En
vegg av lyd som trenger seg inn i hodet ditt er det som møter deg på
EPen. Referanser som Swans, Einstürzende neubauten og Young Gods
popper opp, men passer ikke helt inn. Uansett det gir en pekepinn på
hvilken retning i det musikalske landskapet vi snakker om her. Første
låten er mektig og krever sin lytter. Her gis det ikke ved dørene
og vil du inn i Signal sitt musikalske univers må man belage seg på
at her møter man ikke minste motstands vei.
Det
er mørkt og dystert noe man for alvor får føle på fra andre låt
som er roligere i sin oppbygging men ikke mindre mektig. Men litt mer
eksperimenterende i sin ytre form. Nesten drømmende. Dette blir
fulgt opp på tredje låten som er nesten 12 minutter lang og gir
assosiasjoner til Faust når de er på sitt mørkeste.
Platen
avsluttes nesten like hardt som den begynner med et tema som Young
Gods ville ha kværnet mye lengre enn de 4 minuttene og 39 sekundene
Signal/// bruker på å fremvise hva som bor i dem. Rytmisk vakkert
med ett teppe av lyd oppå som viser noe av potensialet i låten.
Denne
instrumental EPen er en åpenbaring i sin kompromissløshet, men
samtidig er den inviterende for de som lar seg suge inn i lydbildet.
Dette er ikke musikk for den jevne VGliste lytteren, men en perle for
de av oss som elsker musikk bortenfor VGlisten og i retning av
rytmisk kontrollert rock med eksperimentelle tilsnitt. Dette er en
kommende klassiker, definitivt. Løp å kjøp.
Her er en smakebit fra EPen;
