Så er trøndernes
fremste countryrockband tilbake med nytt album. Different Stars er
ett kort, men markant steg mot 60-talls rocken i en Byrds tradisjon.
Vakkert og velspilt og med solid låtmateriale som alltid. Bandet er
i utvikling, og det er svært viktig for å komme frem til nye
løsninger innen det velkjente formularet som er Sugarfoot. De våger
å trå nye stier og gjerne tråkke opp noen nye selv også.
Det er de nydelige
arrangeringene som først fenger øret når man setter på albumet,
deretter på 3 og 4 avspilling gror låtenes særegenheter seg større
og større. Albumet modnes og countryinfluensene som var så
iørefallende forsvinner mer og mer og albumet står mer og mer fram
som et rocka album som nok vil havne høyt på de fleste lister når
året skal oppsummeres i årets beste album. Men fortvil ikke, dette
er ett Sugarfoot album med store bokstaver og velkjente klanger.
For de som er
opptatt av lyden så er den klokkeklar og det trengs når man har med
så mange instrumenter. Det som for enkelte kan fort ende i grøt
(ingen nevnt, ingen glemt) er her som om lytteren står midt i
studioet og hører hver enkelt instrument og vokalen som glir inn i
lydbildet som den naturligste ting i verden. Det er rett en utsøkt
glede å få høre på slike velproduserte album.
Selv om kanskje
dette er deres mest rocka album har de fått inn noen mer
countryaktige låter. «Separate Ways» på starten av side B (på
LPen) er en slik låt. Kunne vært en Kriss Kristofferson låt i hans
mer rocka øyeblikk eller kanskje Neil Young i hans mer country
hjørner. Uansett knallsterkt låtmateriale er bærebjelken i
Different Stars og det skinner igjennom, i tillegg til at orkestret
selv er ett stjernelag av musikere som formidler sine komposisjoner
med en glød og innlevelse som smitter fra rillene og langt ned i
ryggmargen.
De 20 første eksene
av dette albumet hadde vedlagt signert foto og er forlengst utsolgt,
men albumet uten fotoet er fortsatt for salg fra Crispin Clover Records. Vel verdt hver eneste krone.
