AdrianCox og duoen Lys assia er tilbake igjen etter at de hadde reunion i
2018 etter nærmere 30 års stillhet med albumet «drøm rart, lillevenn», Det inneholdt intet mindre enn 30 korte instrumentaler i
grenselandet ambient/støy/elektronika. En klar videreutvikling av
uttrykket fra deres to tidligere album; «spor, snø» (1989) og
«serenade for blå gitar» (1990).
Årets
album heter «Lime, Prednisolon & Ding Ding Hao» og er kortet
ned til kun 29 musikkstykker fra A-Å. Her har Adrian Cox og Lys
assia utforske kombinasjonen av skjønnhet og støy innenfor det de
kaller kort
musikk.
Deres definisjon bygger på at låtene/komposisjonene er over i løpet
av +/- ett minutt. Kort tid etter starter neste låt. Noen ganger er
de for kort andre ganger passe lang, men alltid interessante nok til
en runde til.
Her
kombineres mye av det som er kjent fra Cox sitt musikalske univers
med litt småeksperimentel synth, som i korte utvalg grenser til
synthpop (ihvertfall for ett utrenet øre, sjangerfacisme er ett
minefelt av fallgruver) andre ganger svinger det i motsatt retning,
altså mer eksperimentelt. Dette er absolutt ett hørbart album som
følger fint opp deres comeback album. Likte du det vil du elske
dette, eller elsket du det vil du like dette.
Kanskje
ikke det som vil toppe VG listen noensinne, men absolutt verdt en
lytt for alle som liker god musikk. Blir låtene for korte har de av
hensyn til de som blir stresset av kort musikk sluppet EPen
«Quodlibet (more Lime, Prednisolon & Ding Ding Hao)» der syv av
sporene fra albumet presenteres i lengre versjoner.
«Lime,
Prednisolon & Ding Ding Hao» finner du på de fleste
strømmetjenester + at den gis ut på en promo-kassett i svært
begrenset opplag. Da er det bare å lytte og kose seg å håpe duoen
opptrer på en scene nært deg en gang i ikke alt for fjern framtid.