For alle de som synes Darkthrone,
Mayhem og de mer ekstrem metal bandene blir for harde og rå, da
burde Wellfear være ett fullgodt alternativ. De kombinerer metalen
sin med drøssevis av metal riff, flotte vokal arrangementer og høres
ut som om krysning av en spinn off fra Allfader og Satyricon med litt
Green Day over seg.
Dette er sikkert og godt håndtverk og
utført med svennebrevet trygt plassert på innerlomma. Her får du
dobble stortrommer, gitarsoloer og vokal langt fremme i lydbildet. Du
får en tidvis svært strømlinjeformet metal som gjør seg utmerket
i bilstereoen på full måkking og med vinduene nede. Samtidig popper
temaer innimellom taktslagene til rytmeseksjonen fram og kryddrer
lydbildet mer enn nok til å holde på interessen til lytteren. I det
hele tatt svært så overbevisende håndtverk dette her.
De har også vært flinke til å bryte
sounden opp med korte temaer som lar veggen av lyd åpne seg litt opp
innimellom, noe som gjør at låtene får lov til å gro i ett
hundredels sekund før øset trykkes inn i øregangen igjen. Det hele
avsluttes med albumets rosin i pølsen, «Monster Of Eden». Hardt
som stål som brytes ned til vakkert gitarspill og bryter ut igjen
som en vulkan av progtendenser i metalen deres. Denne burde de slippe
som neste singel. Første låt og første singel kan du høre (og se)
under her.
