Et band som
utbasunerer bandnavnet sitt og kaller seg DETBLIRVÆRRE må man jo
bare lytte på. Albumet med det fjellstøtende navnet «Fjellpønk»
er da også verdt mer enn en lytt.
Det kommer utrolig
mye bra musikk i Norge og da sammenlignet med alt som foregår, også
på den internasjonale scenen der disse artistene/bandene opptrer.
Siste utgivelse i denne floraen er altså «Fjellpønk». Et svært
utypisk album, selv i norsk standard. Utypisk da det ikke lar seg så
lett kategorisere i en bås. Uvanlig da de gjør eksperimentell
musikk basert på svært rocka rytmer med en jazza line up og høres
mer avantgarde ut enn noe annet. Pønk begrepet er innen jazzen et
begrep på å utfordre seg selv og sjangerfanatikerne, det klarer
DETBLIRVÆRRE helt klart.
En pønkfanatiker
vil nok høre at dette er inspirert av opprørstrangen som er
drivkraften i den sjangeren, men der vil nok de fleste stoppe opp å
vende denne kvartetten ryggen, for dette er lettfattelig ved første
åpne sinns lytt, men ved andre og tredje dykker man bare lengre inn
i musikk som utfordrer lytteren på en svært intrikat og tidvis
krevende måte.
Når en og samme låt
bringer tanker til no wave, frijazz og eksperimentell metal og høres
aldeles ikke sånn ut vet du at du har funnet gull. I hvert fall for
den som er trygt plassert utenfor VG listen, men innenfor rekkevidde.
Dette kunne ha vært et litt støyende soloprosjekt fra noen i Wire
på 1980-tallet eller noe James Chance and the Contortions gjorde en
sen nattetime når de jammet fram et ekstranummer i pur vellyst.
Sjelden har det vært
vanskeligere å beskrive et album enn dette. Det er både jazz og
ikke jazz, med en kraftig dose rock (i en eller annen bisarre utgave)
og innflytelser fra støymusikken. Alt flettet rått og brutalt i en
var og vakker utgave. Det er inntrengende til tider, men på en
respektfull måte. Det er ingen musikalske jump sceare her. Det er
ingen ballader for å få spilt platen på radio. Det er ikke noe
annet enn pur spilleglede og utforskertrang fra ende til annen. Det
er rett og slett smått geniale 41 minutter man får servert.
Albumet kommer i 200
eksemplarer på vinyl og deretter ubegrenset nedlasting. Liker du
musikk (og det gjør du siden du leser denne bloggen) så bør du
bruke de neste 41 minuttene av ditt liv til å høre dette albumet.
Mange vil nok finne dette lite tilfredsstillende og det er helt
greit, men mange vil nok finne dette forfriskende og vitalt og
akkurat det de trengte.
