I går kom My Dying Pony sin andre singel ut. En cover versjon av Daniel Ingram sin "Winter Wrap Up" i en melodisk death metal versjon som abslutt står seg i forhold til originalen. Duoen består av norske Dead player og amerikaneren 10RSAX
Norsk amerikansk samarbeid finner man mellom NXP og The Haters. Der førstnevnte har remixet en låt av sistnevnte. Mer om det finner du her.
lørdag, desember 31, 2011
fredag, desember 30, 2011
Hornorkestret - Fjær og jern (album anm.)
Allerede på omslaget aner man at dette
er noe utenom det vanlige. Et reinsdyr og et åpent kjøleskap med
bandet Hornorkestret og et album med tittelen "Fjær og jern".
Enten er dette århundrets kalkun utgivelse eller så er dette
banebrytende fantastisk musikk. Av og til griper skjebnen inn og
virkeliggjør håp og omskaper det til musikk for evigheten. Så også
i dette tilfellet (takk og pris).
Orkestret ble startet i 1999 for å
utforske naturlige og akustiske lyder, noe de i all hovedsak også
gjør på albumet, med noen få elektriske innslag som ikke får
prege lydbildet, men underbygge stemningen. Hovedinstrumenteringen er
en variert blanding av reinsdyrgevir som er bestrengede og blir
lydbærende ved hjelp av pinner, stokker, stein og knokler. Dette
blir så ispedd feltopptak av alt fra pingviner og fjellrype til
hval og knirkende båtskrog.
Følelsen av åpne landskap som brer
seg utover ditt nærvær har nok aldri før blitt formidlet så
virkningsfullt og sterkt som på dette albumet. Samtidig har den en
særdeles sterk musikalsk verdi som kommer til overflaten. Av alle
utgivelser i 2011 er dette utvilsomt ett av de mest originale og
sterkeste både i musikalitet og fremførelse. Av alle coverversjoner
som Mari Boine har vært utsatt for har Hornorkestret faktisk gjort
en versjon av "Gula Gula" som kommer opp mot originalen i
praktfull utførelse og i sin høyst egne tolkning som gir versjonen
sitt eget liv.
Dette er et album som strutter av
originalitet og sklir under huden på lytteren og setter seg fast for
evig og alltid for den som er åpen for ny musikk i ny drakt. Helt
klart et album i kategorien "10 album på en øde øy".
Albumet kom ut 12 desember og
distribueres av Looop.
fredag, desember 09, 2011
Personal Best #1 ute nå
Endelig er Lasse Marhaug ute med første nummer av sin fanzine Personal Best. Og dette er noe du vil kjøpe snarest. I hvertfall hvis du er opptatt av ny musikk.
Fanzinen har fått undertittelen "Noise, Music and Beyond" og viser vei inn i en samling intervjuer, dybdeintervjuer, av artister/kunstnere som alle er linket opp mot støymusikk på en eller annen måte.
Her finner man i alt 13 intervjuer hvor man virkelig får komme under huden på de aller fleste intervjuobjektene. To av disse er norske; Sindre Bjerga og Zweizz, resten er spredd utover kloden. Alt er skrevet på engelsk, slik at mange fler enn nordmenn kan få glede av fanzinen og layouten er bortimot fraværende sånn at man blir aldri forstyrret i lesingen. Bildene er i svart/hvitt og ofte plassert over en hel side.
Alt dette og annonser for alskens selskaper og festivaler og slikt fordelt utover 90 sider, trykt på trykkeri og viser at fanziner i 2011 er noe langt mer enn klipp og lim og stift i hjørnet estetikken som rådet for noen år siden. Dette er like profft som etthvert magasin du finner på Narvesen, men du finner ikke disse intervjuet i noen magasiner i kiosken på hjørnet (med ett mulig unntak av The Wire). Ca 80 kr inkl porto er så billig at du har ikke råd til ikke å utvide din musikalske horrisont. Gleder meg vilt til #2 allerede, måtte det komme raskt.
Fanzinen har fått undertittelen "Noise, Music and Beyond" og viser vei inn i en samling intervjuer, dybdeintervjuer, av artister/kunstnere som alle er linket opp mot støymusikk på en eller annen måte.
Her finner man i alt 13 intervjuer hvor man virkelig får komme under huden på de aller fleste intervjuobjektene. To av disse er norske; Sindre Bjerga og Zweizz, resten er spredd utover kloden. Alt er skrevet på engelsk, slik at mange fler enn nordmenn kan få glede av fanzinen og layouten er bortimot fraværende sånn at man blir aldri forstyrret i lesingen. Bildene er i svart/hvitt og ofte plassert over en hel side.
Alt dette og annonser for alskens selskaper og festivaler og slikt fordelt utover 90 sider, trykt på trykkeri og viser at fanziner i 2011 er noe langt mer enn klipp og lim og stift i hjørnet estetikken som rådet for noen år siden. Dette er like profft som etthvert magasin du finner på Narvesen, men du finner ikke disse intervjuet i noen magasiner i kiosken på hjørnet (med ett mulig unntak av The Wire). Ca 80 kr inkl porto er så billig at du har ikke råd til ikke å utvide din musikalske horrisont. Gleder meg vilt til #2 allerede, måtte det komme raskt.
onsdag, desember 07, 2011
Platesamleren rører på seg igjen
Vi var mange som kjente ett ekstra sug av savn når Platesamleren valgte å kaste inn håndleet tidligere i år. Nå har primus motor og redaktør Bjørn Luka kjent savnet etter sagmugget og entrer sirkusarenaen igjen til manges lettelse og glede.
Fanzinen Platesamleren startet opp som Goldies en gang på 1990-tallet og har siden starten utkommet i hele 111 papirutgaver. Svært imponerenfde i seg selv. Ikke mindre imponert blir man når man til stadighet finner ut at man må ty til eldre utgaver av magasinet for å finne ut om pressinger i Norge (og Skandinavia) av utenlandske artister og ikke minst alt man ikke viste var mulig å grave frem av historier og anekdoter om norske artister.
Obskurre artister knapt noen utenfor bandet har hørt om har blitt gitt sine 15 minutter av oppmerksomhet på lik linje med lengre artikkler om mer kjente artister. Hele tiden med utgangspunkt at det er platesamlere som kjøper og nitidig sluker hvert ord.
Nå har Platesamleren (som Goldies skiftet navn til etter #84) blitt børstet støv av igjen. Etter en lengre samtale med Stein Arve Berg har han og Bjørn Luka bestemt at neste nummer av Platesamleren, altså nr.112, skal bli en realitet og da kun tilgjengelig digitalt på Yudu på lik linje med de som allerede ligger der ute. Har dere ikke sjekket de opp, så er klikk her.
Altså ingen papirutgave og de poengterer at dette er et prøveprosjekt. "Vi håper og satser på å ha det ferdig i slutten av januar/ begynnelsen av februar. Kanskje vi etter hvert kan utforme det så det passer til diverse lesebrett. Muligens det da vil koste noen små kroner. Skal se på det." uttaler Luka i en pressemelding og oppfordrer alle som måtte ha noen "...tillegg eller rettelser til de siste blad, eller annet stoff som de ønsker inn, så ta kontakt. Mengden stoff som nå kan ta inn er uendelig, da vi ikke lenger har trykkekostnader.". Dette er virkelig en velkommen julegave for alle norges platesamlere!
Minner om at tidligere medredaktør i Goldies, Wholsen, enda gir ut en platesamlerfanzine under navnet Goldies. Der i gården loves det ennå papirutgaver og nye utgaver. Tilsammen utgjør disse to fanzinene en svært viktig kulturhistorisk funksjon som ingen andre klarer å fange opp, med få unntak.
Fanzinen Platesamleren startet opp som Goldies en gang på 1990-tallet og har siden starten utkommet i hele 111 papirutgaver. Svært imponerenfde i seg selv. Ikke mindre imponert blir man når man til stadighet finner ut at man må ty til eldre utgaver av magasinet for å finne ut om pressinger i Norge (og Skandinavia) av utenlandske artister og ikke minst alt man ikke viste var mulig å grave frem av historier og anekdoter om norske artister.
Obskurre artister knapt noen utenfor bandet har hørt om har blitt gitt sine 15 minutter av oppmerksomhet på lik linje med lengre artikkler om mer kjente artister. Hele tiden med utgangspunkt at det er platesamlere som kjøper og nitidig sluker hvert ord.
Nå har Platesamleren (som Goldies skiftet navn til etter #84) blitt børstet støv av igjen. Etter en lengre samtale med Stein Arve Berg har han og Bjørn Luka bestemt at neste nummer av Platesamleren, altså nr.112, skal bli en realitet og da kun tilgjengelig digitalt på Yudu på lik linje med de som allerede ligger der ute. Har dere ikke sjekket de opp, så er klikk her.
Altså ingen papirutgave og de poengterer at dette er et prøveprosjekt. "Vi håper og satser på å ha det ferdig i slutten av januar/ begynnelsen av februar. Kanskje vi etter hvert kan utforme det så det passer til diverse lesebrett. Muligens det da vil koste noen små kroner. Skal se på det." uttaler Luka i en pressemelding og oppfordrer alle som måtte ha noen "...tillegg eller rettelser til de siste blad, eller annet stoff som de ønsker inn, så ta kontakt. Mengden stoff som nå kan ta inn er uendelig, da vi ikke lenger har trykkekostnader.". Dette er virkelig en velkommen julegave for alle norges platesamlere!
Minner om at tidligere medredaktør i Goldies, Wholsen, enda gir ut en platesamlerfanzine under navnet Goldies. Der i gården loves det ennå papirutgaver og nye utgaver. Tilsammen utgjør disse to fanzinene en svært viktig kulturhistorisk funksjon som ingen andre klarer å fange opp, med få unntak.
tirsdag, desember 06, 2011
Julens gateplate fra EKKO
I et samfunn der julegaver i stor grad er forbundet med økonomi og materialisme omhandler "Et juleønske" gaven det er å bli forstått og godtatt av andre.
Sangen er skrevet og produsert av Lars Myrvoll, Ole-Erik Ulvin, Bjørnar Karlsen og Vebjørn Kristensen, sammen med Hallstein Sandvin i Store Studio i Bodø. Utgivelsen er et samarbeid mellom Gatemagasinet EKKO og plateselskapet Beyond Records.
