Det må bare
innrømmes at Noirway er ett nytt bekjentskap og at deres Rebirth Pt.
1 (ligger som strømming på deres web) har gått hus forbi. Synd for
Rebirth Pt. 2 er ett nydelig album som trigger lysten på å høre
mer.
Det er absolutt ikke
noen dyd av nødvendighet å ha hørt første del av Rebirth for å
ha stort utbytte av andre del. På siste utgitt del snakker vi om
elektronisk musikk i kjølvannet etter tyske favoritter som Klaus Schulze og
Conrad Schnitzler, parret med Røyksopp og Biosphere. Det males bredt
med stor pensel og tilsettes rytmikk som fremhever helhetsinntrykket.
Elsker man
elektronisk musikk vil dette albumet falle inn som hånd i hanske.
Nydelig produsert sånn at hvert instrument både kan lyttes til
enkeltvis og man kan fordype seg i helheten uten at man blir henledet
mot ett bestemt instrument. Det hele er meget lyttervennlig satt
sammen. Eneste ankepunktet er at det hele blir litt safe. Man føler
at de pøser på med men at de samtidig holder litt igjen. Det blir litt for pent
hele veien. Ta litt mer sjanser neste gang.
Når det er sagt så
er dette ett nydelig album som pirrer nysgjerrigheten frem mot neste
album, absolutt. Håper de bare tar han helt ut neste gang, for her
er det tykt av potensiale.
