
Ut fra presseskrivet kunne man få
inntrykk av dette skulle være en svartmetal plate i dragsuget etter
tidlig Venom. Det som kommer ut av høyttalerne er derimot fire
høyoktan hardcore låter med noen små hentydninger til metalguruene
i Venom, men da skal man lytte godt og platen avspilles høyt. Nå
bør denne spilles høyt uansett, for dette er ikke kosepop for
radiolyttere.
Musikalsk er bandet som nevnt trygt
forankret i både pønken og i metal og høres ut som det. I
motsetting til mange andre klarer de å ri to hester samtidig uten å
ramle av sitt eget lass. Dette er ikke å finne opp dynamitten på
nytt men det smeller skikkelig og etterlater lytteren i en tilstand
av abstinenser av mer. Nå er det bare å vente på et helt album.
Skulle vært artig å hørt dem som oppvarming for Motörhead.