Ved å kjøpe plata er du med å støtte mennesker som på en eller annen måte er ekskludert fra det ordinære arbeidsmarkedet. Selgerne kjøper den for kr. 10,- og selger den videre for kr. 20,-. Husk å kjøp EKKO magasinet og EKKOs julebok samtidig. Sistnevnte med Halvdan Sivertsen som forside.
Sangen er skrevet og produsert av Lars Myrvoll, Ole-Erik Ulvin, Bjørnar Karlsen og Vebjørn Kristensen, sammen med Hallstein Sandvin i Store Studio i Bodø. Utgivelsen er et samarbeid mellom Gatemagasinet EKKO og plateselskapet Beyond Records.
Ved å kjøpe plata er du med å støtte mennesker som på en eller annen måte er ekskludert fra det ordinære arbeidsmarkedet. Selgerne kjøper den for kr. 10,- og selger den videre for kr. 20,-. Husk å kjøp EKKO magasinet og EKKOs julebok samtidig. Sistnevnte med Halvdan Sivertsen som forside.
fredag, desember 02, 2011
The Phantoms med nytt album
The Phantoms feirer at de har ute ett nytt album i dag. Det er tilgjengelig både på flunkende flott vinyl og alternativt enten på CD eller DL. Nok om det, albumet har fått navnet "Phantom Physics" og skal markeres behørig i løpet av helgen. Singelen "Soprano" kom tidligere i uken og ligger allerede på iTunes og Spotify.
I dag starter de opp med en release konsert på Ivars kro i Oslo. Release for sitt andre album i løpet av bandets snart 14 år lange historie, vitner om tid til å plukke ut de beste låtene for å gjøre knallalbum. Deres forrige album "Oslo By Night" kom ut i april 2006 (og som DL i juni 2011) og er fortsatt en kraftpille for enhver med nedadgående sinnstemning. Vi snakker her om ska med en hang til 2Tone bevegelsen, men som også skuler mot hva som skjedde på Jamaica på 1960 og 70-tallet.
Dagen etter er bandet i Trondheim hvor de først gjør en lanseringskonsert i butikken til Big Dipper, i lag med Ryanbanden, som kom med sin julesingel sist fredag. Den konserten er planlagt til 14:30.
Senere samme kveld er de å se på Lobbyen i Trondheim, hvor de spiller i lag med SKA-frika, som er ett relativt ferskt men svingende ska band fra Trøndelag. Som om ikke det er nok kan det hende at det blir en spontan konsert på Lillehammer søndag 4. desember...de som er i byen på søndag får krysse fingrene og holde ørere og øyne åpne for å sjekke ut om et av norges beste ska band er i byen.
I dag starter de opp med en release konsert på Ivars kro i Oslo. Release for sitt andre album i løpet av bandets snart 14 år lange historie, vitner om tid til å plukke ut de beste låtene for å gjøre knallalbum. Deres forrige album "Oslo By Night" kom ut i april 2006 (og som DL i juni 2011) og er fortsatt en kraftpille for enhver med nedadgående sinnstemning. Vi snakker her om ska med en hang til 2Tone bevegelsen, men som også skuler mot hva som skjedde på Jamaica på 1960 og 70-tallet.
Dagen etter er bandet i Trondheim hvor de først gjør en lanseringskonsert i butikken til Big Dipper, i lag med Ryanbanden, som kom med sin julesingel sist fredag. Den konserten er planlagt til 14:30.
Senere samme kveld er de å se på Lobbyen i Trondheim, hvor de spiller i lag med SKA-frika, som er ett relativt ferskt men svingende ska band fra Trøndelag. Som om ikke det er nok kan det hende at det blir en spontan konsert på Lillehammer søndag 4. desember...de som er i byen på søndag får krysse fingrene og holde ørere og øyne åpne for å sjekke ut om et av norges beste ska band er i byen.
My Dying Pony debuterer
Den norsk/amerikanske duoen My Dying Pony debuterte i natt med singelen "Faded Memories/Friendship is Magic Theme". Duoen består av norske The Dead Players og amerikaneren 10RSAX. Sammen har de komponert og spilt inn debutsingelen ved hjelp av lydfiler igjennom internettet. Og mer er på vei. Låten kan lastes ned helt gratis her.
torsdag, desember 01, 2011
Jula er her....i år også
Nå er vi på den tiden av året til og med mørkemenn svulmer litt opp rundt hjerterota og pynter med røde pentagramer på døra eller, holy my good, finner fram den store eska med julepynt. Uansett så er soundtracket til jula som "alltid" levert av Alternativ julekalender. Så også i år.
I dag 1 des startet de med å gi vekk Honningbarnas jule-epos "God jul Jesus". En feiende flott fanfare. Lastes ned helt gratis her.
Rett før helga kom Ryanbandens julesingel i 370 eks på gull vinyl, og et limitert antall med ekte Cielo Ryanbanden julesjokolade (og for de som aldri får nok, den finnes også som test pressing). Rett før helga kom også Haust og Okkultokrati med hver sin side på en julegrønn vinyl fra Fysisk format. Så da er det bare å håpe at Dødøge snart får utgitt sin julehyllest, til glede for store og små rockere.
I dag 1 des startet de med å gi vekk Honningbarnas jule-epos "God jul Jesus". En feiende flott fanfare. Lastes ned helt gratis her.
Rett før helga kom Ryanbandens julesingel i 370 eks på gull vinyl, og et limitert antall med ekte Cielo Ryanbanden julesjokolade (og for de som aldri får nok, den finnes også som test pressing). Rett før helga kom også Haust og Okkultokrati med hver sin side på en julegrønn vinyl fra Fysisk format. Så da er det bare å håpe at Dødøge snart får utgitt sin julehyllest, til glede for store og små rockere.
onsdag, november 30, 2011
Personal Best #1 rett rundt hjørnet
Nå er det like før at Lasse Marhaugs nye fanzine Personal Best er ute med sitt første nummer. Zinen har fått undertittelen "Noise, Music and Beyond" som burde vel si det meste. Støy og eksperimentel musikk er utgangspunktet og artikklene/intervjuene skal (forhåpentligvis) bringe leseren under huden på objektet.
Det er åpnet for forhåndssalg allerede (10 Euro, ca 80 NKR, inkl porto) som kan betales til mail@lassemarhaug.no via PayPal.
Vi kommer tilbake med anmeldelse når zinen foreligger, en gang i desember i år.
Det er åpnet for forhåndssalg allerede (10 Euro, ca 80 NKR, inkl porto) som kan betales til mail@lassemarhaug.no via PayPal.
Vi kommer tilbake med anmeldelse når zinen foreligger, en gang i desember i år.
mandag, november 28, 2011
Sindre Bjerga - Ghost in the Mchine (album anm.)
Norge har ett meget sterkt lag av
komponister og utøvere i det eksperimenterende miljøet som har sine
føtter godt plantet innen DADA/Fluxus/Noise/eksperimentell musikk.
Kjært barn mange navn. Alle med sine sjanger begrensninger
riktignok, men her som over alt ellers, settes grensene opp mot
hverandre og brytes ned i hverandres muligheter til nye lydbilder.
I dette toppsjiktet finner vi bl.a.
Sindre Bjerga. Han er å regne som en av veteranene, etter mange år
i et internasjonalt toppsjikte med utallige spillinger utenfor Norges
grenser. Musikalsk spenner hans komposisjonsvirksomhet fra field
recordings til støy. På hans nyreste utgivelse "Ghost in theMachine" har han funnet tilbake til røttene. Platen som er en
remix plate (blitt populært å invitere andre til å remixe sitt
verk og deretter gi dette ut som et album).
Albumet åpner med Bjergas
originalversjon i en 13 minutters lydcollage som får tankene til å
gå mot tidlige arbeider av artister som Nurse With Wound, BladderFlask og Juryen. Lyder blir satt sammen til en collage som kan gi
inntrykk av det komplette kaos, men ved fordomsfri lytting får man
nærmere inntrykk av en beskrivelse. Verket var til en
kunstutstilling i juni i år og til dette verket har Sindre Bjerga i
dette tilfellet tatt utgangspunkt i tenkte lydopptak fra
bygget/utstillingslokalet og konstruerte disse i sitt private studio.
Tidvis rytmisk, tidvis støy, tidvis gjenkjennende lydkilder, andre
ganger ikke. Tilsammen gir de inntrykk av ett lokale som er brukt til
masse forskjellige aktiviteter og disse har alle etterlatt sine
lydkilder, klar til å avspilles.
Slike collager er krevende å både
lytte til og ikke minst å komponere, men når disse fungerer er de
svært givende å lytte til. Bjerga har med "Ghost in the Machine" vist
at han så absolutt behersker sitt håndverk og har levert et verk
som er full av forundring og gjenkjenning. Her har han øst av sin
erfaringsbakgrunn og levert et verk som burde appellere til mange.
Etter åpningsverket kommer det en
rekke remixer som varierer i lengde fra under minuttet til over 13
minutter. At alle har samme utgangspunkt er like forundrende som
resultatene har blitt tidvis meget lyttervennlige. Det mest
overraskende er nok at 4 av 5 remixer må betegnes som ambient noise.
Med det utgangspunktet de hadde er det overraskende åpent og
lyttervennlige resultater man får servert. Den eneste som er mer tro
til utgangspunktet, er også albumets korteste bidrag og er over før
man virkelig kommer inn i det. Like fullt må remix albumet betegnes
som svært vellyket og anbefales på det varmeste både for de som er
inne i sjangeren, og for de som er nysgjerrig på hva dette går ut
på.
torsdag, november 24, 2011
Elm Street Rock Cafe stenger for godt snart
Ett av de virkelig klassiske konsertstedene i hovedstaden, Elm Street Rock Cafe i Dronningens gt stenger dørene ved årets slutt. Plassen er blitt ett vannhull i en ørkenvandring av kommersielle spillesteder drevet for pengene og musikk som virkemiddel. Elm Street har stått fram og vist at det går ann å ha musikken som hovedfokus og pengene som et nødvendig onde for å fortsette driften. Nå viser det seg at de dager nærmer seg slutt.
