fredag, august 08, 2008

White Lord Jesus - ….into that good night (Kong Tiki Records) CD anmeldelse


For å ha det sagt først som sist, dette albumet vil du ha hvis du liker musikk. Bombastisk og påståelig vil nok noen mene, men dette er musikk for nesten alle. Med nesten alle menes de av dere som er villig til å lytte til musikk som kan lyttes på mer enn en gang uten å ha hørt nok. Musikk som åpner nye dører i hodet ditt for hver lytting. Musikk som varer lengre enn døgnfluenes dødsdans.

White Lord Jesus (WLJ) sin historie oppsummeres best på denne filmen, så den trenger vi ikke tenke mer på her. WLJ er fortsatt en duo av Tristan Christ og Tognazzi. Som det leverer noe av den mektigste musikken man har hørt fra en duo i Norge, enten det gjelder nyinnspillingen av ”Song for a Dark Girl” (opprinnelig på ”Amen”) eller det gjelder ”Black Horned Saint” og ”Song About Love” som ble framført noen få ganger live i de dager på første halvdel av 80 tallet. Ny innpakning har coverlåtene ”Frankie Teardrop” (Suicide) og ”The Ballad of Hollis Brown” (Bob Dylan) også fått.

Det som er mest gledelig er nye perler som åpningslåten ”Strange Daze” som er nynnbar, lyttervennlig og solid som Dovre i sin treffsikre melodilinje. For en pop-pærle, for ett nydelig arrangement og det er bare åpningen. Faktisk fortsetter platen uten å svikte lytteren herifra og ut. Nydelige vokal gjesteopptredener fra Maja Ratkje, Rebekka Karijord og Haddy N´jie fyller Christs vokal på en utmerket måte. Tognazzi fyller ut resten av lydbildet med sine synthlyder som får selv en ihuga akustiker til å la seg omvende. Med seg har han musikere som Arve Henriksen (Supersilent), Martin Horntveth (Jaga Jazzist) og Bård Torstensen (Clawfinger) i tillegg til Prague Philharmonic Orchestra.

Det eneste som trekker litt ned er versjonen av ”The Ballad of Hollis Brown” som bryter opp stemningen som er skapt på platen. En litt dyster men lett tilgjengelig verden som brytes opp av en versjon basert på et banjo riff som nok får Dylan fansen til å heve øyenbrynene. Låten hadde vært knall på en Zimmerman hyllest men på ”….into that good night” blir den litt malplassert. Uansett så er WLJ sitt andre album så mektig og nødvendig i din platesamling at det er ingen grunn til ikke å stå i kø den 22. august (Victoria - Nasjonal Jazzscene i Oslo) for å komme seg inn på release partyet.

Andre linker av interesse; #1 #2 #3 #4 #5 #6 #7 #8 #9 #10