Så er Norges desidert lengstlevende pønkeband tilbake med en utgivelse. Men fire egne utgivelser på tilsammen 43 år! er forsvinnende lite, så ethvert livstegn tas imot med glede og lettelse. Så også denne gang. Riktignok gjort noen få konserter også men er å håpe på litt mer aktivitet derifra nå fremover.
Singelen består av to låter som klokker inn på seks minutter og 7 sekunder. Den er utgitt av Pink Dirts frontmann, Atle Skift sitt selskap; Dirt Records, som alle deres utgivelser er på. Singelen finnes nå på de fleste strømmetjenester og på en lekker CDr singel.
Tittellåten, «Stakkars rike mann» er en klassisk Pink Dirt låt i en sound som vi kjenner igjen fra deres debutsingel. Den gang het det pønk med ø, og er definitivt i den tradisjonen (altså lenge før hardcore punk etc). Låten starter med en ensom gitar som setter standarden før resten av orkestret kommer galloperende inn. Til slutt kommer Skifts egenartede vokal til sin rett. En sarkastisk tekst om disse rike menn, som er fylt opp av selvmedlidenhet og klager på sin stakkars hverdag. En slags oppsummering av hovedpersonene i Exit TV serien. En låt som absolutt lar seg avspille flere ganger.«Min lille nattergal» åpner med ett regelrett Sex Pistols riff, og går deretter i en slags pønka ballade. En småmerkelig låt som er litt vanskelig å båssette. Ikke helt pønk, ikke helt utafor pønk spektret heller. Tar med en liten gitarsolo inni der som er Petter Baarli inspirert. Men er det lov å synge en kjærlighetssang og kalle det pønk? :-) Attpåtil blir Fezza Ellingsen takket på coveret for låttittelen! Der er i hvert fall ikke mye pønk. (Hippiebandet Høst hadde en låt som Ellingsen laget som het «Nattergalen» på albumet «Hardt mot hardt»)
Absolutt en singel som føyer seg inn i norsk pønktradisjon og burde appellere til flere enn den harde kjerne. Tar med en grei produksjonsjobb og ett meget fint cover så burde det meste være sagt. Løp og kjøp (eller strøm på din strømmetjeneste)