Før plassen ble konsertsted var den en av byens beste platebutikker, med import av utenlandske utgivelser man ellers ikke fant andre steder. Etterhvert ble den en konsert/pub som siden 1990 har levert musikk fra undergrunden og vist vei fram mot hva som skulle komme. Listen over hvem som har spilt her strekker seg fra Cadaver til Gartnerlosjen, fra De Press til Backstreet Girls. Listen over artister er nesten ett hvem er hvem i Norsk rock de seneste 20 årene. Savnet av plassen vil bli sterkt. La oss håpe at undernes tid ikke er over og Elm Street finner en løsning på problemet.
Før plassen ble konsertsted var den en av byens beste platebutikker, med import av utenlandske utgivelser man ellers ikke fant andre steder. Etterhvert ble den en konsert/pub som siden 1990 har levert musikk fra undergrunden og vist vei fram mot hva som skulle komme. Listen over hvem som har spilt her strekker seg fra Cadaver til Gartnerlosjen, fra De Press til Backstreet Girls. Listen over artister er nesten ett hvem er hvem i Norsk rock de seneste 20 årene. Savnet av plassen vil bli sterkt. La oss håpe at undernes tid ikke er over og Elm Street finner en løsning på problemet.
Poor Edward – Time Is Gonna Change You (album anm.)
Stavangerselskapet CCAP har nok en gang
levert ett album som vil glede P3 lyttere og indiefolket.
Poor Edward er egentlig mest av alt en
brødre duo som denne gang har dratt på hyttetur (bokstavelig talt)
for å spille inn sitt nye album "Time Is Gonna Change You".
Tiden forandrer mye som kjent men Porr Edvard sounden er der helt
klart, for de som er familiære med bandet/duoen. Det er det første
man legger merke til. Vokalens særegenhet, deretter den musikalske
innpakkingen i indie sjangeren med lett flørting opp mot roots.
Albumet er helt klart mest av alt
radiovennlig pop som tåler flere avspillinger. De umiddelbare
fengende låtene er vel mangelvare, derimot vokser låtene ved flere
avspillinger og således burde noen slippe bandet til på eteren.
Lyden er særegen der den på samme tid
er litt ruffsete, så er den klar nok til at instrumentene får luft
nok til å gi låtene det ekstra særpreget som drar albumet ut over
mengden og lar seg befeste seg i lytteren. I det hele tatt er albumet
meget godt pophåndtverk. Snekret sammen på en sedvanlig måte men
med et resultat som står seg så mye bedre enn så alt for mange i
sjangeren. Man skal slettes ikke se bort fra at Poor Edvard kan fort
bli the next big thing.
tirsdag, november 22, 2011
Jan M. Iversen - Modern Day Silence (album anm.)
Iversen er en av de artistene innen
eksperimentell musikk i retning av støy og ambient noise som er mest
aktive de senere årene. Han spiller i utallige konstellasjoner i
tillegg til soloprosjektet sitt.
På albumet "Modern Day Silence" er det i all hovedsak
soloprosjektet det handler om, og da i en slags oppsummering. Syv
komposisjoner på en CD som følger med i ett 24 siders hefte i
fargetrykk. Rent visuelt er dette lekkert. Farger som virkelig bygger
opp under stemningene som er på platen, samtidig som teksten gir
informasjon og bygger videre på myter.
Hvis man ikke er familiær med ambient
noise eller Jan M. Iversens musikalske univers er dette rette
starten. Her utfolder han seg i flere retninger og viser spennvidden
i hans musikk. Her er også remix, noe han er blitt brukt til av
stadig flere artister. Listen over remixartister er imponerende og
bygger seg stadig lengre.
Hvordan skal man beskrive musikken? Det
er vanskelig all den tid dette albumet må sees på som ett
samlealbum, en introduksjon om man vil. I så måte fungerer dette
optimalt. Musikken på albumet er varierende, men hele tiden innenfor
en rød tråd som spinner seg av gårde i eksperimentering rundt mer
eller mindre støytemaer som tidvis kan få tankene til ambient kraut
fra 1970-tallet, andre ganger til minimalistisk synth musikk fra
nyere tider.
I det hele er det bare å gratulere med
ett meget fint og representativt utvalg komposisjoner som viser
Iversen fra flere sider, samtidig som helheten bevares. For spesielt
interesserte kan det nevnes at de 10 første eksemplarene kom med
signert foto og at kassett utgaven (begrenset til 25 eksemplarer) har
tildels andre komposisjoner/mixer enn denne CD utgaven (finnes også
som DL, med samme låt/mix som CD utgaven).
Her er tittelsporet. En komposisjon man virkelig kan drømme seg bort i;
Anders Odden - Piratliv (bok anm.)
Anders Odden er i egen definisjon, en
bransjehore. Her får han mellom to permer og 295 sider vist at han
også kan skrive en småtøff selvbiografi som tidvis blir litt vel
mye "me Tarzan....", men likefullt er vel verdt å få med
seg.
Odden er en mann som uten tvil har både
levd livet som rockestjerne på veien med alt fra Cadaver til
Apoptygma berzerk. Men som historiker har han forklaringsproblemer
når han mener Apoptygma var pionerer når de blandet synth og
gitarer, hørt om Gary Numan eller OMD? Slike litt bråkjekke
konklusjoner til tross, boken har mye å by på også for
faktafanatikere. Man må bare skave litt av på de mest bombastiske
konklusjonene, men sånt er vel lov når man skriver om seg selv.
Dette er jo tross alt slik Odden ser verden og ferden som har ført
han dit han er i dag.
I presseskrivet loves en verden du ikke
har sett maken til. Vel selv kristenrockern Bjørn Eidsvåg har da
knust hotellrom og andre religiøse artister har gått lukt ått
hælvet (som vi si i NordNorge) på dop, så dette burde ikke
sjokkere for mange, selv ikke langt inn i Krfs ungdomsavdeling.
Det som burde interessere mer enn å
overraske, er Oddens ærlighet og forsøk på å bygge broer i
konfliktene i organisasjonsmiljøet rundt Øyvind Myhrvold og innad i
black metal miljøet etter Euronymus tragiske død. Her bringer Odden
leseren rett inn i intermessoet på en ærlig og usminket måte som
gir, om ikke nye konklusjoner, så i alle fall nye vitnesbyrd på hva
virkeligheten rundt hendelsene kan være. Jo flere forklaringer man
leser om dette så blir man jo overrasket over hvor mange
innfallsvinkler det finnes, mer enn at man kan konkludere bombastisk.
Det er sikkert morsomt for royalister
og meske seg i Aris møte med Odden på Steinerskole og slikt, men
slike ting virker litt malplassert i en selvbiografi som mest av alt
handler om Odden som musiker og organisasjonsmenneske. Desto mer
interessant er det å lese om oppstarten av Doctor Midnight & TheMercy Cult og hvordan plateselskapet tenkte på vinylbokser,
alternative pressinger/mixer etc for å tyne vinylfolket mest mulig.
Dette viser nok en gang hvor kynisk platebransjen er og at de har
oppdaget at CDer er ut, det er vinyl som lever evig. Det er i slike
innfallsvinkler at Odden kan bære vitnesbyrd om en verden som få
har dokumentert eksisterer også i Norge. Det er i disse situasjonene
Oddens bok er vel verdt pengene.
"Piratliv" anbefales til alle som er
levende opptatt av hvordan det er (og har vært) å være artist i
Norge (og utenfor) de seneste 20 årene (++). Boken er også
obligatorisk for alle som er opptatt av black metal og hva som
skjedde i dette miljøet på 80 og 90 tallet og ikke minst hvordan
enkelt i miljøet gikk fra å være edsvorne idealister til å bli
bransjehorer. Boken passer derfor både for sosiologer og historikere
såvel som for fans og folk flest.
mandag, november 21, 2011
Tiger 15 år
15 år med PlatebutikkenTiger er nå unnagjort. Mens ryktene om platebutikkenes undergang rir tabloidpressen, lever i beste velgående i Oslo sentrum.
Dette skal selvsagt feires med Jubileumskonsert på Mono 24. November med Call:Vega og Summon the Crows på scenen, mens DJ Tomassini (Rumble in Rhodos) snurrer skiver innimellom.
På samme dag slipper Call:Vega sitt debutalbum. Det hviskes i krokene om hardcore i gata
til Rumble in Rhodos, Goonfight og Sigh & Explode. På samme dag slippes årets julesingel (på grønn vinyl) med labelkammeratene Haust og Okkultokrati. I følge forhåndsomtalen, en julehymne for de som ser flyvende
reinsdyr hele året!
For de som ikke kan vente eller komme seg på festen er det satt opp en egen "TigerKlassisks"-spilleliste i Wimp og
på Spotify. Lyden av Tiger er i dag like mye lyden av dets plateselskap Fysisk format (som selvfølgelig distribueres igjennom deres eget selskap Diger). Tiger har vokst med seg selv siden starten i 1996 og er i dag en betydelig markedsaktør på den uavhengige siden av platebransjen. Den siden som er mer opptatt av musikken, enn av profitten.
Tiger er også en betydelig postordre leverandør og er dermed hele landets fremste leverandør av musikk bortenfor VG listen, men heldigvis innenfor tasturets rekkevidde. Måtte Tiger vokse og bli enda større, men aldri tape sin grunnholdning. Hipp hurra for Tiger.
fredag, november 18, 2011
torsdag, november 17, 2011
Bodø HardCore Festival #14
I dag åpner den 14 utgaven av Bodø HardCore Festival dørene på Sinus i Bodø. Der blir de vætrende tre dager til ende. Som alltid gratis adgang og fri aldersgrense (dvs over alt utenom 18 år i Harrybaren).
Programmet i år er like imponerende som alltid. Her er alt fra pur pop til steinhard HC pønk. Noe for enhver musikalsk smak mao.
TORSDAG KL. 19:00 (SINUS):
Pravus
Ingeborg Oktober
The Well In Hell
Out There
Dilillis
FREDAG KL. 19:00 (SINUS):
Jabba The Butt
Casa Murilo
Kråkesølv
Oslo Ess
Gabriel
LØRDAG KL. 19:00 (SINUS):
Si:gur
Receptionist
Lama
Fjorden Baby!
