I dag (8. oktober)
kommer albumet Capsaicin fra trioen MoE og solostøy artist Lasse Marhaug ut. Vi snakker her om fire verk der to deler er
innspilt live og to deler i studio. Der ett studio og ett live opptak
er gjort i Bodø og det samme for Oslo. Hvilke som er gjort hvor er
vanskelig å si, med mindre de står i rekkefølgen de er tatt opp i
på omslaget.
Uansett så snakker
vi her om fire deler som er satt sammen på en måte som skaper en
helhet. At disse er tatt opp på fire forskjellige anledninger er
smått utrolig da de passer sammen som hånd i hanske. En slags
støysymfoni kan man nok kalle dette for. For støyete er dette. Dvs
de ca seks første minuttene er ved første lytt kun en ensom bass
som leker strengeleken. Ensomt og vart. En slags minimalisme i denne
sammenhengen og absolutt ikke det man hadde av forventning men som
passer utmerket. Ved mer intensiv lytting vil man høre at det meget
lavt i mixen forgår mer støyende ting, noe som kommer opp og fyller
lydbildet og gjør det komplett fra ca seks minutter og utover.
Fra åpningen og
nesten til siste slutt blir man ført inn i en malstrøm av støy
slik man kan forvente av disse to. MoE med sin noise tilnærming og
inni der en rytmikk som kan forføre alle som åpner ørene og lar
seg overbevise, dette kombinert med Marhaugs wall of noise slik bare
han kan når han er i det hjørnet. Dette sklir over i en rytmikk som
roer ørene og høyttalerne mot slutten av utdrag 2, og starten av
utdrag 3. Mer rytmisk støy som er meditativt på en annen måte enn
den mer wall of noise stemningen. Dette er mer som lyden av rolige
bølger som brytes mot berg en solskinnsdag ved fabrikken. Den
ultimate urbane solskinnsdagen omsatt i lyd.
På utdrag 3 bygges
veggen opp sakte men sikkert mens de mer rytmiske dønningene slukes
rått. Inne i veggen av lyd kan man høre rytmikk, instrumenter,
lydkilder som smeltes med og mot sin vilje inn i veggens kriker og
kroker. Det hele satt sammen så vakkert som bare støy kan være.
Samtidig så lite tilgjengelig for alle som ikke er åpne for denne
sjangeren som det er mulig. Inni her kommer det også en desperat
vokal som virkelig får fram skrekkfilmstemninger. Dette er rett og
slett helt fantastisk. For et album! 78 minutter av perfeksjon.
Utgis på CD av
Conrad Sound i Norge og Substrata i Mexico, mens kassettutgaven må
du bestille fra Utech Records i USA. Digital utgave lastes ned fra
MoEs bandcamp. Der kan man også ta en forhåndslytt hvis man ennå
er i tvil om dette er easy listening for the hard of hearing. Husk
maximum volume only.
