Fra Bøe startet sin musikk-karriere på 1980 tallet og fram til i dag, har han utforsket sitt musikalske univers og utvidet det sakte men sikkert. Å høre på hans uttrykk kan nok være en prøvelse for de fleste, men en festreise for de få.
På 2025 Demos er han i det mørke hjørnet. En reise igjennom mørke skoger og abstrakte fjell. En lystreise er det definitivt ikke. Men når det er sagt er dette albumet såpass lyttervennlig at det burde åpne dørene til alle som tør trå utenfor den opptråkkete sti og utforske hva som finnes der ute av andre uttrykk. Musikk som du ikke vil finne på hitlister eller de fleste radiostasjoner. Musikk som har lengre holdbarhet enn mye av det som serveres ett sulten publikum.
På «Hope & The Fury» fortsetter stemningen men litt lystigere (i forhold de to første komposisjonene på 2025 Demos). Inn kommer stemmen til en ungt menneske som synger på barnesanger som vi alle har hørt før, men aldri i en slik sammenheng. Forunderlig hvordan disse to kildene til lyd smelter sammen og høres helt naturlig ut. Komposisjonen etterfølges av nok en komposisjon i samme landskap som de to første.
På «Circus Sand» er det opplesning av ett element av Bob Dylans «Mr. Tambourine Man» som avslutter verket. Den teksten satt opp mot ett lydlandskap som er dette albumets røde tråd er overraskende effektfullt og gir Robert Allen Zimmermans ord en ny dybde. Satt i dette kontrastfylte spranget fungerer både ord og lyd overraskende samstemte, om ikke forutbestemt.
Det hele avsluttes med den nydelige og lett melankolske gitarbaserte låten «Failed Love Song». Muligens ikke en kjærlighetssang men en oppløftende lysning etter å ha vandret i mørket. En nydelig avslutning på ett kruttsterkt album.
Kjøp det på Bøes bandcamp og støtt opp om en kunstner som trenger hver krone han kan få inn, og få deg selv en musikalsk reise av de sjeldne.
