Det er bare å bøye
seg i støvet og anerkjenne Trondheim som Norges rockehovedstad og dette albumet vil du ikke leve uten. Her er
Spidergawd i rånerock hjørnet og svir av noen perler av noen låter
som funker som bare f.
Med tre album i
løpet av like mange år er det ingenting å klage over når det
gjelder produktiviteten til disse karene som til vanlig spiller i
Motorpsycho, Hopalong Knut og The Moving Oos. Her er de fortsatt i
sitt ess, men i en mer rendyrket rolle som et band som rendyrker
rånerocken fra 1970-tallet med full kraft og soloer med mening.
Referansene til alt fra Ted Nuget og Black Sabbath til tidlig ZZ Top
og sen MC 5, gir en viss pekepinn på hva man får på III. Stå på
rock´n´roll som man sa i gamle dager. Når det er sagt så
er dette så absolutt ikke noe retroband som stjeler ideer eller
planker andres låter. Låtene på dette albumet står ene og alene i
Spidergawds ånd og fremføring. Er litt vanskelig å sette fingeren
på hva signaturen er, men den er der. Når man hører låtene så
hører man at det er Spidergawd uten tvil.
III åpner med den
knallsterke låten «No Man´s Land». En låt man som musiker
drømmer om å gjøre, og som de har gjort til gangs. Man er
øyeblikkelig i bandets musikalske landskap og man kommer inn i et
landskap av tunge gitarriff som topper en vegg av lyd fra
rytmeseksjonen, med en smådesperat vokal som setter prikken over
ien. Intensiteten smitter over på lytteren uten tvil.
Dette draget har de
på hele albumet, selv om intensiteten er litt fraværende på ett
par låter midt i albumet, men så tar de bånntenning igjen på den
siste låten (som er delt opp i tre sekvenser). «Lighthouse» åpner
snerten og lekent og vokser derfra og ut til plata er ferdig. Det tar
ikke lang tid før de viser hva de er god for som musikere og
komponister. Låten svever i vei og forandrer seg fra en poprockete
åpning til en progaktig sekvens som igjen svinger over i noe som kan
ligne på en rolig utgave av Shining som igjen går over i.... du
skjønner tegninga. Et overflodshorn av ideer puttet inn i en nesten
kvarter lang låt. Med ett er de litt mindre intense låtene glemt og
man avslutter som man startet, i en uendelig god følelse av å fått
øre for the next big thing.
For de som ennå
ikke har fått med seg de tre første albumene til Spidergawd er det
samtidig gitt ut en CD boks der de tre albumene deres ligger i, i lag
med to hefter. Det ene med den umiskjennelige kunsten som preger
omslagene til bandet. Det andre med personlige kommentarer fra Per Borten på hver låt fra alle albumene. Er nesten fristet til å
påstå at selv en vinylfanatiker må ha denne boksen i tillegg til
LPene. Den er selvsagt så gjennomført vakker som alt annet som kommer fra Crimson Glover Records.
På selskapets sider kan man kjøpe limited edition utgaven av LPen (1000 ex med poster og spesial plastcover) i lag med boksen til rabattpris. Der kan man også kjøpe disse separat også i tillegg til vanlig LP utgave uten plakat og spesial plastcover. Begge LP utgavene er inkl CD.
Det er mulig å oppleve dem live ut februar på følgende steder;
Det er mulig å oppleve dem live ut februar på følgende steder;
11/03 Hamar, Gregers
12/03 Trondheim,
Byscenen
13/02 Amsterdam
(NL), Bitterzoet
14/02 Antwerpen
(BE), Het Bos
15/02 Bremen (DE),
Tower
16/02 Groningen
(NL), Vera
17/02 Köln (DE),
Gebäude 9
18/02 Wiesbaden
(DE), Schlachthof
19/02 Solothurn
(CH), Kotmehl
20/02 Milano (IT),
LoFi
21/02 Zürich (CH),
Tab
23/02 Stuttgart
(DE), Zwölf Zehn
24/02 Salzburg (AT),
Shakespear
25/02 München (DE),
Strom
26/02 Dresden (DE),
Beanpole
27/02 Hannover (DE),
Glocksee
28/02 Hamburg (DE),
Hafenklang
