ENDELIG! Etter tre år og låter som
har kommet og forsvunnet igjen og ikke minst rykter om at nå, nå
kommer det, er det endelig klart. Norge har mange kultband som lager
vakker musikk, men av alle disse er I Love Wyona en av de vakreste.
Med sitt akustisk pregete lydbilde, som
utfylles elektrisk, viser de at det går ann å lage nyskapende
musikk på nedtråkkete stier. De finner ikke opp kruttet på nytt
men dette er kruttsterkt materiale. Det er en befrielse å høre
disse verkene på dette albumet. Låter som er flikket og støpt inn
i en form som gjør dem umiddelbart tiltrekkende og samtidig har
detaljer og er arrangert slik at man føler man oppdager noe nytt
selv etter noen slitesterke ekstrarunder på platetalerkenen (kommer
CD med vinyl utgaven for de som måtte ha behov for slikt).
Tidvis høres de ut som en nedstrippet
utgave av Sonic Youth, andre ganger er det noe Joni Mitchel aktig
over musikken deres og hele tiden høres de ut kun som seg selv.
Slikt vitner om talent, dyktighet og ett sluttprodukt i
verdensklasse. Dette er en plate som musikere vil lytte til og finne
inspirasjon i og musikkfanatikere vil trykke til sitt bryst. Dette er
også en plate som burde fått spilletid 24/7 i radio, men tipper den
aldri blir å høre der. Til det er den for kompromissløs (og takk
for det), men likefullt en plate som kan roe nervene på enhver med
øynene godt gjenlukket og ørene vidåpne.
Musikken er vanskelig å båssette, og
dermed vet du at den er sjangeroverskridende. Platen er som alle
utgivelser på Crispin Glover en fryd for øyet. I tillegg kommer
plater på blannk vinyl, i 180 grams pressing. Ingenting er det spart
på øyensynlig og både øre og øyne har fått en klar utfordrer
til årets album 2012. Gjør deg selv en tjeneste til jul, kjøp
denne til deg selv (og til venner som liker god musikk). Kan helt
sikkert kjøpes på Blæst i Trondheim førstkommende fredag når det
er releasekonsert.
