For de som ikke er helt inne på hvem Schnitzler er så sjekk biografien på Wikipedia, i kort versjon har han

"Hirschgebrüll" er ikke et støyalbum, til det er lydbildet for åpent, låtene for rytmiske og ikke minst mangler det støyens wall of sound her. Her er det mer mot Schnitzler sine elektroniske ambient toner, kombinert med en pønkete innsatsvilje der utkommet må sies å være eksperimentelt og lett tilgjengelig for ett trent øre. Dette er hverken det ene eller det andre så sjanger facister vil ha store problemer med å få satt en merkelapp på dette verket, som er fordelt utover 11 instrumentallåter som tilsammen utgjør 45 minutter.
Dette er mer opp til hva Schnitzler har gjort før, enn hva man er vant til å høre fra Hatterud. For kjennere av Schnitzler kan man tenke seg instrumentallåter som ble til overs fra hans "Auf Dem Schwarzen Kanal EP" (1980), disse er så remixet og er uten vokal, i en Hatterudsk utgave der nye lydkilder har blitt smeltet inn i resultatet og utkommet er svært vellykket. Enkelte låter kan nok faktisk tippe over til å bli mer Hatterud enn Schnitzler så sånn sett er duo nok det mest riktige å kalle dette prosjektet. Her gis det og tas fra begge og ut kommer tidvis fantastisk stemningmusikk.
Albumet er nok ikke for hvem som helst, men Schnitzler fansen vil så absolutt få valuta for pengene her, det samme vil Hatterud/Maskinanlegg fansen. Albumet vil nok også nå utover kretsen av fans og tilegne begge nye lyttere. Musikalsk varierer albumet fra mer lyse stemningsrapporter til de mer dystre. Man kan få assosiasjoner til åpent hav og til å være midt inn i krattskogen på andre låter. I det hele tatt er naturopplevelser ett gjennomgående musikalsk referansepunkt i disse 11 komposisjonene. Lyden er av ypperste klasse, utførelsen likeså. Coveret er utsøkt og alt ligger til rette for en svært stor musikalsk opplevelse. Anbefales herved å ta turen inn i denne duoens musikalske univers med første mulighet. Under her kan man nyte videoen (og lyden) til "Hirschgebrüll Part 9" fra albumet: