På tampen av fjoråret fikk Bodøduoen
Pathos ut sitt debutalbum «Drømmeseglar». Her har de tonesatt 12
utvalgte dikt av den nordnorske forfatteren Helge Stangnes. Ett rolig
og vakkert album som passer utmerket i disse nyttårstider.
Det første som slår en er at dette er
åpent i lydbildet, på grensen til minimalistisk på enkelte låter.
Her skjules ingenting. I sentrum for musikken finner man Paro Nina Lyngmo sin klokkeklare vokal (mezzosopran). Den
er på mange måter selve signaturen til duoen. I bakgrunnen finner
man hjernen bak musikken og arrangementene; Thomas Sivertsen.
Sistnevnte er en ringrev i Bodøs rockemiljø siden han dukket opp
der på 1970-tallet en gang. Men aldri har vel han vært lengre vekk
fra sine rockerøtter enn dette.
Vi snakker her definitivt om en
revitalisering av den forlengst avdøde visebølgen. Ja det finnes
ennå visesangere og takk for det, men bølgen har forlengst
strandet. Her tas opp igjen en tradisjon med tildels klassisk
inspirasjon i arrangeringen og ikke minst i vokalarbeidet. Dette får
tankene til en artist som Tone Ringen. Denne blandingen er ikke mye
utprøvd her i landet, men her kommer duoen med ett forsøk som det virkelig bærer
håp om at de fortsetter med.
Tekstene er som skrevet hentet fra dikt
av Helge Stangnes og erindrer om tider som har vært og håp som
kanskje brast. Ikke noe frem fra glemselen, men heller lettere
betraktninger som absolutt kan ha sitt og si også i dagens hektiske
samfunn hvor gårsdagen gjerne er glemt før sola har fått gått
ned. Dette albumet vil bli husket langt inn i det nye året og
forhåpentligvis fornyer duoen lytterne med ett nytt album om ikke
alt for lenge.
