Farm-festivalen i Halden. Sommeren 09 gjennomførte bandet blant annet en turné på Island.

Både Epn “Bedroom Belongings” fra 2006 og albumet “Let it Last “ mottok gode omtaler i norsk musikkpresse, og forventningene til det nye albumet er selvsagt tilstedet.
(foto: Linda Lindøe)

torsdag, februar 11, 2010

Nekropolis – New Europeans (Likvider) CD anmeldelse

Albumet åpner med en oppfordring om å ikke ha noen guder, inkl Nekropolis. Musikalsk iscenesatt med synthmusikk som man mer forbinder med 1980-tallet enn 2010. Samtidig synger de om artister som Clash og Suicide som også hører 70- og 80-tallet til. Noe som underbygger følelsen av å ha satt seg inn i en tidskapsel. Ikke for det, det er jo ingen lov mot det så hvorfor ikke? Hvis man skal plassere Nekropolis anno 2010 i et lydbilde må det bli som en krysning av tidlig Gary Numan og sen Cabaret Voltaire.

Når man kommer lengre ut i albumet er følelsen av tidskapsel reise fortsatt der men man blir bemerkelsesverdig raskt komfortabel med å forflyttelse seg i tid. Dessverre er ikke alle tekstene like lett fordøyelige. Å synge ”Burn the Kosvo Churches” er vel ikke ment som noe annet enn å helle bensin på et bål som for lengst burde vært slukket. Det blir fulgt opp med en frykt for konservative muslimer i låten ”I Can Feel the Fear in the Western World”, som de i ytringsfrihetens navn så absolutt må få lov til, men like fullt føles dette unødvendig (du er herved advart). Da er det lettere å være enig i tekstlinjen ”Doing drugs from Afghanistan/Is supporting the fucking Taliban” i låten ”Is This What You Really Want”. Låten er for øvrig nokså 77 punk i uttrykket. Kunne vært en post Rotten låt på Sex Pistols repertoaret, eller Max Splodge i sine mer OI orienterte øyeblikk.

På ”Culture of One” trør de til og høres nesten metalaktig ut i lydbildet og virkelig får fram rockefoten, denne blir nok ett heftig innslag i konsertutgaven, men da forhåpentligvis i en lengre utgave enn skarve 1 minutt og 50 sekunder. Etter hvert som platen skrider fram blir det flere litt up tempo punk inspirerte rockelåter overraskende nok. Sett ut fra deres debutalbum så må det sies at dette er faktisk noe helt nytt.

Vokalen er særpreget, men å synge på engelsk er nå engang ikke like enkelt for nordmenn, så også denne gang. Likeledes høres det ut som bandet sliter litt mellom 80-talls synth fetisch og retro-punk/metall i låt utvalget, noe som gjør at albumet aldri blir kjedelig, men det gjør også at man får litt problem med å få en følelse med materialet. Sjelden at man har lyst å høre synthpønk og synthpop om hverandre. Uansett ett hederlig gjensyn med ett av de mest spennende prosjektene i post pønk Norge på 80-tallet. Deres forrige album skal utgis på Hommage i løpet av våren på CD og da med en rekke bonuslåter.

I anledning at klubben Revolver i Oslo har avlyst release konserten til Nekropolis så har bandet sendt ut denne pressemeldingen;

I anledning det gresk-norske postpunkbandet Nekropolis’ plateslipp for deres nye CD – the new europeans – har klubben Revolver i Møllergata avlyst bandets planlagte releaseparty på Oslo-klubben. Både bandmedlemmene og utestedet har mottatt en rekke trusler fra husokkupantene i Hausmania og aktvister fra den ytterliggående stalinist-sekten Tjen Folket. Førstnevnte har truet med å knuse vinduene til utestedet hvis bandet spiller på klubben og Tjen Folket har forsøkt å presse plateselskapet Hommage Records (som skal nyutgi Nekropolis’ debutalbum) til å trekke seg som utgiver.
Bakgrunnen for truslene er at de mener Nekropolis oppfordrer til muslimhets og fungerer som krigshissere i forhold til Kosovo-spørsmålet. Det siste pga gruppas låt ’Burn The Kosovo Churches’ som handler om kosovoalbanernes brenning av 150 kosovoserbiske kirker siden freden i 1999. Nekropolis har blitt stemplet som høyreekstreme fordi de kommenterer islams inntog i Europa som en utfordring til sekulære europeiske demokratimodeller.
Nekropolis avviser alle anklager om høyreekstrem sympati eller innhold i sin kunst og tar avstand fra de antidemokratiske kreftene som vil kneble ytringsfriheten med trusler, vold og makt. Nekropolis består av frihetselskende europeere som kommenterer tendenser i tiden, det vil vi fortsette med uten å la oss tvinge til taushet av krefter som ønsker å styre hva som kan formidles og ikke, både innenfor kunst og musikk og i samfunnet ellers. Vi oppfordrer også alle andre til å ta avstand til disse kreftene og deres totalitære tankegang. Ytringsfriheten skal ikke regisseres av en liten gruppe mennesker....
Hvis kunsten fremdeles skal være fri og bidra til å skape debatt – slik Trond Giske oppfordret til kort tid før han gikk av som kulturminster – kan vi ikke godta at den samme kunsten blir kneblet av et meningstyranni fra udemokratiske krefter på ytterste venstre fløy.
Vi er verken krigshissere, muslimhatere eller voldelige, og nekter å la oss stoppe fordi vi ikke uttrykker politisk korrekte meninger. Istedet ser vi oss etter et annet sted å arrangere releaseparty.

