Oslo
kvartetten Moon Relay er nå ute med sitt debutalbum, etter å ha
gitt ut en limitert tolv tommers EP/mini album i fjor.
Da som nå er de å fisker vilt i
et postpunk landskap regjert av This Heat, Glenn Branca, Colin Newman
rundt «ProvisionallyEntitled The Singing Fish» og dets like. Innimellom viser de at de
har røtter bortenfor disse og viser fram veien
til
Young Marble Giants også.
Det vakkert på en skjør og åpen måte med mye luft i lydbildet.
Gitarer som skjærer vei
og åpner for inntrykk og uttrykk som mixer tidlig Wire med
Tuxedomoon.
I
det hele tatt er dette albumet svært velkommen for alle oss som ikke
får nok av den såkalte postpunkens mer minimalistisk orienterte
eksperimentallister
fra første halvdel av 1980-tallet. Endelig er det noen som
viderefører disse røttene med en glød, vittighet og innsats som
man ikke har opplevd for ofte. Dette albumet er blottet for vokal og
lar musikken tale sitt eget språk.
Kommunikasjonen
ut til publikum er minimalt. Dette er «lik oss eller ikke,
vi gjør vår ting uansett.» Låttitler som ////////L og
::……-_-_//#1 er representativ for alle titlene. Ikke alt for mye
å tolke ut av dem. Lyden er så skarp at man kan kutte hårstrå med
den. Meget dyktig håndverk er innpakningen også som står til det
musikalske innholdet. Dette er et sånt album det er svært vanskelig
å ikke spille bare en gang til.....og en til gang deretter. Det gror
og gror og viser lytteren hva lydkunst kan være i sine vakreste
arkitektoniske utforminger.
Albumet
er kommet ut på gjennomsiktig vinyl, CD og kassett.
