System liliputt - Harpa (album anmeldelse)

I 1984 ga Stavangermannen Geir Vasseng ut en kassett i 150 eksemplarer, som het "Harpa". I november 2007 fant kassetten veien til bloggen Paranoia Is Freedom. Der ble den fanget opp av den trendsettende bloggen Mutant Sounds i desember 2008 og derifra var veien kort til at System liliputt plutselig var en snakkis i synth/post pønk miljøene rundt i verden. Slik var det at det amerikanske selskapet Dark Entries som nylig ga ut hele kassetten + bonus låter som tidligere har vært uutgitte, som en LP.  

Så hvordan høres en av de beste kassettutgivelsene i Norge på 80-tallet ut i dag. Snart 30 år senere? Forfriskende. Rett og slett. Låtene har tålt tidens tann meget godt og fremstår den dag i dag som melankolske pop perler som bare venter på å bli oppdaget av et større publikum. Låtene har norske tekster (utenom på slutten av bonus materialet), fengende melodilinjer og slitsterke komposisjoner med tydelige preferanser til noe av det som rørte seg av datidens new wave, fra Cure til JoyDivision.

At bonusmaterialet først er utgitt nå, er en skam. Dette burde vært utgitt dengang da, så hadde nok flere hørt om System liliputt. Ikke for det, det er jo bra at dette kom ut til slutt. Åpningen av bonusmaterialet viser en minimalistisk synth pop side som burde ha vært på "Maskindans" samleren, mens resten er mer i gata som kassetten er i. Uansett er dette et pliktkjøp for alle som liker melankolsk pop.