Quiritatio
Programmet i år er like imponerende som alltid. Her er alt fra pur pop til steinhard HC pønk. Noe for enhver musikalsk smak mao.
TORSDAG KL. 19:00 (SINUS):
Pravus
Ingeborg Oktober
The Well In Hell
Out There
Dilillis
FREDAG KL. 19:00 (SINUS):
Jabba The Butt
Casa Murilo
Kråkesølv
Oslo Ess
Gabriel
LØRDAG KL. 19:00 (SINUS):
Si:gur
Receptionist
Lama
Fjorden Baby!
Quiritatio
Rock på torget DVD lanseres i dag
På Dama di kunst og kaos bar i Bodø i dag (kl 20:00 vil hele Rock på torget DVDen bli vist og den vil være for salg til spesialpris på 200,- kr (koster 250,- ellers). En usedvanlig konsert på torget i Bodø ble filmet for litt over ett år siden. På denne opptrådte to forskjellige utgaver av Høst, i tillegg Ruphus, Aunt Mary og Junipher Greene. Sistnevnte har takket nei til å være inkludert på denne konsertfilmen som viser hvilket fantastisk progrock miljø som fantes i Norge på 1970-tallet. Har du ikke mulighet til å være på premieren men ikke kan leve uten DVDen så kan den bestilles herfra (bare scroll under coveret så finner du informasjonen du leter etter).
onsdag, november 16, 2011
Bernt Erik Pedersen - Kjøtt (bok anmeldelse)
I løpet av 112 sider får man historien om hvordan bandet ble startet. Fra hippie bevegelser og gospel tradisjoner skulle ett av de aller viktigste pønkebandene i Norge oppstå.
Historien om Kjøtt har blitt stemoderlig behandlet av musikkhistorikere hittil. Nå er denne ørkenvandringen over og i denne høstens bokoase for oss som liker å lese om pop og rock, fremstår Bernt Erik Pedersens bok som en av de mest interessante bidragene i bokhylla.
Boken er i hovedsak bygd opp på dybdeintervjuer av de gjenværende medlemmene (Helge Gaarder døde som kjent i våren 2004, RIP), i tillegg til avisutklipp og enkelte bøker som er innom bandets historie. Tilsammen har Pedersen klart å skape en levende og lettlest historie som på mange måter knuser mytene om den stenharde konfrontasjonslinjen mellom hippier og pønkere, for ikke å snakke om mot raddiser med bakgrunn fra gospelkor.
Boken kommer med masse nye opplysninger som ikke tidligere har vært publisert. Det vinner den stort på og er derfor en selvfølgelighet i enhver boksamling om norsk populærmusikk. Det eneste som trekker ned er mangel på illustrasjoner. Vel å bra å beskrive covre og vedlegg osv men illustrasjoner kan som kjent si mer enn 1000 ord. Likeledes hadde det vært kjekt med en fullstendig diskografi på slutten. Disse er ikke av avgjørende betydning da man kan finne alt dette på Rudis eminente side for Kjøtt på nettet.
Totalt sett er dette en av de bedre bøkene om en norsk artist eller band som er kommet ut i Norge til dags dato. Det er bare å gratulere Pedersen med en solid bok debut og anbefale boken på det varmeste. Måtte den havne under mange juletrær i år.
Boken er en av 11 bøker som utgis i forbindelse av at Morgenbladet har satt opp en liste over de 100 beste albumene i norgeshistorien. Alle 11 er utgitt av Falck forlag. Kjøtt kom forøvrig på en 4 plass.
Pedersen har i tillegg egen blogg om Kjøtt som han bruker til å legge ut ting som ikke er tatt med i boken. Du finner den her.
Historien om Kjøtt har blitt stemoderlig behandlet av musikkhistorikere hittil. Nå er denne ørkenvandringen over og i denne høstens bokoase for oss som liker å lese om pop og rock, fremstår Bernt Erik Pedersens bok som en av de mest interessante bidragene i bokhylla.
Boken er i hovedsak bygd opp på dybdeintervjuer av de gjenværende medlemmene (Helge Gaarder døde som kjent i våren 2004, RIP), i tillegg til avisutklipp og enkelte bøker som er innom bandets historie. Tilsammen har Pedersen klart å skape en levende og lettlest historie som på mange måter knuser mytene om den stenharde konfrontasjonslinjen mellom hippier og pønkere, for ikke å snakke om mot raddiser med bakgrunn fra gospelkor.
Boken kommer med masse nye opplysninger som ikke tidligere har vært publisert. Det vinner den stort på og er derfor en selvfølgelighet i enhver boksamling om norsk populærmusikk. Det eneste som trekker ned er mangel på illustrasjoner. Vel å bra å beskrive covre og vedlegg osv men illustrasjoner kan som kjent si mer enn 1000 ord. Likeledes hadde det vært kjekt med en fullstendig diskografi på slutten. Disse er ikke av avgjørende betydning da man kan finne alt dette på Rudis eminente side for Kjøtt på nettet.
Totalt sett er dette en av de bedre bøkene om en norsk artist eller band som er kommet ut i Norge til dags dato. Det er bare å gratulere Pedersen med en solid bok debut og anbefale boken på det varmeste. Måtte den havne under mange juletrær i år.
Boken er en av 11 bøker som utgis i forbindelse av at Morgenbladet har satt opp en liste over de 100 beste albumene i norgeshistorien. Alle 11 er utgitt av Falck forlag. Kjøtt kom forøvrig på en 4 plass.
Pedersen har i tillegg egen blogg om Kjøtt som han bruker til å legge ut ting som ikke er tatt med i boken. Du finner den her.
Knutsen og Ludvigsen på DVD
Alle har vel ett (eller flere) forhold til Knutsen og Ludvigsen. Denne duoen som var så mye mer enn visesangere og humorister og Barne TV figurer.
Duoen besto av Øystein Dolmen alias Knutsen og Gustav Lorentzen alias Ludvigsen. Som det startet de opp som en del av det kreative miljøet rundt Studentersamfundet i Trondhjem i 1970. Samme året slo de igjennom når de fremførte sine historier med viser til i Barnetimen for de minste på NRK radio. Deretter kom det plater i fleng, Barne TV serie og turneer, inntil de ble oppløst i 1986 (og noen reunion konsert derpå).
I disse dager er det at Barne TV episodene og lignende TV opptredener i tidsperioden 1970-86 kommer på DVD. Endelig for dette har alle ventet på. Ingen kan vel sies å ha klart å inspirere så mye som disse to karene og da ikke minst de generasjonene som fikk inn dette med Barne TV. Vi snakker her om kulturhistorie og årets klareste julegave til både store og små.
Duoen besto av Øystein Dolmen alias Knutsen og Gustav Lorentzen alias Ludvigsen. Som det startet de opp som en del av det kreative miljøet rundt Studentersamfundet i Trondhjem i 1970. Samme året slo de igjennom når de fremførte sine historier med viser til i Barnetimen for de minste på NRK radio. Deretter kom det plater i fleng, Barne TV serie og turneer, inntil de ble oppløst i 1986 (og noen reunion konsert derpå).
I disse dager er det at Barne TV episodene og lignende TV opptredener i tidsperioden 1970-86 kommer på DVD. Endelig for dette har alle ventet på. Ingen kan vel sies å ha klart å inspirere så mye som disse to karene og da ikke minst de generasjonene som fikk inn dette med Barne TV. Vi snakker her om kulturhistorie og årets klareste julegave til både store og små.
Gratis Iskald konsert i kveld
Iskald spiller på hjemmebane i kveld, når de har gratis konsert i regi av Bodø kommune. Konserten heter Svarte natta og skulle foregå på Bratten aktivitetspark (noen km nord for Bodø sentrum), men av værmessigge årsaker er den i siste liten flyttet til Gimle aktivitetssenter. Se video under her for mer informasjon.
tirsdag, november 15, 2011
Anders Odden kommer med bok i disse dager
Anders Odden hørte Kiss for første gang som syvåring og det har fått konsekvenser. Faktisk så store at han i disse dager kommer ut med en slags selvbiografi. I boken "Piratliv" bekreftes alle
mytene om sex, drugs and rock`n roll.
Forlaget mener at boken inneholder "...avsløringer som kommer til å sjokkere, overraske og skape bråk." Nå er vel det heller tvilsomt da det er stort sett mørkere band som Cadaver og Satyricon som Odden har spilt i, i tillegg til band som Apoptygma Berzerk og hans siste prosjekt Doctor Midnight & The Mercy Cult med Idol dommer Hans-Erik Dyvik Husby i spissen. Alle disse og mere er med i boken, i tillegg til hvordan Odden opplevde all turbulensen innad i black metal miljøet.
Boken utgis av Juritzen forlag.
Forlaget mener at boken inneholder "...avsløringer som kommer til å sjokkere, overraske og skape bråk." Nå er vel det heller tvilsomt da det er stort sett mørkere band som Cadaver og Satyricon som Odden har spilt i, i tillegg til band som Apoptygma Berzerk og hans siste prosjekt Doctor Midnight & The Mercy Cult med Idol dommer Hans-Erik Dyvik Husby i spissen. Alle disse og mere er med i boken, i tillegg til hvordan Odden opplevde all turbulensen innad i black metal miljøet.
Boken utgis av Juritzen forlag.
Så er julemusikken reddet i år
I flunkende fin grønn vinyl kommer Haust og Okkultokrati ut med en julesplitt singel på Fysisk format (FY051) den 25 november (i år).
Nå er disse ikke kjent for å trave inn i kristne høytider uten å utvide porten eller gjøre døren høyere. Ikke er de aktuelle for Kirkelig kulturverksted med det første heller. Her gir de alle oss som er mer opptatt av andre ting enn julefred, noe å feste ørene på og med et vakkert omslag, også øynene.
Haust bidrar med hymnen "No Christmas" og i tillegg til klassikeren "No Fun", mens Okkultokrati leverer "All I Want for Christmas is Glue", som er noe av det roligste de har gjort (noe som sier mer om dem enn låta). Tilsammen burde enhver rocker trygt se jula i møte også i år. (For samlere så finnes den i svart vinyl promo utgave i følge denne linken)
Nå er disse ikke kjent for å trave inn i kristne høytider uten å utvide porten eller gjøre døren høyere. Ikke er de aktuelle for Kirkelig kulturverksted med det første heller. Her gir de alle oss som er mer opptatt av andre ting enn julefred, noe å feste ørene på og med et vakkert omslag, også øynene.
