33/99 er en tredjedel av albumet 99 sanger, derav tittelen. Et album som Adrian Cox ga ut i 2009, dvs han lagde det og Ambolthue ga det ut. Her har Cox tatt ut sine 33 favoritter fra
albumet og fikket, spikket og knottet for å forbedre låtene slik
han egentlig ville ha de.
At Cox er glad i korte låter bør være
en kjent sak blant fansen, men for nye lyttere vil det nok være en
bedre start å fordype seg i 33 miniatyrlåter enn 99 minitayrlåter. Dette er stort sett synthpop i korte drag, med stort sett de
samme tekstene som låtene hadde på 99 sanger.
Så er det noen forbedring? Stort sett
ja. Instrumentparken er nok utvidet/oppgradert siden dette ble spilt
inn første gang og det har gjort at en del av låtene er blitt
friskere og kommer bedre til sin rett. Nå er låtene stort sett like
korte som sist, så her går det fort unna. Å ta seg en pause etter hver låt å la den synke inn før man starter ferden med neste låt er nok å anbefale.
Låtene har en stor egenverdi, er
varierte så man hele tiden får nye friske innslag og tekstene er
små filosofiske bidrag i en travel hverdag. De av oss som har
snurret 99 sanger noen ganger vil nok føle at dette er litt for
snaut. En tredjedel er for lite og vil nok sverge til full pakke, men
som en introduksjon til hele albumet er dette virkelig å anbefale.
Spesielt nye lyttere bør starte her og arbeide seg bakover i
katalogen til Adrian Cox. Der er det utrolig mye fin synthpop å
oppdage.
Du finner albumet på strømmetjenester.
