Må innrømme at når en artist utdanner seg til sjømannsprest og har bakgrunn fra både Idol og MGP så rykker det fordomsfullt i pre justice delen av hjernebarken. Tenkte på en kvinnelig fersk Bjørn Eidsvåg i sin pubertale fase....Heldigvis ble ikke det fordomsfulle sterkt nok til å gi f i å høre på dette forføreriske
poprock albumet som er skrudd sammen av stilsikker hånd av Jørn Christensen (De press, Can Can, Thinkerbell mm). Kombinasjonen singer-songwriter i kryssningspunktet Susanne Vega (rundt 99.9 f) og en slentrende utgave av Tom Verlaine er rett og slett for godt til å like. Når i tillegg låtmaterialet er av den slitesterke sorten som gror og lar deg nynne hemningsløst på låtene på bussen eller i køen på butikken, ja da er det meste til stedet for at dette burde bli en solid salgssuksess. Ikke minst fordi låtene har den sjeldne kombinasjonen av solid struktur som gjør de slitesterke og at de de er produsert for radio spilling. Dette er rett og slett en plate for slitne husmødre og for de av oss som er mer enn middels interessert i musikk. En sjelden kombinasjon som gjør at jeg håper hun tar opp gitaren, oftere enn kallet om å bli sjømannsprest.
