Stavangerselskapet CCAP har nok en gang
levert ett album som vil glede P3 lyttere og indiefolket.

Albumet er helt klart mest av alt
radiovennlig pop som tåler flere avspillinger. De umiddelbare
fengende låtene er vel mangelvare, derimot vokser låtene ved flere
avspillinger og således burde noen slippe bandet til på eteren.
Lyden er særegen der den på samme tid
er litt ruffsete, så er den klar nok til at instrumentene får luft
nok til å gi låtene det ekstra særpreget som drar albumet ut over
mengden og lar seg befeste seg i lytteren. I det hele tatt er albumet
meget godt pophåndtverk. Snekret sammen på en sedvanlig måte men
med et resultat som står seg så mye bedre enn så alt for mange i
sjangeren. Man skal slettes ikke se bort fra at Poor Edvard kan fort
bli the next big thing.