er en meget informativ og vakker bok som over 372 sider makter å gi en personlig skildring av byens rocka musikkmiljø.Boken er delt opp i perioder som har vær sin forfatter. Disse har tydeligvis dybdekunnskapene i orden om sitt felt. Det gjør at deres framstillinger har troverdighet og oser av informasjon. Slikt setter enhver musikkinteressert leser stor pris på. Redaktørene er både musikere, lokalhistoriker og platesamlere og utgjør til sammen et team som takler sine oppgaver bra. De er Jo Gjerstad, Vemund Grimstad, Svein Hovland, Bård Ose og Eilif Stene.
Som bøker flest som spenner over rockens levealder fra start til nåtid så må det nødvendigvis bli noen tidshopp fram og tilbake. Så også i denne boken. Like fullt er forfatterne flinke til å få det til å se naturlig ut. Like fullt er det nok lagt litt mye vekt på årene før pønken, enn de etter. Man bruker i boken litt over 200 hundre sider på perioden fram til 1979 og litt over hundre sider på det som har skjedd siden. Her er bokens eneste store svakhet. Det er jo tross alt mest aktivitet etter 79 og med respekt å melde er det nå de etter 79 som har gjort seg mest bemerket. Nå skal man ikke kimse av røtter og det er viktig å få dokumentert det som muligens ikke har fått for stor oppmerksomhet, men en grundigere gjennomgang av de siste 30 årene hadde gjort seg. Nå kan man fordype seg mer i det man vil vite mer om, og overlate andre deler til historien (bokstavelig talt) eller skumlesning, men det er noe respektløst ovenfor de siste generasjoner av rockere. Uansett er illustrasjonene fine og gir virkelig bånn gass på mimreknappen for noen og enhver. Likeledes er det masse informasjon å hente og en og annen røverhistorie innimellom.
Savner en artist/band index bak i boken, med det hadde denne blitt et bedre arbeidsverktøy for historikere og andre spesielt interesserte. Bakerst finner man en bra diskografi (men inkluderer ikke promo, demo, kassetter, CD-R utgivelser etc). På den negative siden er det noen merkverdigheter som f.eks. at boken er skrevet i jeg-form og kan tidvis tippe over til å bli litt vel personlig slik som at ”Min kassettkopi er for lengst spolt til de evige jaktmarker…” (s. 96) eller at ett bands norspråklige singel trygt kan forbigås i stillhet. Noen liker slike dagbokaktige betraktninger, andre vrir seg i sine innerste gemakker. Noen uforståelige tidshopp er det riktignok og den mest uforståelige er nok hvorfor Good Time Charlie (startet 1983) er plassert inn i bolken om 70-tallet (s. 129). Selv om det er litt sånn småplukk er boken sterkt å anbefale til alle som er levende opptatt av rock i Norge og spesielt til de med røtter i Bergen by. Nå får man bare håpe andre byer kommer etter med liknende bøker.
Medredaktør Bård Ose kommer for øvrig høsten 2010 ut med boken "Bård Oses bok om rockefavoritter" på forlaget Bodoni. Ose var også medredaktør på "Norsk pop- og rockleksikon".
