Låter som
skiller seg ut
Låt nummer 3,
«Freak», er eksperimentell med bare vokal, og støy i bakgrunnen. Moe bruker stemmen til å lage ulike hylende lyder og squicking i tillegg til hviskende
snakke-synging, noen ganger også på innpust som gir en spennende effekt. Dette
er nakent, rått og ærlig slik som bare MoE kan. Også «Hit me», låt nr. 7, er
ganske minimalistisk med vokal, støy og gitar. En liknende feeling kommer
tilbake i siste låt, «The Clown». Fordelingen av disse låtene skaper et
sammenhengende og gjennomgående album selv om låtene skiller seg ut. «The Clown»
er en god avslutning som gir en følelse av at ringen er sluttet.
På låt 8 og
9 har de med seg Danishta Rivero som legger på ekstra støy og vokal. «Like A
Bandit Who Came Upon A Traveler», låt 8, slutter med 45 sekunders støy-solo -
som virkelig setter punktum for låta.
Tekst
Albumet er
også tekstlig interessant, selv om teksten ofte kan være litt vanskelig å
forstå og kan nærmest virke eklektisk. Det gjennomgående er korte setninger, og
en del repetisjoner. Likevel kan man se temaet i hver låt, og et overordnet
tema for albumet, men det er vanskelig å fastslå motivet.
At tekstene
er politiske kan man kanskje lettest se på låt 5 – «Survival». Her er tydelig
skepsisme til hierarki, overdådig rikdom og Trump, med setninger som «Screw
that day someday build walls». Den tar også opp tema rasisme og hinter til
slavehandel med setningen «Someday I will be rich and eat cake from a black
boys head».
Å sette hele
albumet til en bestemt sjanger er, som vanlig når det gjelder MoE, helt umulig.
Albumet viser nok en side av hva som bor i bandet, og skiller seg fra de 2
albumene som har kommet ut tidligere i år. Likevel er det med flere
støy-sekvenser som gir assosiasjoner til fjorårets album Capsaicin, hvor de samarbeidet med Lasse Marhaug.
«La Bufa» er
nok et fantastisk album, fra den enestående trioen MoE. Dette vil du ikke gå
glipp av!