Haust bidrar med hymnen "No Christmas" og i tillegg til klassikeren "No Fun", mens Okkultokrati leverer "All I Want for Christmas is Glue", som er noe av det roligste de har gjort (noe som sier mer om dem enn låta). Tilsammen burde enhver rocker trygt se jula i møte også i år. (For samlere så finnes den i svart vinyl promo utgave i følge denne linken)
mandag, november 14, 2011
Jimbo Jones - UFO 666 (album anm.)
Jimbo Jones fra Trondheim, var i store
deler av 2000 tallet det mest unike assfucking bandet i Norge i
dragsuget etter MC 5, Iggy og Slade. Der Turboneger gikk kommers
etterhvert trådde jimboene bare på gassen og snek seg forbi SwampBabies i å være Norges ukronete konger svært skitten rock`n`pønk.
Bandet besto av Max Boner
(vokal/tangenter), Erot (Bass/vokal), Lars DeGarage (gitar/vokal),
Sustain (trommer). Noe av de siste de gjorde før de ble oppløst for
noen år siden, var å spille inn albumet "UFO 666". De
senere årene har albumet ligget ute til gratis nedlasting, men MP3
filer kan ikke sammenlignes med den nå flunkende nye vinyl utgaven
med utbrettscover i et begrenset opplag av kun 270 eksemplarer.
Bandet kom seg langt fra starten i
2003, noe "UFO 666" viser til fulle. Albumet sparker deg i
rockefoten fra første taktslag til siste tone renner ut av
høyttalerne. at de har plukket opp ett knep eller to fra å ha
oppvarmet for band som Dominic og The Spectacle på turneer og ikke
minst dyrket sin egen særegenhet. Kokt i hop med tekster dratt ut av
virkelighet og fiksjon i ett landskap som skapt for en kult karriere.
Galskapen i tekstene og på scenen (fikk stort oppslag på oralsex under konsert, lenge før Fuck for Forest) er underbygd av rå rock med skitten, men tøfft
produsert lyd. Dette bandet må og skal ha skitten lyd, for dette er
ikke noe for nitimen eller frokost tv.
I 2007 var bandet i Skansen Lydstudio
og spilte inn deres eneste album, som nå, 4 år senere endelig er
ute på vinyl. Som enhver god whisky eller vin så har dette albumet
hatt godt av modningen. Dette albumet er knallsterkt i låtoppbygging,
tekster som sitter som støpt og en lyd som er som hånd i hanske.
Dette er platen for alle som begynte å savne Turboneger etter første
album og som fortsatt savner Swamp Babies. Dette er albumet for alle
de som liker rock med baller og øldunst.
Hall of fame på nett
Nå har Rockheim lagt ut de første innlemmete i norges svar på Hall of Fame. De første fem er a-Ha, Åge Aleksandersen, Jokke & Valentinerne, Wenche Myhre og Alf Prøysen. Det er bare å gratulere og vente i spenning på neste runde.
fredag, november 11, 2011
Nye utgivelser i dag
Skulle tro det nærmer seg jul, så mye
bra musikk som kommer ut i dag 11 november 2011.
SiriNilsen gir ut "Alle snakker sant" (CD med spesialcover og i begrenset opplag på blå vinyl.). Hun vant Grappas debutantpris i 2008, nå er hun tilbake med sitt andre album.
Tonje Unstad kommer med barneplaten "Mygga og Flua".
Som ikke det var nok så debuterer Stavangerbandet Nite Sprite med sin debut EP for kort tid siden og har releaseparty for vinylsaken på Cementen i Stavanger i kveld. Vinylsingel er ute på CCAP. På releasekonserten vil singelen bli solgt + en limited edition utgave i 30 eksemplarer som har tittelen "Black Box Set" som inkl EP, 1x T-Shirt, stickers mm.
Kaizers Orchestra
slipper del 2 av deres "Violeta Violeta" triologi. Del to
kommer i to varianter, en på rød vinyl som kommer i kun 500
eksemplarer, samt en på sort vinyl i 1 500 eksemplarer. I tillegg kommer det en DVD med en konsert med det samme materialet, som ble spilt inn i april i år.
Alog presenterer sitt nye album "Unemployed" i dag.
Alog presenterer sitt nye album "Unemployed" i dag.
ChristerBorg slipper sitt album "Christeriania" med
releasekonserter på Café 33 på Fauske Hotell i kveld 11. november
og på Dama Di, Bodø, 12. november. Albumet fikk strålende kritikk
her på Musikk fra Norge og en live utgave av albumet er så absolutt
verdt å få med seg.
Bodø bohemen Terje Nilsen gir inndirekte ut nytt album i dag
kl 11 (selvsagt) når Eva Trones tolker hans komposisjoner på hennes
nye album "Tango for en" som kommer på Inner Ear. I løpet av neste år vil Nilsens samlede tekster utgis i bokform. Vi kommer tilbake med mer om det når det nærmer seg.
SiriNilsen gir ut "Alle snakker sant" (CD med spesialcover og i begrenset opplag på blå vinyl.). Hun vant Grappas debutantpris i 2008, nå er hun tilbake med sitt andre album.
Tonje Unstad kommer med barneplaten "Mygga og Flua".
Som ikke det var nok så debuterer Stavangerbandet Nite Sprite med sin debut EP for kort tid siden og har releaseparty for vinylsaken på Cementen i Stavanger i kveld. Vinylsingel er ute på CCAP. På releasekonserten vil singelen bli solgt + en limited edition utgave i 30 eksemplarer som har tittelen "Black Box Set" som inkl EP, 1x T-Shirt, stickers mm.
Sist ut i rekken (men ikke minst) er
When sin 20 år gamle klassiker "The Black Death". Nå på CD i
remastret utgave og med ett tidligere uutgitt bonus spor. Albumet ble opprinnelig gitt ut i 1992. Platen er bygd rundt Kittelsens illustrasjoner, når pesten kom til
Norge. When er et soloprosjekt for Lars Pedersen (Hærverk, HolyToy mm) og ble startet I 1987. "The Black Death" ble nylig kåret til det 69 beste albumet i norges historien (uansett sjanger) i Morgenbladets topp 100.
Helt på tampen kan man jo nevne at bøkene om de 10 beste albumene på nevnte topp 100 kommer ut i dag og det vil også være en bok om hele listen.
onsdag, november 09, 2011
Kvelertak på turne
Kvelertak startet sin nye Europaturne i Bergen i går, og fortsetter på hjemmebane i kveld. Se den imponerende listen under og finn ut hvilken konsertarena som passer deg best.
Nov 9 Folken, Stavanger, Norway
Nov 10 Rockefeller, Oslo, Norway
Nov 11 Samfundet, Trondheim, Norway
Nov 12 Hornstull Strand Etablissement,
Stockholm, Sweden
Nov 15 Pakkahuone, Tampere, Finland
Nov 17 Brewhouse, Gothenburg, Sweden
Nov 18 Logo Hamburg, Hamburg, Germany
Nov 19 Underground, Cologne, Germany
Nov 20 Doornroosje, Nijmegen,
Netherlands
Nov 21 O2 Academy 2 Oxford, Oxford, UK
Nov 22 O2 Academy 3 Birmingham,
Birmingham, UK
Nov 23 Empire Music Hall, Belfast, UK
Nov 24 O2 ABC 2, Glasgow, UK
Nov 25 The Roadhouse, Manchester, UK
Nov 26 The Underworld, London, UK
Nov 27 Muziekodroom, Hasselt, Belgium
Nov 28 Le Ferraileur, Nantes, France
Nov 29 Nouveau Casino, Paris, France
Nov 30 Substage, Karlsruhe, Germany
Dec 1 Abart, Zürich, Switzerland
Dec 2 New Age Club, Treviso, Italy
Dec 3 Szene, Vienna, Austria
Dec 4 Conne Island, Leipzig, Germany
Dec 5 Music Hall Exit Chmelnice,
Prague, Czech Republic
Dec 6 Festsaal Kreuzberg, Berlin,
Germany
Dec 7 Colos-Saal, Aschaffenburg,
Germany
Dec 8 Backstage, Munich, Germany
Dec 9 Hirsch, Nuremberg, Germany
Dec 10 Sputnikhalle 31, Münster,
Germany
Dec 12 VEGA, Copenhagen, Denmark
Dec 13 Kulturbolaget, Malmö, Sweden
Nye Sindre Bjerga utgivelser
Sindre Bjerga har i løpet av kort tid kommet med to nye solo utgivelser igjennom sitt eget selskap Gold Soundz.
GS#107 "GHOST IN THE MACHINE" CDR hvor første låt er en 13 minutters sak som han komponerte for en kunstutstilling i juni i år. Her tar han utgangspunkt i tenkte lydopptak fra bygget/utstillingslokalet og konstruerte disse i sitt private studio. Verket kommer i seks utgaver på denne platen. Først i originalutgaven og deretter som fem forskjellige remixer, gjort av Iversen, Claus Poulsen, Pål Asle Pettersen, Koff Koff og SadServant Doom.
GS#113 "STUBNITZ"
DVDR er en live video fra en konsertopptreden på MS Stubnitz i
Hamburg, Tyskland 26 juni i år. Her har folkene som driver stedet filmet konserten med to eller tre kameraer og synkronisert disse med lyden som er tatt opp separat, slik at den er mest mulig optimal. Litt sånn som Bootleg i Oslo gjorde på 1980-tallet.
(Foto: May Irene Aasen)
tirsdag, november 08, 2011
Christer Borg - Christeriania (album anm)
Viserocker Christer Borg er tilbake med
nytt album. Fauskeværingen leverer nok ett album som er i hans ånd
og stemning, men denne gangen mer rebelsk enn noensinne.
Med seg har han som vanlig HallsteinSandvin (Æ, Hide unas mm) så lyden er upåklagelig produsert.