Nekropolis, Oslo 11/2/10

torsdag, februar 04, 2010

Mathias H. Tjønn – Interim EP (Tjønn) CD anm

Denne EPen fra Mathias H. Tjønn, inneholder seks låter som ved første gangs lytt høres ut som en fin blanding av oppjazzet Sade og nedstrippet Manhattan Transfer på en og samme gang. Ta med en ørliten dash arrangering inspirert av McCartney og man får en svært hyggelig og sjarmerende lytteropplevelse. Produksjonen er ett stort pluss da lyden er luftig og klokkeklar, nope som fremhever låtene på en fortreffelig måte. Tar vi med at Tjønn har skrevet alle låtene, synger og er medprodusent, samt utgiver kan vi trygt snakke om et DIY produkt.

Etter noen lyttinger er likheten mellom låtene fortsatt litt påfallende. Det skyldes først og fremst arrangeringen, som kunne ha vært mer dristig på enkelte av låtene. Til tross for det klarer øret å dra seg under arrangeringen og finne melodiene, nope som redder denne utgivelsen. Likeledes blir vokalen litt for lik på låtene. Her skulle det nok ha vært mer b\variasjon, men helhetsinntrykket er at dette er en meget fin jazz inspirert pop plate, som dessverre ikke helt tar av. Dette er bra spilt, sunget osv, men krydderet som får musikken til å stige fra en bra karrakter til å få en anmelder til å finne fram de store superlativene er dessverre ikke der.

Det er uten tvil mye talent og vilje i Mathias H. Tjønn sine komposisjoner og vi vil nok definitivt høre mer fra denne mannen i framtiden. Spørs om ikke han bør ta seg en runde med seg selv å finne seg selv, og dyrke det enda mer på neste utgivelse. Uansett en fin plate som viser at det gror i norsk pop også.

onsdag, februar 03, 2010

Æ sitt album - 'PROSAIKK' slippes på Sinus, Bodø, Fredag 5. feb

(Foto: Martin Losvik)
Førstkommende fredag er det klart for slipp av Æ sitt andre album PROSAIKK, som kommer ut som USB penn i første omgang, og deretter som CD kun i Sverige.

Med på releasekonserten spiller også Terje Berg. Musikalsk ligger han i grenselandet mellom tilbakelent, akustisk visepop ispedd folk og i blant et snev av jazz. Siden hans forrige album har han stadig jobbet med nytt materiale, kanskje blir noe av dette presentert denne fredagskvelden.

Etter releasekonserten drar Æ først til by:Larm for to spillinger og deretter på turne som oppvarming for Stefan Sundström. Her er listen;
19 feb 2010 bY:Larm @Revolver, Oslo
20 feb 2010 by:Larm @ teltet, Oslo
24 feb 2010 Dokkuset, Trondheim
25 feb 2010 Parkteateret, Oslo
26 feb 2010 Ullensaker Kulturhus, Ullensaker
28 feb 2010 Black Box, Halden
03 mar 2010 Folken, Stavanger
04 mar 2010 Sardinen, Bergen
05 mar 2010 Madammen, Ålesund
06 mar 2010 Brenneriet, Veiholmen
08 mar 2010 Kunst og Kaos, Brønnøysund
09 mar 2010 Thorvalds, Nesna

tirsdag, februar 02, 2010

Bodø musikere med støttekonsert for Haiti på Sinus 4. feb.

I det siste har det blitt avholdt og planlagt en rekke konserter til inntekt for Haitis befolkning. Så også i Bodø. Førstkommende torsdag er Sinus stedet og artistene er; Bobleplast, FipPellektormonic, Kråkesølv, Lady Midday, HumdinGer og Æ. Opprinnelig stod Phil Dizzy på listen men de måtte frafall da deres gitarist hadde skadet hånden, inn kommer HumdinGer som sist var å høre på scene 2 under fjorårets Parkenfestival.

