Etter flere bøker
om musikkfestivaler i Norge står nå kanskje den viktigste av dem
alle, Kalvøya for tur. Festivalen som ble startet i 1971 (forøvrig
samme året som Roskilde festivalen) og hadde sine røtter tilbake i
en viseklubb og ble alle festivalers mor i norsk sammenheng. Her får
man historiene samlet på ett brett med både oppturer og nedturer.
Ærlig og brutalt slik som virkeligheten ofte er.
Riktignok var det
andre festivaler før dem, og da hovedsaklig jazzfestivaler, men
Kalvøya favnet bredere og ble på mange måter Norges svar på
Woodstock. En festival som favnet bredt. En festival som i løpet av
få år var på «alles lepper». En festival som den dag i dag, over
20 år senere omtales med en egen klang i stemmen fra de som var så
heldige å få lov å oppleve den en eller flere ganger.
Selvsagt var ikke
ferden uten skjær i sjøen. Sterke personligheter har ført til dype
personlige konflikter blant de tre hovedpersonene. Det omtales
allerede i forordet, hvor forfatter Leif Gjerstad klargjør for
prosessen med hvordan å oppnå tillit mellom de tre og andre
sentrale skikkelser igjennom 26 års festivaldrift. Deretter å
sjekke og grave i opplysningene og finne fram til en historie som er
nærmest mulig en objektiv sannhet. Noen ganger har han bragt til
torgs de forskjellige historiene andre ganger skjært igjennom, men
alltid men en respekt for intervjuobjektene og deres
virkelighetsoppfatning. Respekt er absolutt en rød tråd i denne
boken og respekt fortjener de alle sammen.
Respekt for
historiens gang er det absolutt også. Den starter med viseklubben
Hades og avsluttes på etterfest med Nick Cave. Dvs. etterord om
spede forsøk på å gjenopplive festivalen, noe som misslyktes hører
selvsagt med. Innimellom her får vi for hvert år festivalplakaten,
anekdoter, små intervjudrypp og hovedpersonenes syn
på saker og ting. Tilsammen blir dette en svært leservennlig bok,
som burde være pensum for alle som har laget festival og ikke minst
de som vil gjøre det.
Dette er også en
bok om norsk musikks utvikling fra tidlig 1970-tall til tett over
midten av 1990-tallet. Her får man presentert visebølgen i Norge,
rockens oppstandelse og fra andre festival av i 1972, internasjonale
stjerner. Her får man en unik historisk reise fra år til år. Dette
er en bok som man bare må ta seg tid til å lese fra perm til perm
for det skal godt gjøres å legge den fra seg hvis man først har
begynt. Dette er en bok om norsk musikk fra Jan Garbarek til a-ha, via Veslefrikk og Dumdum Boys. De har alle gjort sine konserter ute på Kalvøya.
Det er bare å gi
alt av tomler opp i været og anbefale boken på det varmeste. For
Kalvøya var så mye mer enn bare en musikkfestival. De var et
kulturelt fyrtårn som man drar veksler på den dag i dag.