Never Mind The Gap er det andre albumet til den norsk-amerikanske duoen Negative Øhio. Her blandes det alt fra hodeknusende hard metal, industriell støy, frijazz-eksperimentering og hardcore gabber dance til en eklektisk og unik kombinasjon. Albumet utgis i dag 30. oktober; i tide til Halloween.
I likhet med deres første album består dette av 13 sanger. Albumet er fullstendig selvprodusert, og det vil også bli gitt ut av bandet selv på «alt» av strømmetjenester og på deres Bandcamp. Det blir også en fysisk utgivelse i form av en minnepenn i LP vinyl cover, med masse bonusmateriale på minnepennen og plakat i LP størrelse.
Tittelen og albumcoveret er så klart en parodi på diverse kjente albumomslag, men gjør også narr av konservativ britisk politikk, samt viser solidaritet til britiske transpersoner og de som er på autismespekteret. Albumcoveret er en blanding av feriebilder, komiske tegninger og virtuell vandalisme for å skape en kaotisk, morsom kollasj.Selv om dette ikke er et konseptalbum, så er likevel sangene satt sammen på en måte slik at det blir en rød tråd gjennom hele albumet. De er også mastret til å ha forskrekkelig høyt volum, siden sonisk aggresjon er en del av sounden deres. De vil rett og slett at det skal føles som om noen hiver en murstein rett i bihulene dine når du hører på det.
Negative Øhio ble dannet i 2016 av den amerikanske nintendocore-musikeren Gigakoops, og prog metal-produsent Nightmare Lyre fra Bodø. Målet med prosjektet er å eksperimentere med alle slags sjangere og lydbilder på nye og interessante måter. De bruker ofte kontraster; humoristiske tekster og sangtitler, mot komplekse komposisjoner og dype temaer.
De begynte å gi ut singler sent i 2018, noe som ledet opp til deres første albumet, “Metal is GirlyAnd Gay (And That’s Okay)”, i 2019. Siden da har de fortsatt å gi ut ny musikk regelmessig, med mange nye singler som leder opp til dette albumet. Over tid har de også utviklet sounden sin, med mer intrikate og gjennomførte komposisjoner.
De har samarbeidet med artister sånn som eksperimental-komponisten Strangerous. maleren May S., og med en av Norges første støy artister: nemlig NXP. Det første albumet deres ble spilt på RadiOrakel, en av verdens eldste feministiske radiostasjoner, som holder til på Blitz.
Begge medlemmene av prosjektet er skeive trans kvinner, noe som har inspirert dem til å skrive inn satiriske elementer om kjønn, seksualitet og politiske temaer i verkene deres. De liker også å holde seg forholdsvis anonym, og bruker derfor tegneseriefigurer til å representere seg selv.