Det er Parkenfestivalen som arrangerer støttekonserten for Haiti. Alt av inntekter vil uavkortet gå til Prosjekt Haiti, som trenger penger til akutt nødhjelp for de hardt rammede etter jordskjelvkatastrofen. I tillegg gir festivalen kr 10.000 til Prosjekt Haiti, og utfordrer samtidig andre bodøbedrifter til å bidra med et tilsvarende beløp (og helt sikkert alle andre bedrifter i Norge).

Arrangementet har fri aldersgrense, med unntak av i Harrybaren – og billettene koster 100 og 200 kroner for hhv ungdom og voksne. Konsertstart er kl. 20.30 og dørene åpnes en halv time tidligere.

mandag, februar 01, 2010

Uavhengig Platebutikkdag på Henie Onstad.

Big Dipper, Tiger og www.looop.no presenterer Montée, Pow Pow og Alfabulator Søndag 7. februar kl. 13:30 på Henie Onstad.

God, uavhengig, alternativ og eksperimentell kvalitetsmusikk trenger tilsvarende gode, uavhengige, alternative og eksperimentelle distribusjonskanaler. Henie Onstad Kunstsenter markerer dette ved å feire de tre mest toneangivende uavhengige platebutikkene i Norge med en egen konsertdag 7. februar.

Big Dipper, Tiger og Looop er tre norske butikker som kompromissløst har promotert alternativ, eksperimentell kvalitetsmusikk i årevis. De tre butikkene er og har vært en livsviktig distribusjonskanal og inntektskilde for små artister og plateselskaper i Norge som ikke vanligvis får hylleplass og radiospilling. Disse tre uavhengige platebutikkene er et midtpunkt og møtested for musikkinteresserte og gjør et enestående arbeid for å spre kvalitetsmusikk, dyrke frem et musikalsk mangfold og en svært interessant musikkscene.

For å sette søkelys på arbeidet de uavhengige platebutikkene gjør, har Henie Onstad Kunstsenter bedt Big Dipper, Tiger og Looop velge seg hvert sitt band til å spille konserter på Høvikodden 7.februar. Med det inviteres publikum til en hel dag med konserter, vinyl- og cd-salg.

Big Dipper har gjennom sin butikk, plateselskap, hifi-avdeling og insisterende promotering av vinylmediet vært premissleverandør for mye av hva musikkinteresserte i Oslo har hørt på i en årrekke. Big Dipper har valgt bandet Montée som i 2009 slapp debutalbumet ”Isle of Now” til strålende kritikker. Bandet bestående av Anders Tjore, Maya Vik, Erlend Mokkelbost & Marius Simonsen lager en type skamflink total pop som ingen andre i Norge gjør det. Ingen ”tre grep og sannheten” her, bare utrolig fengende, gjennomarbeidet og eskapistisk pop.

Tiger er en uavhengig platebutikk med røtter i hardcore, indie og diy-bevegelsen som siden 1996 har vært Oslos fremste leverandør av hardcore og punk plater i tillegg til garagerock, LoFi og eksperimentell musikk. Med sitt plateselskap Fysisk Format og distribusjonsel- skapet Diger har de pushet kvalitetsmusikk som ellers aldri ville vært å få tak i Norge. Tiger har valgt det instrumentelle bandet Pow Pow som med debutalbumet Leaving Las Palmas i 2007 skapte mange overskrifter og var et kjærkomment nytt tilskudd til norsk post rock. Bandet, bestående av Thomas Aslaksen, Anders Bjørke, Sigurd Thomassen, Andreas Rutlin, Per Magnus Gundersen spiller en type instrumentalrock som minner om Tangerine Dream og Jean Michael Jarre som møter CAN i Tago Mago modus. På Henie Onstad vil de presentere helt nytt materiale fra den nye skiva som kommer i 2010.

www.looop.no er en internettbutikk og organisasjon for eksperimentell musikk i Norge og har i en årrekke vært den fremste formidler av norske støy og improvisasjonsmusikk med et spesielt fokus på norske plateutgivelser i begrensede opplag. Looop har satt sammen bandet Alfabulator spesielt til 7.februar, bestående av Per Gisle Galåen, Kai Mikalsen, Martin Powell og Petter Flaten Eilertsen.

Konsertene er gratis ved kjøp av museumsbillett. (80 kr vanlig/50 kr student) Dørene åpner 13.30 og konsertene starter kl 14.00.