To låter hver fra disse to
Trondheimsbaserte bandene. Begge har ute flere utgivelser og her er
de med nytt materiale. Nok en gang viser Trondheim seg fram som kanskje det mest spennende musikkmiljøet i Norge for tiden.
Dog & Sky er først ute med to
låter i krysningspunktet Lydia Lunch gjenåpner sin No Wave periode
med fynd og klem og ikke minst med koring av selveste Svartlamon hardkor. Ikke akkurat allsangpønk slik vi er vant til det og det er
styrken i de to låtene. Det er gjenkjennelig, det oppfordrer til å
synge med og det er samtidig minimalt på en bråkete måte.
Selvmotsigende og tiltrekkende i all sin vellyd. Spesielt første
låten er det, mens "Peter Pan" er mer tradisjonell 77 pønk
med litt ekstra arrangering.
Til tross for dype røtter og ditto
datering så låter dette svært så forfriskende, ikke minst fordi
vokalist Matt Burt sin snakkesynging knuser mimregenene og tilfører
låtene en vokal fylt av forførende innlevelse. Rett i bakevja
ligger en rytmeseksjon så stødig som fjell og et kor og et gitarøs
som fullfører låtene. Spesielt "Peter Pan" burde vært
obligatorisk for alle rock relaterte DJer herfra til evigheten.
Stilskiftet er brutalt til YourHeadlights Are On som med sitt elektroniske pop lydbilde i
utgangspunktet virker litt sukkersøtt, mye på grunn av vokalen. Men
lar man bandet få en sjans og man lar hjernen grave seg under
fordommer og førsteinntrykk åpner det seg ett nytt univers av
lydsammensettninger som klart setter sine føringer til tidligere
tiders syntheksperimenteringer i postpunkens tegn, men først og
fremst til nyere seriøs pop i gata der Bendik og Kråkesølv bor.
Spesielt deres andre låt er mindre elektronisk og mer tradisjonelt
oppbygd rundt gitar/rytmeseksjon. Felles er deres magiske evner til å
vokse seg fast i nynnestadiet.
Låtene er nydelig arrangerte og
avslører nye detaljer for hver avspilling og dermed gror låtene for
hver lytt og man kan lett bli irritert på seg selv for å ikke å
tatt dypdykk i bandets musikalske univers lenge før deres
avskjedsutgivelse (er utvidet med vokalist/lydkunstner MariannaSangita Angeletaki Røe og bandet heter nå Broen). Det er bare å
håpe at de viderebringer magien i låtene og gitarbruken i "Litte
Earth.." er jo en perfekt overgang til nytt navn og
forhåpentligvis sterkere bruk av lydkunst i deres musikk. Det
fungerte meget bra her.
Platen kommer på 10" vinyl i et
begrenset opplag av 300 eksemplarer. Layout og design er som alltid
på Crispin Clover Records sine utgivelser, en opplevelse i seg selv.
Ikke rart de har fått internasjonale priser for sine innpakninger. I
Norge er det vel bare Rune grammofon som kan sies å ha like bevist
forhold til hva øyet skal begjære mens ørene får sitt.
Konklusjon; pliktkjøp, uten fnugg av tvil. Dette er musikk alle
musikkelskere med respekt for seg selv burde ha i sin samling, og
spille ofte.... En klassiker er født.
