Barbed Wire har vært ute en vinternatt
før og da hørte de på Chuck Berry, Backstreet Girls, AC/DC og ett tonn 70 talls hard rock. I ettertid har de hørt på
litt andre ting også, uten at det på langt nær har fått samme
innvirkning på musikken deres.
Ett band som Backstreet Girls renner
inn i bevisstheten på en låt som "One Down", er det ingen
tvil om. Der BG ville ha kreditert Chuck Berry er Barbed Wire frekke
nok til å ikke nevne med ett ord at dette er å rippe betydelig
deler av "Johnny B. Goode" for å legge på en komplett ny
vokal. Frekkhetens nådegave eller bare en forglemmelse? Dessverre
nok frekkhet, for sånn er det flere plasser på platen. De gjør
forresten tøffe versjoner av låtene de harver over, bare så det er
sagt. De skal også ha pluss i boken for å lage fine låter der de
har vitterlig lagt ned arbeid på å lage egen musikk, selv om de
vasser til knærne i klisjeer.
Platen blir alt i alt mer en festlig
anledning til å slå seg løs på nachtspiel enn å kjøre på
headphones for intens lytting. Som festplate er denne en helt klar
favoritt med sine rytmer som slår fast hvor landet ligger, med en
øldunstene raspende vokal og tekster som for det meste handler om,
ja nettopp festing og damer og slikt. Som musikere er de faktisk
langt over middels og gjør sitt til at plata er verdt en lytt også
i en mer alkoholfri anledning. Får håpe de tar seg til til litt
bedre kreditering neste gang, så blir dette trivelig både for
lytterne og de som en gang i tiden faktisk komponerte enkelte av
låtene.