fredag, august 26, 2016

Mattis Kleppen & Resjemheia - El Bokko (album anm.)

Her har an med ett utrolig vakkert album som tar opp og redefinerer hva norsk folkemusikk er i det herrens år 2016. Det er like mye tradisjon som ytre påvirkninger, men mest av alt øre fryd.

Musikken er instrumental. Den er litt vanskelig å sette i bås da inspirasjonskildene er mange og blir brukt flittig og gjerne spilt opp mot hverandre i intrikate vendinger. En rød tråd ligger i bunn i form av folkemusikken, snarere som den sterkeste inspirasjonen, men dette er ikke en tradisjonell Heilo utgivelse. Langt der ifra. Selv om det er mye jazzete improtendenser her og der ville den nok ikke gå rett hjem hos det jevne jazzpublikummet. Det er progtendenser her og der også, i gata til der bassisten i Primus bor, men dette albumet er for åpent og behersket til at den fansen ville umiddelbart legge sin elsk på det. Begrepet med å falle mellom alle stoler har virkelig fått et soundtrack med denne utgivelsen.

I det hele tatt er vel det store kjennetegnet at dette albumet bobler over av kreativitet i en kontrollert utgave. Det blir musikk som tar opp i seg tanker, ideer og impulser fra mange musikalske landskaper. Etterpå smeltes de sammen til 11 vakre, skjøre komposisjoner som varierer fra det åpne og innbydende til mer robust og innadvente tendenser. Med seg for å sette prikken over ien har han med seg folk som Per Borten (Spidergawd mm), Kenneth Kapstad (Motorpsycho mm), Ottar Kåsa og Kristoffer Lo (Highasakite mm). Folk som vet å forsterke lydbildet og gjør det til gangs. Resultatet er knallsterke melodier, solide arrangementer, klokkeklar produksjon og nydelig innpakning. Det er som et forsterket kinderegg som bare gir og gir.

Det har blitt nevnt til det kjedsommelige men må sies igjen, Crispin Glover sine utgivelser har bestandig noen outstanding (på godt norsk) innpakninger. Så også denne der man får en slags 3D effekt av at det er masse striper å plastcovret den ligger i og når man drar ut selve coveret oppstår det en bizzare effekt. «Give me the gimmix» som John Cooper Clarke sang i sin tid, og det får man virkelig gang på gang med dette selskapets utgivelser. Nok om det. Det er som alltid musikken som er det viktigste, men det skader jo aldri å få en positiv opplevelse før man hører på innholdet. Og lytte til dette albumet anbefales hermed på det sterkeste og da i en minimumsdose på tre ganger så det får gro i hodet ditt og gjøre seg stor og virkningsfullt.  

"El Bokko" er utgitt på 180 grams vinyl i 300 eksemplarer. CD kopi er vedlagt alle.