Skulle ikke tro mesteparten av dette er tatt opp i ei hytte. Dette
låter svært så profft å fint ut. Instrumentene er i perfekt
samspill og vokalen er akkurat passe høy, samtidig som vokalen glir
fint inn i lydbildet. Arrangementene må også fremheves slik de
fremhever låtene og gir de ett ekstra puff.
Platen åpner med den Green Day aktige
"Morten Harket" som handler om popstjernen. Deretter glir
det over i en låt med latin amerikanske rytmer og pønka gitarer her
og der. Slik leker Borg seg igjennom platen og skjeler til alt fra
visesang og jazz til pønk og eksotiske rytmer fra varmere strøk.
Det er tydelig at Borg har samlet opp erfaringene fra tidligere og
brukt dette til å rette opp at alle feil fra i går. For slik som
albumet fremstår her kan dette albumet fort fri til nye lyttere, og
definitivt holde på de som allerede er familiære med Borgs
musikalske univers.
Tekstene er selvsagt i fokus når det
er en visesanger som trår til, selv om dette i meste går i rocka
takter. I en låt som "Vi dro tel Leipzig" får han
virkelig dratt fram sitt forteller talent. En hverdagsskildring av
ungdom på hurratur i Tyskland, en tur som nok mange kan kjenn seg
igjen i uansett hvor man dro. I det hele tatt er det mange
hverdagsskildringer her som appellerer til folk flest. På det viset
er platen mer folkelig enn man får inntrykk av.
Platen er variert i ord og ikke minst
musikalske kromspring. Det er også platens styrke. Dette er en plate
som gror for hver lytt og glir inn i selskap med alle de andre
fantastiske utgivelsene som har kommet i år. Platen burde være en
selvfølge for alle som liker både Kråkesølv og Æ. Ingen tvil om
at dette er Christer Borgs beste album til nå, og det fortjener at
du tar en lytt.
Åge. Historien om Norges største rocker. (bok anm)
Forfatter og journalist Ole Jacob Hoel
har i boken om Åge Aleksandersen, "Åge. Historien om Norgesstørste rocker." klart nettopp det. Å skape en helhetlig
fortelling om mennesket og musikeren Åge. Ingen har klart å bli så
kjær som han, siden Jens Book-Jensen og Alf Prøysen.
Bakgrunnsmaterialet til Hoel baserer
seg intervjuer og skrevne kilder fra brev til bøker og avisutklipp.
At Åges tanker har fått så klart skinne igjennom hele veien gjør
boken både mer leservennlig (lettlest om du vil) og gir innblikk i
nye sider av artisten som kanskje ikke kom like godt fram i den
forrige biografien om Aleksandersen; "Fremmed fugl - Historienom Åge Aleksandersen" (Jensen, Johan O. (1988)) og selvsagt får man vite om alt det som har skjedd siden den
boken kom ut.
Vi snakker her om det største rock
ikonet på norsk jord. At han kom fra en bakgrunn preget av
ustabilitet har nok preget hans komponistvirke, men også gjort at
Aleksandersen alltid har føttene på jorda og beholdt det jordnære,
både når suksessen kom og de dype dalers mørke slukte hans
tilværelse. Tidvis er boken brutalt utleverende, men det bør og
skal den være for å nå inn innerst i sjelen til leseren. Dette er
og blir en utrolig bra komponert og redigert virkelighetsforståelse.
Vi får igjennom boken også en meget
god og rikholdig reise i Norsk rocks utvikling fra slutten av
1960-tallet fram til i dag. Selvsagt har ikke Åge Aleksandersen satt
store fotavtrykk i alle rockens avskygninger etter punkens inntreden
og med den eksplosjonen av stilarter som kom. Men på sitt vis var
Aleksandersen og Trønderrocken med på å bane vei for pønken, da
den opptok vanskelige spørsmål om krig, fattigdom og mørke sider i
livet, før både svart metal og rappen kom og overtok mye av det
domenet.
I det hele tatt er boken svært
velkommen. Det eneste negative er vel at man kunne kanskje lagt litt
mer vekt på musikerkarrieren. Selv om alle vet alt, vet de neppe
det. En kort fakta avdeling til slutt med de viktigste prisene,
utgivelsene etc hadde gjort seg. På den annen side finnes det vel
nok av slike kilder på internett.
Historien om Åge kan derfor leses på
mange måter men hovedsaklig på to måter. Først og fremst hvordan
mennesket Åge Aleksandersen seilte seg inn i alle musikkelskeres
liv, enten de liker eller missliker han og samtidig viser boken
hovedtrekk i nyere norsk populærmusikk kultur. Tilsammen gjør det
denne boken til ett opplagt valg for julegaver både til seg selv og
andre som kunne trengt å få en innføring/oppfriskning i hva livet
med, av og for rocken i Norge kan være. Boken burde være pensum for
enhver som vil settes seg inn i Norsk rock.
Boken er allerede nominert tilBrageprisen 2011.
Barbed Wire - Born To Rock (album anm)
Barbed Wire har vært ute en vinternatt
før og da hørte de på Chuck Berry, Backstreet Girls, AC/DC og ett tonn 70 talls hard rock. I ettertid har de hørt på
litt andre ting også, uten at det på langt nær har fått samme
innvirkning på musikken deres.
Ett band som Backstreet Girls renner
inn i bevisstheten på en låt som "One Down", er det ingen
tvil om. Der BG ville ha kreditert Chuck Berry er Barbed Wire frekke
nok til å ikke nevne med ett ord at dette er å rippe betydelig
deler av "Johnny B. Goode" for å legge på en komplett ny
vokal. Frekkhetens nådegave eller bare en forglemmelse? Dessverre
nok frekkhet, for sånn er det flere plasser på platen. De gjør
forresten tøffe versjoner av låtene de harver over, bare så det er
sagt. De skal også ha pluss i boken for å lage fine låter der de
har vitterlig lagt ned arbeid på å lage egen musikk, selv om de
vasser til knærne i klisjeer.
Platen blir alt i alt mer en festlig
anledning til å slå seg løs på nachtspiel enn å kjøre på
headphones for intens lytting. Som festplate er denne en helt klar
favoritt med sine rytmer som slår fast hvor landet ligger, med en
øldunstene raspende vokal og tekster som for det meste handler om,
ja nettopp festing og damer og slikt. Som musikere er de faktisk
langt over middels og gjør sitt til at plata er verdt en lytt også
i en mer alkoholfri anledning. Får håpe de tar seg til til litt
bedre kreditering neste gang, så blir dette trivelig både for
lytterne og de som en gang i tiden faktisk komponerte enkelte av
låtene.
mandag, november 07, 2011
Alog med nytt album
11.11.11 er en dato som Musikk fra Norges lesere nok har merket seg. Da kommer det ut en rekke interessante album. Nå melder Alog seg på listen med sitt "Unemployed" album som i all hovedsak kommer ut som enkel CD.
Men for oss som aldri får nok av fin musikk, er det verdt å merke seg at albumet også kommer ut som 4xLP nummerert utgave i 300 eksemplarer. LP utgaven vil ikke bli mulig å legge inn ordre på før 14 november, men ventetiden blir kanskje enda mer påtrengende når man vet at boksen inneholder 77 minutter musikk som tidligere ikke er utgitt (i tillegg til det som da vil være tilgjengelig på CD utgaven).
Men for oss som aldri får nok av fin musikk, er det verdt å merke seg at albumet også kommer ut som 4xLP nummerert utgave i 300 eksemplarer. LP utgaven vil ikke bli mulig å legge inn ordre på før 14 november, men ventetiden blir kanskje enda mer påtrengende når man vet at boksen inneholder 77 minutter musikk som tidligere ikke er utgitt (i tillegg til det som da vil være tilgjengelig på CD utgaven).
Cadmium Dunkel Remixed Again Vol. 1 (album anm.)
Cadmium Dunkel er musiker og komponist
Roar Borges solo prosjekt. Som det har han gitt ut flere album og
deltatt på noen samlere. Her er han (frivillig) offer for andres
remixing av hans komposisjon. At alle disse bidragene har samme
utgangspunkt kan nok anes, men da helst etter noen gjennomspillinger.
Platen åpner med hovedpersonen selv
som i 15 minutter og 44 sekunder virkelig vrenger gitaren sin inn og
ut og skaper feedback stemninger som gjør at man av og til blir redd
høyttalerne skal avgå med førtidspensjonering allerede etter noen
få års virke. Intenst er forbokstaven og gir lytteren virkelig noen
anelser om hva som er i vente.
Deretter blir det nesten skuffende
rolige og harmoniske stemninger. Det vil si etter noen spillinger tar
alle remixene seg opp og eventuell skuffelse legges bort til fordel for
nysgjerrighet og en følelse av velvære. Innimellom all lyden (eller
mangel på lyd) så finnes det utrolige vakre musikalske øyeblikk
som bare venter på din oppdagelse.
Adults With Chicks lever så vakker
ambient noise som knapt har vært hørt før, Iversen er i storslag
og åpner sin mix så minimalt at selv lyden fra en nål som faller
ville blitt forstyrrende, før han tar opp intensiteten og lander
igjen. De siste 15 minuttene er overraskende rytmiske (i allefall
sett i forhold til resten av platens innhold), og nesten magisk
vakre. Til sammen er disse remixene en utrolig fin og stemningsfull
introduksjon til noise musikkens mangfoldighet. Samlingen kan trygt
anbefales alle med ett musikalsk åpent sinn.
Vol. 2 er planlagt utgitt rett over nyttår. Vi kommer selvsagt tilbake med anmeldelse av den også.
fredag, november 04, 2011
Nye (mer eller mindre) støy utgivelser
I ly av Bergen støy festival kom det ut en kassett som de fleste støy interesserte bør legge merke til. Mens Jazkamer gjorde en konsert i metal utgaven, ble det lagt ut for salg 10 eksemplarer av "Metal Music Machine 27.10.11: Rehearsal Tape / Live In The Bunker". Disse ble selvsagt revet vekk og er utsolgt. Så nå er det bare å håpe at en barmhjertig sjel i det minste ripper kassetten og legger den ut til nedlasting på en blogg etsted der ute.
