Curse of Iris startet i 2019 å spille inn denne EPen (!!). Nå kommer den endelig. Det har blitt en meget kraftig og veloverveid EP. Denne platen må da være en perfekt døråpner hvis de vil ha en platekontrakt. Hvis ikke stå på og følg deres egen vei, for dere bør finne en vei ut av obskuriteten og inn i bevisstheten til de som booker metal her i landet. Dette er svært oppløftende.
Selv om bandet ikke finner opp kruttet på nytt leverer de ett meget godt forsøk på det. Spesielt den siste låten fester seg umiddelbart og får repeatknappen til å få kjørt seg alvorlig. Progmetal/djent med gothmetal og folkmetal elementa, veldig Spiritbox og Destiny Potato. Fin bruk av synth, veldig episk følelse over hele sangen. Helt klart høydepunktet på denne EPen. En låt som som kombiner deres sterkeste punkter og viser virkelig potensialet til bandet.
Nest siste låt er en ballade! Er litt overraskende men den bryter fint opp i de andre låtene da de er hardere og har ett helt annet mål. Litt merkelig å ha en såpass soft sang på en EP istedenfor et album, men den passer godt inn, og vokser for hver spilling.
Veldig godt fremført av alle medlemmene, dette kombinert med god produksjon og mixing. Sangene føltes noen ganger ørlite ufokuserte ut, noe som er vanlig for progmetal band i starten. Alt i alt en veldig bra første utgivelse som burde gi dem suksess i utlandet, og her hjemme på berget. Mer mer mer. Venter i spenning på debutalbumet, ikke bruk for mange år på det, please.
EPen slippes løs på verden 3 juni 2022.
Stor takk til Nightmare Lyre for hjelp til anmeldelsen.