Instrumental postpunk med tittler som
får tankene til noe Biosphere eller Babij Jar kunne ha brukt. Høres
ut som et prosjekt som enten oppfyller forventningene om S i musikk
og fysikk, eller strykkarakterer.
Caves of Steel står med en sterk S i
alle fag etter sitt debutalbum er utgitt på flunkende fin
gjennomsiktig hvit vinyl. Albumet avspilles på 45 rpm og er utgitt
av Doognad Records. Sånn data til side og la analysen begynne.
Musikken kan nok karakteriseres som
postpunk, men denne kvartetten fra Oslo er mye mer enn det. De skaper
lydbilder ut fra ett klassisk rockeoppsett med de begrensninger og
muligheter det gir. Samtid er de flinke å utnytte arrangeringens
mange ganger litt bortgjemte kunst, til å gi låtene ekstra
tiltrekkingskraft. Således ligger de opp mot noe Babij jar kunne ha gjort i ett behersket øyeblikk, og med stemninger som er langt fra det Biosphere skaper, men likefullt er det noe likt der. Kan det være følelsen av store åpne landskaper fritt for menneskelige inngrep?
Komposisjonene tar lytteren med fra første riff
til siste tone svinner hen. Låtene er rolige og behersket men basert
på en innebygd kraft. Ett vakkert og kraftfullt uttrykk som kommer i
bølger slik som lavaen strømmer ut av fjellet.
Kvartettens album er smakfullt
innpakket i en neddempet innpakking som står i stil med
det musikalske uttrykket. Dette burde appellere til mørketidsrockere
og avant gardister med søken etter ståsteder i rocken. At bandet
drar på en Kina turne i oktober vitner om at de har
klart å skille seg ut å markere seg også internasjonalt. Bandet
satser da også på å etablere seg i verdens største marked
(utlandet) uten at hjemlige konsertjobber blir forkastet. Å oppleve
disse live er nok ett sterkt møte, så også på vinyl. Første konsertmulighet er 27 september på Last Train i Oslo.
