De
er meget opptatt av helheten med også billedlig estetikk. Det er verdt å merke
seg at Martin Losvik, som står for det visuelle, er oppført som en fast del av
bandet – noe som er ganske uvanlig. De skal slippe video til alle låtene på
albumet i løpet av året. Første video «Sprukne Klokke» publiserte de på
Facebook 1. mai. Videoen til låten "Kraken" kommer samme dag som
albumet – 11. juni – og er lagt til Stefan Sundströms 60-årsdag. Her er det den
velrennomerte svensken som står for vokalen. Denne er av de mer rocka låtene, med
også noen industrielle momenter.
Albumet
åpner med en orgel-intro på låta «Huska Du?», som gir en tradisjonell feel.
Låta er minimalistisk og melankolsk, med Ingeborg Oktober som vokalist. Den minner
om Ingeborgs solo-låt «Feskarkjerringvals», men dette er seigere. Låt nummer 2,
«Sprukne Klokke» starter derimot med noen sterke slag – som minner om
hjerteslag. Denne er mørkere og mer rytmisk. Det er interessant hvordan gitaren
her stopper superbrått hver gang etter den har spilt en del av riffet, som skaper
kontrast til resten av lydbildet som er flytende og klanglig. Gitaren har også en
noe støyete sound. Det er som nevnt
allerede sluppet video til denne låta, og det er lett å forstå at de valgte akkurat
denne som den første smakebiten – den er veldig sterk. Videoen speiler det
tosidige med mørke og en vakker skjørhet.
Gjennom
albumet er det ca. halvt om halvt med låter som kan beskrives som minimalistiske
viser, og mer rytmiske, rocka låter. Dette fungerer godt, og variasjonen gjør
at interessen holdes oppe. Det er mange høydepunkter på albumet, og mange detaljer
man kunne nevnt. F.eks. benytter de stadig koring, som komplementerer hovedvokalisten.
Blant annet i låten «Havets Kvarn» kan man merke seg hvordan koringen virkelig
løfter låta. En annen spesielt sterk låt er «Fri oss», som har et fengende
refreng og interessante tekstlige virkemidler. Her er også alle de tre
vokalistene med, hvor Stefan synger på verset mens Erling og Ingeborg synger på
refrenget.
«Evigferd»
er en reise. Noen ganger er den lun og tankefull, og gir rom for å dvele ved
melankoli eller ta en pause. Andre ganger er det som den ruster opp til en
kamp. Tekstene er poetiske, uten å bli pretensiøse. Uttrykket virker ekte, både
tekstlig og musikalsk. En ting er sikkert – den får deg til å tenke, enten det
er på det personlige plan eller om samfunnet. Lydbildet de skaper er komplekst
uten at det føles som det er det. Det er mange ulike momenter samtidig som alt er
sammenhengende. F.eks. er det både tradisjonelle folk-elementer, i tillegg til
det mer moderne med synth og industrielle lyder. Det er mørkt og håpefullt,
rytmisk og seigt, vakkert og skremmende. Dette albumet bør virkelig alle gi en
sjanse.
~
Nora