Kjetil Hanssen ga ut kassetten "Krematorium" i 10 eksemplarer, han også. Den ble utgitt på hans egen label Tape Rape. Samme selskap ga også ut NERVØS! sitt album "Rancid Jissom" i et begrenset opplag på 50 eksemplarer. Begge kom ut 3 november og er definitivt morgendagens samleobjekter. Som om ikke det var nok så ga samme selskap, på samme dato ut en kassettsingel med den sveitsiske multikunstneren Sudden Infant, som hadde tittelen "Skin" (i 100 eksemplarer)
Kassettkultur har nettopp sluppet en ny kassett med Linn Halvorsrød som har fått den klingende tittelen "The SunRoad Track Zero 1 2 3 4ever Tape". Begrenset opplag av 50 eksemplarer. Snart kommer det kassetter med Alexander Rishaug, nye remixer fra Conrad Schnitzler & Bjørn Hatterud sitt "Hirschgebrüll" album og en trippel kassett med Jazkamer – Metal Music Machine......
Kjetil Hanssen ga ut kassetten "Krematorium" i 10 eksemplarer, han også. Den ble utgitt på hans egen label Tape Rape. Samme selskap ga også ut NERVØS! sitt album "Rancid Jissom" i et begrenset opplag på 50 eksemplarer. Begge kom ut 3 november og er definitivt morgendagens samleobjekter. Som om ikke det var nok så ga samme selskap, på samme dato ut en kassettsingel med den sveitsiske multikunstneren Sudden Infant, som hadde tittelen "Skin" (i 100 eksemplarer)
Kassettkultur har nettopp sluppet en ny kassett med Linn Halvorsrød som har fått den klingende tittelen "The SunRoad Track Zero 1 2 3 4ever Tape". Begrenset opplag av 50 eksemplarer. Snart kommer det kassetter med Alexander Rishaug, nye remixer fra Conrad Schnitzler & Bjørn Hatterud sitt "Hirschgebrüll" album og en trippel kassett med Jazkamer – Metal Music Machine......
Noe av det som skjer i helga.
På Nygårdsjøen i Gildeskål kommune arrangeres det en metalfestival hvert år på denne tiden, kalt Mørketidsrock. I år er det i morgen det skjer. Først for de under 18 år fra kl 14:00. Deretter senere på kvelden for de med lovlig tilgang til alkohol fra kl 20:30.
Av artistene i år kan det nevnes at Trial By Fire, Roadburn, Fastlane Flower og Third Brigade spiller både over og under 18 år, mens Heavy Duty kun spiller under 18 og Gabriel kun spiller over 18 år. En meget bra line up som absolutt viser hva som rører seg på den norske metal scenen i 2011. Er jo helt utrolig at noe slik kan oppleves på en plass med knapt 250 innbyggere, desto viktigere at man støtter opp om tiltaket så det kan fortsette i mange år til.
Duel In The Sun kommer med sitt debutalbum i dag og feirer det med releasekonsert på Byscenen i Haugesund i morgen. Albumet blir utgitt som LP, CD og som Mp3-streaming. I vår fikk bandet en radiohit med singelen "Smile Again". Bandet følger nå opp med en fullengder med catchy powerpop. Billetter kan man kjøpe her.
Toft Festivalen 2011 går av stabelen på Revolver i Oslo i morgen fra 21:00, etter ett års pause. Årets artister er;
Av artistene i år kan det nevnes at Trial By Fire, Roadburn, Fastlane Flower og Third Brigade spiller både over og under 18 år, mens Heavy Duty kun spiller under 18 og Gabriel kun spiller over 18 år. En meget bra line up som absolutt viser hva som rører seg på den norske metal scenen i 2011. Er jo helt utrolig at noe slik kan oppleves på en plass med knapt 250 innbyggere, desto viktigere at man støtter opp om tiltaket så det kan fortsette i mange år til.
Duel In The Sun kommer med sitt debutalbum i dag og feirer det med releasekonsert på Byscenen i Haugesund i morgen. Albumet blir utgitt som LP, CD og som Mp3-streaming. I vår fikk bandet en radiohit med singelen "Smile Again". Bandet følger nå opp med en fullengder med catchy powerpop. Billetter kan man kjøpe her.
Toft Festivalen 2011 går av stabelen på Revolver i Oslo i morgen fra 21:00, etter ett års pause. Årets artister er;
Altaar har
vært i studio den siste tiden og gjør sin første spilling siden Infernofestivalen
tidligere i år og trolig blir dette siste sjanse for å høre
doom bandet i 2011.
Oma er helsvart doom en plass mellom Electric Wizard, Mayhem og Burzum.
Over dette laget spyr vokalisten ut demoner i intensitet og angst.
This Is Music Inc slapp tidligere i sommer albumet "Krasnapolis" albumet. Den fikk Groove.no til å gå i fistel, gi den
6 av 7. Skranglerock i særklasse med andre ord.
Epikurs Euforie er psykedelia som ofte beveger seg
i kryssningspunktet mellom støy og rock, og kan forventes å
presentere hva som helst. Antall bandmedlemmer er enda ukjent, og om
de vil spille noen gamle slagere er høyst usikkert.
Fistegrateng er et band arrangøren ikke vet noe om og som ser ut til å være imun mot å bli funnet med ett google søk, så her er det bare å møte opp og la seg overraske. I tillegg til artistene vil DJ Tyldentoft spille slagere og det som burde vært på Top of the pops.
System liliputt - Harpa (album anmeldelse)
I 1984 ga Stavangermannen Geir Vasseng
ut en kassett i 150 eksemplarer, som het "Harpa". I
november 2007 fant kassetten veien til bloggen Paranoia Is Freedom.
Der ble den fanget opp av den trendsettende bloggen Mutant Sounds i
desember 2008 og derifra var veien kort til at System liliputt
plutselig var en snakkis i synth/post pønk miljøene rundt i verden.
Slik var det at det amerikanske selskapet Dark Entries som nylig ga
ut hele kassetten + bonus låter som tidligere har vært uutgitte,
som en LP.
Så hvordan høres en av de beste kassettutgivelsene i Norge på 80-tallet ut i dag. Snart 30 år senere? Forfriskende. Rett og slett. Låtene har tålt tidens tann meget godt og fremstår den dag i dag som melankolske pop perler som bare venter på å bli oppdaget av et større publikum. Låtene har norske tekster (utenom på slutten av bonus materialet), fengende melodilinjer og slitsterke komposisjoner med tydelige preferanser til noe av det som rørte seg av datidens new wave, fra Cure til JoyDivision.
Så hvordan høres en av de beste kassettutgivelsene i Norge på 80-tallet ut i dag. Snart 30 år senere? Forfriskende. Rett og slett. Låtene har tålt tidens tann meget godt og fremstår den dag i dag som melankolske pop perler som bare venter på å bli oppdaget av et større publikum. Låtene har norske tekster (utenom på slutten av bonus materialet), fengende melodilinjer og slitsterke komposisjoner med tydelige preferanser til noe av det som rørte seg av datidens new wave, fra Cure til JoyDivision.
At bonusmaterialet først er utgitt nå,
er en skam. Dette burde vært utgitt dengang da, så hadde nok flere
hørt om System liliputt. Ikke for det, det er jo bra at dette kom ut
til slutt. Åpningen av bonusmaterialet viser en minimalistisk synth
pop side som burde ha vært på "Maskindans" samleren, mens
resten er mer i gata som kassetten er i. Uansett er dette et
pliktkjøp for alle som liker melankolsk pop.
Livstid (album anmeldelse)
I dag kommer debutalbumet til Livstid
ut på vinyl (har vært tilgjengelig noen uker på CD, men det teller
jo som kjent ikke like mye som om det er å finne på vinyl).
Så hva kan lytteren forvente seg? Et
brutalt møte med virkeligheten, i allefall fragmenterte utdrag av
den mer mørke baksiden av dagens virkelighet slik som dette Bergens
bandet ser det. Tekstene er syndenes åpenbaring. Helvete på jord om
man vil. Håp er det første som blir skutt i filler og etterlatt som
skittentøy i en bakgård, for aldri å bli funnet igjen.
Musikken følger opp ordene. Dette er
skittent og brutalt på en svært så iørefallende måte.
Forfriskende slik som Discharge var i sin storhetstid. Disse folkene
kan sin musikkhistorie (eller så har de funnet den opp på nytt).
Her er tydelige referanser til tidlig 80-talls hardcore og metal, med
herlige utstikkere til hva som har skjedd siden i den mer metal
orienterte hardcore baserte musikken. Et sted mellom Napalm Death og
Slayer på den ene siden og So Much Hate på den andre.
Dette albumet svir hull i fordommer mot
nyere metalband bare er oppgulp av gamle ideer. Livstid skaper ikke
noen ny sjanger eller oppfinner kruttet på nytt, men de makter å
revitalisere en sjanger som har i alt for lang tid fått lov til å
grave seg ned i begrensninger og intern sjangerfacisme. Her brøyter
Livstid litt vei ut av trangsynheten og putter inn litt god
gammeldags spilleglede og fortellertrang. Legg på at covret er en
nydelig collage som også har klare preferanser tilbake til enkelt
cover på 80-tallet så er nostalgien komplett, men i ny tapping.
Denne gang for 2011, og det er bare å nyte albumet. På med repeat
knappen og maximum volume only.
onsdag, november 02, 2011
Ut på tur
I går startet Svarte Greiner og Alexander Rishaug sin Europaturne i Tyskland. Her er resten av turneruten deres;
02.11.11 Extrapool, Nijmegen, The Netherlands
03.11.11 Worm, Rotterdam, The Netherlands
05.11.11 h(ear), Kunstencentrum Signe, Heerlen, The Netherlands
08.11.11 Espace B, Paris, France
09.11.11 Plattfon, Basel, Switzerland
10.11.11 Alchemia, Krakow, Poland
12.11.11 Nil Desperandum, Rhiz, Vienna, Austria
Lasse Marhaug tar noen enkeltstående konserter i Europa før han turnerer som en del av Fire Room. Datoene finner du her;
2.11.11 i lag med Phill Niblock, Cut Hands. Wundergrund Festival, Copenhagen, Denmark.
