mandag, oktober 04, 2010

Betty - Brenn hexen (album anm)

"Jeg brenner heller i helvete, enn å innordne meg skikkelighetens forgrederlighet." Ordene tilhører Betty og beskriver svært godt hennes andre solo album "Brenn hexen". Betty er på enkelte måter Norges svar på Wendy O. Williams. Sterk personlighet som ikke legger fingrene imellom, men i motsetting til WOW så har Betty større repertoar å spille på både som komponist/tekstskriver og som vokalist. Riktignok har hun fått hjelp av produsent Ronnie Le Tekrø på de fleste låtene, men dette er Bettys verk. Dette er tekster ut fra en kvinnes perspektiv om et liv som har både gode og mindre hyggelige sider. Her er sensuelle stemninger som knapt er bedre formidlet på norsk før og tekster om savn og kjærlighet uten at det er i nærheten av å bli platt og pinlig.

Hør på en låt som "Mr. Marble" som er en reggaeklassiker allerede før den er utgitt. Sånn skal det gjøres. Like vakkert fremført som i gettoen i Kingston og kraftfullt vokalt som Gary Clail i sine mest fantastiske øyeblikk. Den låten får selv en reggaehater til å danse seg ut på gulvet å glemme hatet for fem minutter. Ellers er en låt som "Før hanen galer" knallsterk i sin poprockdrakt og en tekst som tar rotta på janteloven som sjelden har blitt hørt før.

Betty er samfunnsengasjert og da alltid på de svakes side mot makta enten den er dop eller jantelov. Ordene er ærlige og framført med største selvfølgelighet. Låtene er for det meste poprockaktige og i enkelte tilfeller både innom karibiske og reggae takter, men helst med en rockefot i nærheten. Refrengene er lagt godt inn under allsangfaktor så disse låtene bør fenge godt på konsertfronten. I tillegg har Tekrø tatt grep som en god produsent skal gjøre. Her er det velkjente tricks og metoder brukt for å skape et meget sterkt pop rockealbum. Dette albumet må høres og da mange ganger for det gror sterkt allerede på andre gjennomlytting, noe som alltid er et godt tegn.

I anmeldelsen til forrige album "Svart Natt" som kom for to år siden, ble hun betegnet som "en kraftig motvekt til meningsløs pop." Så også denne gangen. Styrken til Betty er den stilsikre gangen over kniveggen uten at det hverken blir platt eller svulstig. Det kunststykket er det sannelig mange i Norges land som kunne ha prøvd å styrt etter, ingen nevnt og flest mulig glemt. I motsetting til meningsløs pop er dette pop med sterke meninger for noen og enhver, samtidig er det så rocka at de fleste med begge føttene plantet innen rock skal ha mye glede av dette albumet. Her er det bare en ting å konkludere med, løp og kjøp.