Forfatteren er ingen ringere enn tidligere redaktør i Backstage og nå en av de som driver Rockheim. Så hva er det mellom permene? Først er ca halve boken fylt av korte og informative biografier over artister og band. Dernest kommer det en seksjon etter satt opp etter tema som f.eks. Den
progressive visebølgen, Pønk i Trondheim og stamtrær. Helt til slutt et navneregister, og da er man etter over 340 sider i A4 format i mål.Biografiene er i all hovedsak illustrert med foto eller i det minste en logo for utøver. Hvem som har vært innom bandet og kort oppsummert hva artisten/bandet har utrettet. Har denne gjort noe før og/eller etter tidsperspektivet som boken forholder seg til er også det tatt med. Det gjør boken meget tidsaktuell selv for de som ikke er alt for opptatt av gårsdagens helter. Respektive utøvers utgivelser er satt opp i en diskografi som er plassert lenger bak i boken. Dette er ikke uvanlig i dag (gjort også på boken om Bergens pop og rock som kom nylig), men kan nok føre til litt ekstra blaing i boken.
Delen som heter ”Begivenheter og andre høydepunkter” og utgjør resten av boken inneholder mange høydepunkter for den musikkinteresserte leser. Her får man små dypdykk inn i hva som skjedde på forskjellige fronter og bauer i Trondheims mangslukne musikkliv, enten det gjelder plateselskaper, bookingbyråer, spalter i aviser, kassettselskaper, festivaler og andre mer eller mindre nødvendigheter for at musikklivet skal ha grobunn for å få fram nye talenter side om side med gamle. Under tittelen ”Den progressive visebølgen” får man ytterligere biografier, men her av artister tilknyttet den nevnte sjangeren. De som fortvilt lettet etter Rotmo eller Vømmøl i biografidelen, kan her puste lettet ut. De er der men altså flyttet hit. Akkurat denne delen kunne med hell ha vært inkludert på biografidelen da det i stor grad kun er artist biografier her og lite om selve bevegelsen. Da er kapitlene om alt fra Frekkis platene, via idealistene og festivalene desto mer interessante. Tar vi med en meget bra oppsummering om pønken og en rekke stamtrær som berører flere av byens sentrale band og bevegelser, burde denne delen være godt beskrevet. Resten får du ved å lese bokverket.
Det mest alvorlige å utsette på boken er nok at det mangler artikler på artister som A Place to Prey, Lister og Plasma (og noen få andre mer obskure artister/band). Ikke hørt om dem? Det har nok ikke så mange, så for majoriteten av bokens lesere vil ikke det ha noen betydning. For oss som var levende opptatt av kassettbølgen og ennå er det, blir det et lite skår i gleden. Noen få mangler i diskografi delen også, men hvordan skal man kunne vite om alt? Ingen er gud og selv artister vet ikke alltid hva de har gitt ut. Som sagt, dette er småpirk fra spesielt interesserte, boken kan trygt anbefales som pensum for alle som vil vite noe mer om Trondheims fantastiske musikkliv på 1970 og 80-tallet.
