Anders Brørby har
en sterk og lang katalog bak seg. En katalog som viser hans utvikling
fram mot Mannen faller, hans siste album. Det går en rød tråd
igjennom hans utgivelser som blir oppsummert og fullført etter noen
års pause, med et tema-album som er en utrolig vakker
lytteopplevelse. Med seg på albumet har han fått med seg Rune Clausen (Strawberry King og Positive Vandalism) på både komposisjon
og produksjonssiden. Like fullt oppfattes dette som et Brørby album.
Mannen faller har de
arbeidet med i to år og resultatet er meget solid. Her settes lydene
sammen til collager som igjen åpenbarer seg som fortellinger både
med og mest uten ord. Man oppdager stadig nye ting for hver
avspilling og komposisjonene gror. Ikke ulikt noe av det Brørby har
gjort før.
Det første som slår
en når man hører på albumet er lyden. Den er åpen, innbydende og
utrolig varierende i uttrykket. Lydlandskaper er fellesnevner, enten
det er lyden av dyreliv eller steinras som blir gjenskapt. Alt er
bygd opp som en fortelling om norsk natur, med dets farer og
utfordringer, men også stunder av ro og harmoni, sånn som i låten
La floden komme.
Selv om det meste er
instrumental brytes dette opp med at skuespiller Linn Skåber
forteller om Norges ugler. Man skvetter nesten til av at mennesker er
til stedet i disse naturbildene. Mørket er alltid på lur så også
i fortellingene om uglene som i folketroen ikke alltid er det mest
ønskede vesen.
Albumet må høres
av alle og svært mange vil nok synes det er for mørkt, dystert og
viser et bilde av en natur som er deprimerende. Vel naturen er sånn
også. Det er den siden av naturen som blir så sterkt og frodig
framstilt her. Det er rett og slett et mesterlig album hvor Brørby
bruker av sin store verktøykasse. Resultatet er et album som burde
få Spellemannsprisen i åpen klasse, for å kategorisk sette albumet
i samtidsmusikk, eller noe annet vil være å frata albumet dets
rikdom.
Dette kan fort være
årets album!! Du får det digitalt, på kassett i 77 eksemplarer og
i et opplag av 99 eksemplarer på CD. Har du et åpent sinn er dette
albumet midt i blinken for deg, men folk må være oppmerksom på at
helheten er dyster, men samtidig svært vakker. Akkurat som siste
låten der Brørby (?) synger innbydende «Når skal vi dø?». Hva
du enn gjør, så gjør deg selv en tjeneste, la ørene dine få høre
dette. Det fortjener du.
