
Etter noen lyttinger er likheten mellom låtene fortsatt litt påfallende. Det skyldes først og fremst arrangeringen, som kunne ha vært mer dristig på enkelte av låtene. Til tross for det klarer øret å dra seg under arrangeringen og finne melodiene, nope som redder denne utgivelsen. Likeledes blir vokalen litt for lik på låtene. Her skulle det nok ha vært mer b\variasjon, men helhetsinntrykket er at dette er en meget fin jazz inspirert pop plate, som dessverre ikke helt tar av. Dette er bra spilt, sunget osv, men krydderet som får musikken til å stige fra en bra karrakter til å få en anmelder til å finne fram de store superlativene er dessverre ikke der.
Det er uten tvil mye talent og vilje i Mathias H. Tjønn sine komposisjoner og vi vil nok definitivt høre mer fra denne mannen i framtiden. Spørs om ikke han bør ta seg en runde med seg selv å finne seg selv, og dyrke det enda mer på neste utgivelse. Uansett en fin plate som viser at det gror i norsk pop også.