Bak navnet Kosmoratik finner vi en trio
som er trygt plassert i 60 og 70 tallets pop og rock med en hang til
progga arrangementer. Her går man ikke av veien for svulstige temaer
og lyriske vare temaer i en og samme låt.
Det første som slår enn med denne
utgivelsen, er lyden. Varm klang og åpent lydbilde som virkelig får
hvert instrument og lydkilde til å stå på egne ben, samtidig som
de utgjør en helhet. I dette glir vokalen inn og kompletterer
bildet. Noe av det som får albumet til å vedvare i intensitet er
spennet i mellom mannlig og kvinnelig vokal. Musikalsk er dette en
slags blanding av Finn Coren i yngre dager og Pink Floyds pop som de
har presentert de seneste ti årene. En plass midt oppi der finner vi
Kosmoratik.
Gravitation er ett album som krever
flere avspillinger før den gror, men derifra og ut er du ikke
drahjelp lengre, bare en av mange lyttere som kan trekke
øretelefonene godt over hodet, lene seg trygt tilbake i sofaen og la
verden der ute seile sin egen sjø. I alle fall for de som liker
rolige låter med småprogga tilnærming i pop-rock landskapet.
