Sidene i boken er på ca 24x34 cm, og boken har en matchvekt rundt en six pack. Perfekt for en hyggestund i sofaen med Turboneger på stereoen med andre ord. Bildene kan enten nytes i
relativt raskt glane tempo, eller de kan dveles ved og studeres. Her får man se bandet i fri dressur både på scenen og utenfor publikums innsyn, enten det er i bandbussen eller på sminkerommet. Så hva er det som gjør at denne boken har livets rett når Morten Andersen ga ut fotoboken "Ass time goes by" i 1998, som også kun innehold bilder av turboene? Først og fremst tematikken. Der Morten sin bok stort sett var konsertfotoer i svart/hvitt i tidsrommet 1990-98, gir denne innblikk i andre faser av bandets historie, samt innblikk i turneene og bakromssfæren og flere situasjonsbestemte publikums bilder som hedrer også dem som har fått Turboneger fram til den statusen de har i dag. Stian Andersens bok er fra 1993 til 2009 og er på mange måter the missing link to the bitter end, for å si det på godt norsk.
"Ass times go by" viser først og fremst bandets første fase, hvis bandets historie kan brytes ned til før og etter "pausen", mens "Turboneger fotografier 1993-2009" viser mest av alt deres signingsferd mot oppløsningen. Her er flere cover bilder, portrett fotoer i farger og ikke minst en rekke fotoer ingen utenfor fotografens nærmeste vennekrets noensinne har sett, kanskje ikke bandet selv. Slikt er og blir gull for en blodfan.
Men også for oss med et mer avslappet forhold til bandet kan ha mye glede av denne boken. Først og fremst fordi dette er i likhet med navnebror Andersens "Ass time go by" bok er en leksjon og inspirasjon for enhver vordende musikkfotograf. Det er ikke bare å ta med seg kamera og knipse å tro at det ble ett pang bilde, det vet alle som har tatt bilder på konserter. Her får man virkelig studert vinklene, motiv valgene, snittet osv i all sin effekt. Forhåpentligvis har man lært noe til neste konsert man befinner seg på, i alle fall har man de to Andersens konsertfotoer som mal på hva som må til for å fange øyeblikket. Her er man nok med det sentrale ved også den nye fotoboken. Øyeblikket, der det skjer. Fanget for ettertiden som et historisk speil for fans, forskere og fotografers inspirasjon.
Det kommer alt for få gode fotobøker i Norge og i gruppen musikkfoto er det bortimot tomt. Det er derfor svært gledelig at Aschehoug har tatt mot til seg og gitt ut dette bokverket som er et pliktkjøp for alle som har glede av Turboneger og alle som liker gode foto.
Lyst på en sniktitt? Se her og her.
