Norge har ett meget sterkt lag av
komponister og utøvere i det eksperimenterende miljøet som har sine
føtter godt plantet innen DADA/Fluxus/Noise/eksperimentell musikk.
Kjært barn mange navn. Alle med sine sjanger begrensninger
riktignok, men her som over alt ellers, settes grensene opp mot
hverandre og brytes ned i hverandres muligheter til nye lydbilder.
I dette toppsjiktet finner vi bl.a.
Sindre Bjerga. Han er å regne som en av veteranene, etter mange år
i et internasjonalt toppsjikte med utallige spillinger utenfor Norges
grenser. Musikalsk spenner hans komposisjonsvirksomhet fra field
recordings til støy. På hans nyreste utgivelse "Ghost in theMachine" har han funnet tilbake til røttene. Platen som er en
remix plate (blitt populært å invitere andre til å remixe sitt
verk og deretter gi dette ut som et album).
Albumet åpner med Bjergas
originalversjon i en 13 minutters lydcollage som får tankene til å
gå mot tidlige arbeider av artister som Nurse With Wound, BladderFlask og Juryen. Lyder blir satt sammen til en collage som kan gi
inntrykk av det komplette kaos, men ved fordomsfri lytting får man
nærmere inntrykk av en beskrivelse. Verket var til en
kunstutstilling i juni i år og til dette verket har Sindre Bjerga i
dette tilfellet tatt utgangspunkt i tenkte lydopptak fra
bygget/utstillingslokalet og konstruerte disse i sitt private studio.
Tidvis rytmisk, tidvis støy, tidvis gjenkjennende lydkilder, andre
ganger ikke. Tilsammen gir de inntrykk av ett lokale som er brukt til
masse forskjellige aktiviteter og disse har alle etterlatt sine
lydkilder, klar til å avspilles.
Slike collager er krevende å både
lytte til og ikke minst å komponere, men når disse fungerer er de
svært givende å lytte til. Bjerga har med "Ghost in the Machine" vist
at han så absolutt behersker sitt håndverk og har levert et verk
som er full av forundring og gjenkjenning. Her har han øst av sin
erfaringsbakgrunn og levert et verk som burde appellere til mange.
Etter åpningsverket kommer det en
rekke remixer som varierer i lengde fra under minuttet til over 13
minutter. At alle har samme utgangspunkt er like forundrende som
resultatene har blitt tidvis meget lyttervennlige. Det mest
overraskende er nok at 4 av 5 remixer må betegnes som ambient noise.
Med det utgangspunktet de hadde er det overraskende åpent og
lyttervennlige resultater man får servert. Den eneste som er mer tro
til utgangspunktet, er også albumets korteste bidrag og er over før
man virkelig kommer inn i det. Like fullt må remix albumet betegnes
som svært vellyket og anbefales på det varmeste både for de som er
inne i sjangeren, og for de som er nysgjerrig på hva dette går ut
på.