8.11.11 Paris, France.
11.11.11 The Thing w/Lasse Marhaug & Ken Vandermark. Antwerpen, Belgium.
22.11.11 Fire Room. Vortex Club, London, England.
23.11.11 Fire Room. Vortex Club, London, England.
24.11.11 Fire Room. Cave12, Geneva, Switzerland.
25.11.11 Fire Room. San Miguel Primavera Club Festival, Barcelona, Spain.
26.11.11 Fire Room. San Miguel Primavera Club Festival, Madrid, Spain.
28.11.11 Fire Room. Klub Dragon, Poznan, Poland.
01.12.11 I lag med Maja Ratkje. Nextfestival, Bratislava.
Motif gjør to konserter i Europa før de drar til andre siden av kloden vår. Datoene finner du her:
November 16, 2011 Rytmihöiriklub, Helsinki
November 19, 2011 Folk jazz klassik, Syke, Germany
November 22, 2011 Sydney
November 23, 2011 Perth
November 24, 2011 Brisbane
November 25, 2011 Canberra
November 26, 2011 Melbourne
02.11.11 Extrapool, Nijmegen, The Netherlands
03.11.11 Worm, Rotterdam, The Netherlands
05.11.11 h(ear), Kunstencentrum Signe, Heerlen, The Netherlands
08.11.11 Espace B, Paris, France
09.11.11 Plattfon, Basel, Switzerland
10.11.11 Alchemia, Krakow, Poland
12.11.11 Nil Desperandum, Rhiz, Vienna, Austria
Lasse Marhaug tar noen enkeltstående konserter i Europa før han turnerer som en del av Fire Room. Datoene finner du her;
2.11.11 i lag med Phill Niblock, Cut Hands. Wundergrund Festival, Copenhagen, Denmark.
8.11.11 Paris, France.
11.11.11 The Thing w/Lasse Marhaug & Ken Vandermark. Antwerpen, Belgium.
22.11.11 Fire Room. Vortex Club, London, England.
23.11.11 Fire Room. Vortex Club, London, England.
24.11.11 Fire Room. Cave12, Geneva, Switzerland.
25.11.11 Fire Room. San Miguel Primavera Club Festival, Barcelona, Spain.
26.11.11 Fire Room. San Miguel Primavera Club Festival, Madrid, Spain.
28.11.11 Fire Room. Klub Dragon, Poznan, Poland.
01.12.11 I lag med Maja Ratkje. Nextfestival, Bratislava.
Motif gjør to konserter i Europa før de drar til andre siden av kloden vår. Datoene finner du her:
November 16, 2011 Rytmihöiriklub, Helsinki
November 19, 2011 Folk jazz klassik, Syke, Germany
November 22, 2011 Sydney
November 23, 2011 Perth
November 24, 2011 Brisbane
November 25, 2011 Canberra
November 26, 2011 Melbourne
tirsdag, november 01, 2011
Trygve Mathiesen - Norsk post-punk 1980-1985 (bok anm)
Så er den her, oppfølgeren til TrygveMathiesens bok om norsk pønks første leveår. Nå har pønken
spredd seg i en rekke stilarter fra hardcore til synthpop og går
under sekkebetegnelsen post-pønk. Det er denne historien som er
forsøkt samlet mellom to permer for første gang.
Innholdsmessigst er denne boken lagt
opp på andre måter, både visuelt og i innhold enn den første. Der
den første boken har en oppbygging som går mer på år etter år,
er denne i stor grad fri for slik, men tema artiklene fra første bok
er videreført og har i stor grad fått overta. Visuelt er denne mer
strammere i spaltene, og fanzinepreget fra første bok er mindre
synlig nå, selv om det er der. Visuelt sett så ser denne boken mer
ryddig ut en forgjengeren, noe som bryter med teksten som nettopp
fremhever at nå var alt lov og alle grenser skulle sprenges.
Nå skjedde nok mye i Oslo distriktet,
noe boken bærer preg av, men det blir litt vel mye Oslo, selv om
Bergen, Askim, Bodø, Trondheim, Molde og Tromsø m.fl. byer er
representert, så kunne man ha sett mer på hva som skjedde i bygdene
i Norge. I perioden 1980-85 eksploderte jo post-punken i all sin
frodighet utover hele landet, ikke bare i byene. På den annen side
så skulle man tatt med alt så hadde nok boken blitt tredobbelt så
tykk. Her har forfatteren tatt et valg og holdt seg til noen av de
som enten da gjorde furore utover nærmiljøet, eller la spirene til
mer nasjonal interesse i etterkant. For ikke å snakke om
internasjonalt. Med post-pønken så kom norske artistene virkelig ut
over grensene, bokstavelig talt, og inntok Europa i hovedsak, selv om
noen kom seg lengre ut. Men noen flere ord om The Aller Værste,
Kjøtt/Montasje, Jannicke og Lars (Kilevold) er nok like påkrevd som
å skrive om a-Ha.
I første artikkel forklares begrep
post-punk og linjene trekkes tilbake til kunstmusikken på 50-tallet
og pønkens spede start med Velvet Underground på 60-tallet. Derifra
trekkes linjene godt inn på 80-tallet. En god åpning av boken som
gjør at man lettere forstår hva bokens innhold skal være og prøve
å dokumentere. Men allerede her melder alarmklokkene. Man må sette
spørsmålstegn med å prøve å dra post-pønken inn i liberalistisk
retning, da post pønk lik pønken var uten noen politisk ideologiske
grunnsyn. Det blir selvmotsigende å påstå at sosialistene i The
Aller Værste indirekte (eller direkte?) profilerte liberalisme,
eller at en sekkebetegnelse hadde noen felles ideologisk plattform.
Dessverre er det flere plasser at forfatteren tar seg slike friheter.
I boken kommer det fram en del ideologiske og politiske synspunkter
fra forfatteren, som forstyrrer helhetsinntrykket. Forfatterens
konklusjoner er ikke grundig nok argumentert for og har tildels ingen
naturlig plass i boken. Hvis da ikke boken skal ansees som et
politisk debatt innlegg der Mathiesen tar ett oppgjør med sin egen
bakgrunn, noe man forstår ut fra innledningen av boken at det ikke
er snakk om.
Boken er inndelt i temaer og
undertemaer innenfor disse igjen. Her tas alt fra fetisj moter til
vegetarianisme opp, satt inn i en sammenheng med utspring (eller
innom) pønken og videre til post pønken. Alt er på sin plass men
her kommer også noe av svakheten fram, hvorfor er det ikke noe om
krigsfrykten som "alle" var opptatt av? Vegetarsaken er
oppklarende men at 100 prosent flere vegetarianere enn ikke
vegetarianere har spiseforstyrrelser (s. 67) har ingenting i boken og
gjøre og er bare tull. Porno/sex var aldri noe stort tema i tekstene
til norske post pønk band og det viser også artikkelen da den
sentrerer seg mer om medias tilnærming med så lite pønka blad som
Puls var. Derifra og ut handler det mest om kjønnsfacisme/kamp og
fint lite om post pønk.
På den positive siden må det trekkes
fram artiklene om fascismeflørt, rockeklubbenes framvekst og hvordan
black metal har sin ene fot i pønken. Det er en del positivt å si
om boken, heldigvis. Men, savnet etter tidslinjene er der. Hvor er
oversikten år for år på hva som skjedde? Det hadde gjort boken mer
tilgjengelig utenfor de som allerede sto midt oppi dette miljøet.
Savner også mer og bedre kildeangivelse. Spesielt på hvor er
sitatene hentet fra? Noen faktafeil er det også, slikt som at det
står at Lasse Marhaug er fra Rogaland (s.191), han er fra Steigen i
Nordland og Narvik har aldri vært NordNorges største by (s. 86),
men disse er få og ikke av større betydning for innholdet i boken.
Det er derimot vanskeligere å ta boken for et historisk verk da
etterprøvingen av påstandene som kommer på løpende bånd, ikke
lar seg etterprøve uten at leseren har grundig musikkhistorisk
kunnskap og dermed vet fra før av om dette er troverdig eller ei.
For de få som er i den gruppen er nok det lite nytt å hente i dette
bokverket.
Boken er viktig for å dokumentere en
kultur (eller rettere sagt flere kulturer med samme utspring) som nå
er bortimot forsvunnet. Den kreativiteten som punken medførte utover
80-tallet i norsk musikkliv er uvurderlig for å forstå hvordan så
vidt forskjellige artister som Mayhem og a-Ha kunne komme dit de
kom/er i dag. Derfor er det beklagelig at Mathiesen har hoppet litt
harelabb over temaer og artister som har sin naturlige plass i
historien om pønk og post pønk og desto mer merkelig at band uten
større betydning og uten utgivelser, sågar enkelte med bare et
fåtall konserter bak seg blir omtalt, mens andre (som f.eks. Fra lippo lippi) knapt er nevnt i boken. Savnet etter å ta inn en
nærmere omtale av i det minste sentrale aktører i post pønken i
Norge i første halvdel av 80-tallet gjør at boken dessverre får en
slagside.
Meget bra om klubbvirksomhet i Norge og
vel verdt en egen bok, men å skrive noen få linjer om
kassettbevegelsen, Blitz og fanzinene osv., det er ikke bra. Det er
slikt man forventer å lese mye om, i allefall en grundig gjennom
gang på. Og man forventer en oversikt over hvilke utgivelser som kom
ut i perioden, slik som forfatteren hadde i sin første bok.
Artikkelen om Norges svar på Band Aid burde nok ikke ha vært tatt
med i det hele tatt. Den tiden Mathiesen brukte på den artikkelen
burde han ha brukt på viktigere og mer relaterte ting i forhold til
bokens tema, sånn som f.eks. alle de uavhengige plateselskapene,
hvordan ble utgivelsene distribuert, D.I.Y. bevegelsen, overlevde den
overgangen til post pønk? I det hele blir det dessverre litt mye
spørsmålstegn, savn og en sterk følelse av hastverk er lastverk
over dette. Forrige bok hadde sine svakheter men var mye mer
helhetlig og var mye bedre skrevet og hadde på langt nær så
tydelig personlig agenda som denne boken har. Likefullt er boken
absolutt verdt å lese, men da med nevnte anmerkninger i denne
anmeldelsen i bakhodet. Bedre lykke neste gang, Mathiesen, for du kan
bedre enn dette.
Abonner på:
Innlegg (Atom)