Så etter over 28 års eksistens kommer
duoens tredje album (og første studio album). Mye har skjedd siden
starten men noe er det samme, en trang til å skape litt orden i
kaoset og da i en musikalsk vending vel og merke.
Psykisk tortur startet opp som et
akustisk duo prosjekt for metal mot metal og litt knust glass og grus
i sementblander og har utviklet seg derfra hele tiden. Umerkelig for
den som ikke hører etter, men med stormskritt for de som har
fordypet seg i prosjektet. På deres forrige album (hvor de en kort
stund var en trio) kunne man ane hva som var emning, nå har monstret
slått ut i full blomst.

På denne platen tar virkelig duoen ut
potensialet og viser at det står meget godt til i improvisasjons
støyens ytterkant. Dette burde passe godt inn på all verdens
festivaler for musikk solid plantet utenfor VG listen, men innenfor
rekkevidde. Det er tidvis monotont som Sunn O)))) og hardt som
Jazkamer og andre ganger viser de sprekker i muren og lar lytteren
bli med inn i deres musikalske kaos. Hvem sa at ikke kaos kan være
vakkert? Den personen har ikke hørt dette albumet som er noe av det
bedre som har vært gjort innen støysjangeren i Norge, og helt klart
vil berge seg utmerket i internasjonal sammenheng også.
Anbefales kun til de med vidåpent
sinn, eller de som vil skremme vettet av svigermor eller naboen. Alle
andre bør styre godt unna. Dette er musikk for spesielt interesserte
og de bør definitivt sjekke ut dette albumet. Dette kan fort bli en
klassiker ogsnart er den tigjengelig på vinyl på ett tysk selskap, No Pop for No People (vi kommer selvsagt tilbake med informasjon når det skjer). I mellomtiden kjøp CD-R utgaven.Og er du ikke overbevist kan du høre to av låtene på albumet her og her.