"Elektrisk lyd i Norge fra 1930 til 2005" er den første sammenfatting av hele den teknologibaserte musikken og dets teknologiske historie her til lands, og tar for seg
hovedsaklig perioden fra 1930-tallet og frem til 2005. Fra grammfonkonserter til strømmetjenestenes
inntog. Fra de første elektriske musikkinstrumentene til dagens
datateknologi.
I hovedsak sett igjennom utviklingen av
kunstmusikken (herunder avant garde, samtidsmusikk etc. Kjært barn
mange navn) i Norge. Men kommer også såvidt inn på pop,
electronica, noise etc mot slutten av boken, men i alt for liten
grad. Når det er sagt er dette en bok for de som vil utvide sin
horisont mot den tekniske utviklingen. Således er nok komponister og
deres verk er viktige, spesielt sett i utviklingen av nye
instrumenter. Der kommer man ikke vekk fra at kunstmusikken har vært
ett lokomotiv helt fram til dags dato, men spesielt fra 1980-tallet
og fremover har også andre uttrykksformer meldt sitt inntog og
eksperimenter seg fram til nye elektriske lydløsninger.
Påfallende lite om pop, jazz og andre
sjangre. Forsåvidt påfallende lite om alt det andre utenom
kunstmusikken, spesielt med tanke på Rudi sin bakgrunn fra rytmisk
musikk i pønkebandet Kjøtt og det mer eksperimenterende Montasje.
Det er mulig å forstå dette som et bevist valg, men skader litt
inntrykket av boken. Nedslagsfeltet begrenses til de mest nerdete på
kunstmusikkfeltet og ikke minst på instrumentutviklingen og
studioenes teknologiske utvikling i Norge.
Det to sistnevnte nedslagsfeltene er
hovedfokuset i boken, Der er denne boken helt uvurderlig. Her får
man en kronologisk og lettfattelig framstilling av utviklingen,
samtidig som detaljnivået er av en slik art at det er ingen som ikke
får vite noe nytt etter å ha lest boken. Boken er utrolig viktig
for å få samlet denne siden av musikkhistorien før den hadde gått
tapt. Her har Rudi gjort ett uvurderlig arbeid som det står den
største respekt av.
Det er på
sin plass med et sitat; «Man gjør klokt i å huske på at
teknologien aldri er nøytral og at det som virker som uskyldige
valg, kan ha store konsekvenser for hvilket materiale man har når
opptakene er gjort.». (s. 167). Det oppsummerer på mange måter viktigheten
av å forstå hvorfor elektrifiseringen av musikken var en
revolusjon, som stadig pågår. Det handler om utvikling. Som Tor Åge Bringsværd skrev en gang; Den som har begge beina på jorda står stille. Musikken står heldigvis ikke stille. Den
søker nye veier, nye mål, nye utfordringer. Ut av det kommer musikk
som er det vakreste som er skapt i noens ører, og ren tortur i
andres. Uansett går utviklingen videre og det er det denne boken
oppsummerer på en overbevisende og lettfattelig måte.
Boken er pensum for alle som vil forstå
og sette seg inn i elektrifiseringen av utstyrs og instrumentparken i
Norge, og det burde faktisk de fleste som er opptatt av musikk, fra
musikere til studioteknikere, fra journalister til publikum. Altså
en bok for folk flest, men nok mest for de mest nerdete av oss. Boken
lanseres i kveld (28. mai). For mer informasjon om det eventet, sjekk
denne linken.
