Oppsummering av fanzinehøsten

Denne høsten har virkelig fanzinene i Norge funnet veien tilbake til papiret. At det finnes nettfanziner og blogger i fleng burde være en kjent sak. Desto gledelig at også papirutgavene styrker sin posisjon etter noen år med litt fallende tendens. Får håpe at den nye tendensen følger på inn i nyåret.

I Tromsø har den råferske fanzinen Asfaltparasitta rukket å gi ut intet mindre enn to utgaver i løpet av høsten (begge i A4). Vi snakker her om en pønkfanzine som tar opp klipp og lim estetikken som disse hadde i stor grad på slutten av 1970-tallet og noen år inn på 1980-tallet.

Innholdet var preget av dette da det var lite plass til skrift, som varierte fra håndskrift til maskin. Ett unntak var i #1 som hadde en lengre analyse av Kjøtt, deres utgivelser og forskjellene mellom deres to låtskrivere Helge Gaarder og Michael Krohn, Denne var maskinskrevet i en spalte. Ellers fulgte #2 opp der #1 slapp. Begge var/er gratis.

Gratis er også Tromsøfanzinen Cat Collective som er en meget forseggjort fanzine, i proff flerfarget trykk som kom med sitt #3 i år i Oktober. Dette er en feministisk A5 zine som ville fremheve kvinner i musikkbransjen, både som utøver og alle de som utgjør maskineriet som får bransjen til å fungere i hverdagen. I tillegg tok de avstikkere inn i andre kunstneriske retninger. Utgiverne bak Cat Collective er en gruppe personer som i lederen på første utgave, June 2018, forteller at de er en «...group of engaged women in the cultural scene. In addition of bringing creative women together, the volunteers are constantly planing and arranging cultural events.».

Kollektivet kom sammen i en felles frustrasjon over at det var for få kvinner i alle deler av kulturbransjen. Det er noe de håper å bidra til vil bli en endring på med denne fanzinen og alle de andre aktivitetene de bedriver. Zinen er engelskspråklig og i likhet med Asfaltparasitta, ble den både trykt på papir og samtidig publisert som web fanzine. Alle publisert lik både på papir og digitalt. CC ble skrevet på maskin i en variasjon fra en til to spalter, rikelig med illustrasjoner og fotosider. 12. desember 2018 fikk Cat Collective årets likestillingspris fra Tromsø kommune! Vi gratulerer.

Goldies er velkjent for lesere av Musikk fra Norge. I lederen i julenummeret som kom tett før juleaften, er lederen byttet ut med anmeldelsen av #48 i fra denne bloggen. Det er jo artig at velfortjent skryt blir verdsatt.

I tillegg til de vanlige spaltene med auksjonsnytt og Auduns syngeharem osv. får man historien om Fox Records, Ingvar Wahlberg og en kritisk og meget bra anmeldelse av boken Rare Record Price Guide 2020 med en innbakt Top Ten liste av faktafeil. Som alltid en zine for alle over middels interesserte vinyljunkier der ute. Kommer ut med nytt nummer hvert kvartal i A5 og gjennomført svart/hvitt trykk. 

Den andre oppadgående platesamlerefanzinen i Norge er Platesamleren. Den kommer en gang i året (de siste årene) og er en liten murstein (A5) i proff flerfarget trykk, nå på hele 132 sider. Dette er virkelig en fryd å både se i og lese. Grundige artikler og hovedsaklig Skandinaviske singel og EP  diskografier. Denne gang på artister som The Supremes (inkl Diana Ross solo), Sonny & Cher (inkl Cher solo), og større geografisk nedslagsfelt på Humble Pie og Downliners Sect. I tillegg saker på The Beach Boys, bootlegs, The Hollies, nyheter og inngående index over hovedartiklene i alle utgavene av Platesamleren til nå. Som sagt proff trykk som koster, og dermed er nå prisen 130,- kr. Altså ca 1 kr på side, men garantert verdt prisen. Litt mer hvis du bestiller igjennom posten.

Så tett opp i julen at de fleste som abonnerer på Helvete Magazine ikke fikk Desember nummeret før i romjula. Uansett vel verdt ventingen (er en stund siden forrige nummer). Er som sedvanlig en del intervjuer her (Fierce Justice, Decipher, Cancel, Sons Of Alpha Centauri, Invoker, Skies Turn Black og An Endless Path.) men mest av alt festival reportasjer. Ett uhorvelig antall band blir omtalt. Alt fra verdensartister til lokale band stort sett bare vennegjengen vet at de eksisterer. 

Helvete er nå en av de lengstlevende metalfanzinene i Norge, med en dekning av alt fra soft metal fra Da Vinci til Nazareth til brutal death og black metal. En klar overvekt av de mer hardere metalsjangerne kanskje? I allefall åpner det med Infernofestivalen og sveiper over en rekke andre Norske og internasjonale festivaler, med en rekke unike bilder (også noen rene bildesider). Som vanlig proff trykk og layout, med fargetrykk på omslagsarket og svart/hvit trykk inni. 

#16 av Kaffi fanzine er på 24 fargerike A5 sider og kom ut i 100 nummererte eksemplarer. Står juli 2018 på forsiden men kom ut i september 2018. Koster som vanlig 60,- kr eller trade (altså bytting). Kom også i en limited edition utgave inkludert A4 print, Ken the kylling tegneserie og hjemmelaget Ken the kylling badge til 90,- kroner. Denne utgaven inneholder blant annet saker om Årabrot, fanzine-, plate-, kassett- og bok-anmeldelser, intervjuer med John Merz, Christian R.S. Nistad og Edgar G. Bachel.

Som vanlig klipt, limt og satt sammen i en umiskjennelig stil som er unik for Kaffi. Dets utgiver Martin Mentzoni har gitt ut en rekke andre fanziner også, samt spilt i band, kjentmann i skatemiljøet og svært opptatt av tattoo, noe som også skinner igjennom her og der i hans høyst personlige betraktninger. Alt sammen tråklet sammen med en rød tråd, en svært sterk hang til kaffe.  #17 kom ut 22 desember!!! 

Til slutt kan man anbefale alle å sjekke ut Torggata blad, som nettopp kom med #2 som hadde minimalt med musikkrelatert stoff og dermed egentlig faller utenfor denne bloggens nedslagsfelt, men nevner den da den fortjener din oppmerksomhet.