På Babe Gone Wild er norsk byttet ut

Etter en Joan Jett verdig knallåpning roes det ned med synthbasert rock for så igjen å slippe til en låt som er mer akustisk preget. Låtene er ikke dårlige, men de er litt for mye litt her og litt der. De gjør at albumet spriker for mye. Det kan fungere tildels, men en ikke her.
For fans av Betty er albumet obligatorisk men jeg er redd hun ikke får så mange nye fans av dette. Det er synd for dama er en av norsk rocks mest knalltøffe damer, og gudene skal vite at det er alt for få av dem. Hvis Betty fortsetter i de mer rocka låtenes kjølvann er det bare å glede seg til neste album.