Dette er et album for alle som elsker
blues, men også de som er litt engstelige til sjangeren. Platen oser
av spilleglede som må smitte over på selv de største skeptikerne,
og musikerne glitrer i hverandres samspill. Der Blues Basement noen
ganger har virket litt reservert og forknytt på studioinnspillingene
så er det blåst med Bodøvinden på denne innspillingen. Her spruter
svetten ut av CDspilleren mens musikken smyger seg inn i øret ditt.
Spesielt gitarist Eirik Stensvik får virkelig vist hvilken eminent
gitarist han er. Men også resten av det faste bandet får virkelig
vist klasse.
Med seg på konserten hadde de med seg
en drøss av musikere og vokalister som har vært innom bandet (Bare
nevnte Stensvik og engelskmannen Peter Glanfield har vært med fra
starten) og gjestene smyger seg inn i lydbildet som om de aldri har
vært ute av bandet. Særlig vokalist Ole Marius Lund viser at han
fortsatt er en meget dyktig bluesvokalist.
Platen avsluttes med "Gone Fishing
Blues" akkurat som på debut albumet, som forøvrig også var et
live album. På det viset kan man si at ringen er sluttet, men la oss
heller håpe at det er starten på en ny runde og at man om 25 år får
servert 50 års albumet, også det med fiskeblues låta som rosinen i
pølsen. Skal du bare kjøpe en blues plate i år, så kjøp denne.
Du vil garantert ikke angre.
